Wikipedia-diskusjon:Stilmanual/Biografier/Eksempelartikkel kongelig
Infobokser
[rediger kilde]{{Infoboks monark}}
Er vi fornøyd med innholdet og plasseringen av disse? –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 10:50 (CEST)
- Personlig liker jeg dem og de er enkle å benytte. Kunne det være en ide at vi har èn i stedet for to? Anne-Sophie Ofrim 29. jul 2010 kl. 15:17 (CEST)
- Det ser ikke ut til at det er store forskjellen på de to. Jeg tenker meg at dersom vi la inn «regjeringstid» som valgfritt parameter i infoboks kongelig, i tillegg til forgjenger og etterfølger, hadde det vært mulig å bruke den, også for monarken, og det ville ikke vært nødvendig å skille mellom de to malene. Dette ville også gjort det lettere, siden det da bare ville vært én mal å forholde seg til. V85 2. aug 2010 kl. 21:49 (CEST)
Vi har også navigasjonsmaler som {{Kongefamilien}} for den norske kongefamilien og {{Den britiske kongefamilien}}. Finnes det flere? Den norske er plassert i bunnen, den britiske til høyre. Jeg synes også den britiske burde gå til bunnen av artiklene, slik at det frigjøres plass til infoboks og bilde i høyremargen. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 11:09 (CEST)
- Etterhvert som vi får flere slike kongelige navigasjonsmaler, bør disse samles i en egen kategori for kongelige maler. Personlig er for at disse malene plasseres i bunnen av artiklene, slik som {{Kongefamilien}}. Vi bør da spørre oss selv hvem som fortjener å være i slike navigasjonsmaler, mitt inntrykk er at det er regjerende monark, dennes ektefelle og søsken, og monarkens etterkommere. For meg virker det som en grei mengde mennesker. Hva gjør vi når en monark dør? Når det er Håkon som er konge, vil det være feil å ta med Ragnhild og Astrid (i henhold til regelen allerede skissert), samtidig jo heller ikke Harald og Sonja lengre være med i navigasjonsmalen. Skal man da opprette en ny navigasjonsmal over kongefamilien for hver monark? V85 2. aug 2010 kl. 21:49 (CEST)
- Hmm. Jeg vil tro at malen er for den til enhver tid aktuelle kongefamilie og at den må oppdateres med dødsfall og fødsler. Men hvor mange som skal være med tror jeg det kanskje kommer litt an på og må avgjøres fra land til land til enhver tid. I noen tilfeller kan eldre medlemmer av en kongefamilie være viktige, som dronningmoren i Storbritannia og enkedronningen i Danmark, for å ta et par uaktuelle eksempler. I Sverige vil jeg si at Lilian fortsatt er relevant. (Og så har vi Abdullah av Saudi-Arabia med fire ektefeller, seks sønner og femten døtre...) –Ordensherre 2. aug 2010 kl. 22:15 (CEST)
- Det er et par til «navigasjonsbokser» som jeg fant: {{Huset Windsor}}, {{Huset Tudor}} og {{HusetKaradjordjevic}}. Den første ser jeg ikke helt nytten av, f.eks. i en artikkel som Dronning Elisabeth II, der den bare gjengir informasjon vi allerede har i {{Den britiske kongefamilien}}.
- Jeg forstår at noen kan ha innsigelser mot å legge slike navigasjonsmaler på bunnen, hvis vi igjen tar Dronning Elisabeth II har hun allerede to temmelig store maler i bunnen av sin artikkel, å legge til enda en kan bli litt klattete. Personlig synes jeg dog det er den beste løsningen; vi kan heller la malene være kollapsbare.
- Jeg tror vi må slanke {{Den britiske kongefamilien}}: Noen av de som nevnes er litt for perifære slektninger til at det kan rettferdiggjøres at de er med. En viss mengde skjønn fra situasjon til situasjon hører selvsagt med, som i tilfellet Abdullah, men noen retningslinjer bør det være mulig å lage.
- Jeg er noe uenig med deg i at malen bare skal oppdateres ettersom folk dør. {{Kongefamilien}} er f.eks. ikke tatt med i artikkelen om Haakon VII, fordi dens kontemporære innhold gjør at den passer dårlig inn i denne historiske artikkelen. 3. aug 2010 kl. 01:10 (CEST)
- V85 har gitt oss litt å tenke på. Jeg har til nå tenkt på kongefamiliemalen som noe til bruk i artikler om nålevende kongelige, med oversikt over sentrale nåværende kongelige, og at malen ikke legges i artikler om avdøde. For avdøde vil kanskje en boks over dynasti, være mer passende? Vi kan da potensielt ha tre bokser i en artikkel: kongefamiliemal pluss dynastiboks pluss slektstavle. Skal vi ha med alle bokser?
- Artikkelen om dronningen Elisabeth viser at det kan være behov for å prioritere hvilke maler og bokser som tas med og hvor de plasseres. Det er litt som med Holmenkollmedaljen til kong Harald, den kommer som et cordon bleu midt i artikkelen.
- Ellers er jeg enig i at malen for Det britiske kongehuset godt kan slankes. Noen av de (alle?) under streken kunne gå ut. Må for eksempel ektefeller være med? Jeg synes ikke det. Malen for den norske kongefamilien kunne kanskje trenge litt omorganisering? Hvorfor ligger Sverre Magnus under overskriften resterende og ikke under selve kongefamilien på øverste linje? Hvorfor står Märtha på en annen linje enn hennes barn? Har vi noe å gå etter for hva vi mener med kongefamilien, resterende medlemmer og den utvidede kongefamilie? –Ordensherre 3. aug 2010 kl. 09:58 (CEST)
- V85 har gitt oss litt å tenke på. Jeg har til nå tenkt på kongefamiliemalen som noe til bruk i artikler om nålevende kongelige, med oversikt over sentrale nåværende kongelige, og at malen ikke legges i artikler om avdøde. For avdøde vil kanskje en boks over dynasti, være mer passende? Vi kan da potensielt ha tre bokser i en artikkel: kongefamiliemal pluss dynastiboks pluss slektstavle. Skal vi ha med alle bokser?
- For meg virker også denne inndeling noe «tilfeldig». Den baserer seg på definisjonen gitt i Det norske kongehuset: Kongehuset består av de som er i arverekken og deres ektefeller: Harald, Sonja, Haakon, Mette og Ingrid. Den «resterende» kongefamilien er de barna som ikke er i arverekken, men som har en forelder som er det. Den utvidede kongefamilien er de som
ikke har en sjanse i havet på å bli regenter mer enn et slektsledd fra en regjerende monark/arvtager til tronen. (Ragnhild og Astrid kunne jo, som kjent ikke arve tronen.) Men, dersom man ikke vet hva denne sortering er basert på virker den litt underlig. En mer logisk sortering kunne da blitt:- Kongen
- Dronningen
- Haakon
- Mette
- Ingrid
- Sverre
- Märtha
- Ari
- Maud, &c.
- For meg virker også denne inndeling noe «tilfeldig». Den baserer seg på definisjonen gitt i Det norske kongehuset: Kongehuset består av de som er i arverekken og deres ektefeller: Harald, Sonja, Haakon, Mette og Ingrid. Den «resterende» kongefamilien er de barna som ikke er i arverekken, men som har en forelder som er det. Den utvidede kongefamilien er de som
- Her kommer det tydelig frem hvem som er hvem, og arverekken blir da den første personen for hver nye indent. Jeg tror en «familiebasert»-struktur er bedre, fordi den kan brukes likt i alle slike navigasjonsbokser, og det er ikke nødvendig å sette seg inn i lokale arveregler for å forstå hvem som står hvor. V85 3. aug 2010 kl. 18:25 (CEST)
- Logisk og oversiktelig, men jeg tror det kan bli vanskelig å komme utenom den eldre generasjon, for eksempel om dronning Sonja overlever kong Harald. Skal hun da være med i malen? Jeg vil svare ja til det.
- Jeg lurte også litt på dette med inndeling i ulike grupper og så etter hva som sies i Statskalenderen og på kongehusets nettside. Malen vår opererer nå med en tredeling, mens Statskalenderen og kongehuset.no har en todeling, men slik at kongehuset.no har med flere personer.
- I Statskalenderen er inndelingen Kongehuset og Kongefamiliens øvrige medlemmer. Kongehuset omfatter kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid. Prins (Sverre) Magnus står som den første under øvrige. Der er også oppført prinsesse Märtha, etterfulgt av Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn. Deretter prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid og til slutt kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby. Ektefellene til prinsessene er kun nevnt som ektefeller og har ikke selvstendig oppføring i Statskalenderen. På kongehuset.no er personene under kongehuset de samme, mens også prinsessenes ektefeller oppgis å tilhøre den øvrige kongefamilie (selvstendig oppføring) og det ligger biografier også for disse der. –Ordensherre 3. aug 2010 kl. 19:03 (CEST)
- Logisk og oversiktelig, men jeg tror det kan bli vanskelig å komme utenom den eldre generasjon, for eksempel om dronning Sonja overlever kong Harald. Skal hun da være med i malen? Jeg vil svare ja til det.
- Da har vi altså: Monark m/ektefelle, monarkens (gjenlevende) forelder, som ikke er regent, monarkens barn m/ektefeller, monarkens barnebarn m/ektefelle og videre nedover, og monarkens søsken u/ektefelle og u/barn.
- Hva er den beste måten å sette dette opp på? En vertikal mal, som den britiske kongefamilien, er et alternativ, og vil fungere for slike «hierarkiske» relasjoner. Eventuelt en horisontal mal som den norske: Hvordan skal vi da sortere dem? Hvor skal enkedronningen plasseres? Er det aksept for at de som dør fjernes fra malen og malen fra deres artikkel? Sett at Sverre Magnus dør imorgen — skal han da stå som «(død)» i malen, eller bare fjernes? Hvis han skal være med i malen, når skal han da fjernes? Siden han er bror av en som kommer til å bli regent, og malen skal ta med monarkens søsken, vil han ikke fjernes før Ingrid dør. V85 8. aug 2010 kl. 18:30 (CEST)
Artikkeltittel
[rediger kilde]Det er fra før enighet om at artikler om konger skal ligge på formen Rex VI av Royalia - uten tittel foran, jf. Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn på kongelige. Tilsvarende skal gjelde dronninger. Praksis har vel utviklet seg slik at tilsvarende gjøres for mange andre medlemmer av kongefamilier, med noen unntak. Det bør kanskje gjøres til hovedregelen for alle kongelige? Jeg tror likevel vi trenger fleksibilitet, da noen kan være best kjent under egen tittel (som fyrsten av Wales, for eksempel). Men jeg synes det er greit at Daniel Westling straks han ble prins flyttes til Daniel av Sverige. Ryddigst slik. Det blir rart om vi skulle vente 20 år til han blir mer kjent under prinsetittelen enn under det borgerlige navnet han hadde før. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 10:50 (CEST)
Åpningssentens
[rediger kilde]Hvordan åpner vi artikler om kongelige? I noen artikler gås det rett på hvem de er barn av. Det synes jeg er litt brått. Kanskje heller si hvilket land og kongehus vedkommende tilhører før sentrale slektskapsforhold nevnes? Skal titler være med innledningsvis? –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Dette blir litt avhengig av hvem den kongelige er: For konge/dronning/kronprins, er det nokså lett: Kong Rex NN (FØDT) er konge av Royalia, Kronprins Harald er kronprins av Royalia etc. Litt verre for de som ikke har noen fast rolle, noe som fører til at man da fokuserer på slektskapsforholdet: Prins Harald er en royalsk prins og tredje sønn av kong Rex NN. Mtp. at alle kongelige er kongelige pga. hvem foreldrene deres er, er det vel helt naturlig å ha en slik åpning. V85 29. jul 2010 kl. 13:10 (CEST)
- Jeg så litt på artiklene om Thailands kongefamilie på :en:, se f.eks. en:Vajiralongkorn, her gis hele tittelen hans, på thai, transkribert. Ønsker vi å gjøre dette, eller skal vi bruke tittelen oversatt til norsk? Det er vel best å gi tittelen bare på norsk, og så kan eventuelt hele tittelen på originalspråket legges til under «titler og tiltale». Jeg vil òg legge til at jeg synes ikke at tittlen skal settes halvfet, altså at artikkelen åpner med «Kong Rex V av Royalia», eventuelt «Kong Rex V av Royalia», slik at navnet fremheves, og ikke tittelen. V85 3. aug 2010 kl. 18:41 (CEST)
- Jeg synes det er viktig at det framgår hva som er navn og hva som er titler. Her blir utfordringen større, jo mer fremmed språket er for de fleste norske lesere. Det taler for oversettelse av titler, gjerne slik at titlene på originalspråket tas med et egnet sted i artikkelen, som under avsnittet med titler og tiltaleform. –Ordensherre 3. aug 2010 kl. 19:05 (CEST)
- «Den strålende fyrste, kommandant Gaius Julius Cæsar Octavianus, født Gaius Octavius»? Jeg synes egentlig ikke om å oversette titler i det hele tatt, men skal man oversette noe, tror jeg det er viktigere om titlene er fremmede for de fleste norske lesere, enn om språket er det. ;-) — the Sidhekin (d) 3. aug 2010 kl. 21:01 (CEST)
- Hvis vi ikke skal oversette titler, ender vi opp med «Queen Elisabeth II», «Koningin Beatrix» «昭和天皇», synes du dette er en god idé?
- Poenget er ikke å oversette titler fra andre språk, men at man bruker den norske istedenfor. Der du vil begynne artikkelen med «พระบาทสมเด็จพระปรมินทรมหาภูมิพลอดุลยเดช มหิตลาธิเบศรรามาธิบดี จักรีนฤบดินทร สยามินทราธิราช บรมนาถบพิตร» synes jeg den heller bør begynne med «Kong Bhumibol Adulyadej». Deretter kan hele tittelen gjengis senere i artikkelen, under overskriften «titler og tiltale», som jeg tidligere sa. Jeg tror de fleste nordmenn, vil synes mitt forslag om «Kong Bhumibol Adulyadej» er lettere å lese enn ditt forslag «พระบาทสมเด็จพระปรมินทรมหาภูมิพลอดุลยเดช มหิตลาธิเบศรรามาธิบดี จักรีนฤบดินทร สยามินทราธิราช บรมนาถบพิตร», men hvis du mener noe annet...
- I tilfellet Augustus, ville han under mitt forslag fått åpningen: «Keiser Augustus», noe de fleste nordmenn har hørt, og caesar (tittel), augustus (tittel), imperator ville blitt diskutert i seksjonen «titler og tiltale». V85 3. aug 2010 kl. 21:55 (CEST)
- I tilfellet Augustus, hadde han ikke tittelen keiser (eller caesar). Han hadde derimot navnet Caesar, etter at han ble adoptert. Artig sak med juleevangeliet: Når det omtaler «Keiser Augustus» tror de fleste at Keiser var tittelen og Augustus navnet, men egentlig var det tvert imot. ;-) — the Sidhekin (d) 3. aug 2010 kl. 22:27 (CEST)
- Så det du prøver å si, er at du har funnet et unntak, som gjennom å være opphavet til caesar (tittel) og augustus (tittel), ikke passer til en regel som vil fungere i de fleste andre tilfeller? Dette høres ikke akkurat konstruktivt ut, det minner mer om trolling. Romerske keisere og andre fra antikken passer generelt dårlig inn i stilmanualer som baserer seg på moderne kotyme. De fortjener da kanskje en egen stilmanual? V85 3. aug 2010 kl. 23:12 (CEST)
- Vel, vi kunne jo ta slike moderne eksempler som fyrsten av Wales og keiseren av Russland, men ikke kun foretrekker jeg det klassiske – jeg skulle også foretrekke om stilmanualer ikke led av recentisme. Men hva du nå måtte synes mene om klassisk vs moderne kotyme – hva slags diskusjonsteknikk er det egentlig å ignorere mitt forslag til kompromissløsning for deretter å karakterisere mitt innspill som «ikke akkurat konstruktivt». :( — the Sidhekin (d) 3. aug 2010 kl. 23:23 (CEST)
- Så det du prøver å si, er at du har funnet et unntak, som gjennom å være opphavet til caesar (tittel) og augustus (tittel), ikke passer til en regel som vil fungere i de fleste andre tilfeller? Dette høres ikke akkurat konstruktivt ut, det minner mer om trolling. Romerske keisere og andre fra antikken passer generelt dårlig inn i stilmanualer som baserer seg på moderne kotyme. De fortjener da kanskje en egen stilmanual? V85 3. aug 2010 kl. 23:12 (CEST)
- I tilfellet Augustus, hadde han ikke tittelen keiser (eller caesar). Han hadde derimot navnet Caesar, etter at han ble adoptert. Artig sak med juleevangeliet: Når det omtaler «Keiser Augustus» tror de fleste at Keiser var tittelen og Augustus navnet, men egentlig var det tvert imot. ;-) — the Sidhekin (d) 3. aug 2010 kl. 22:27 (CEST)
- Jeg forstår ikke helt hva kompromissforslaget det tales om går ut på - eller hvorfor det er behov for et kompromiss i en diskusjon som dette der det meste er høyttenkning og utprøving og det ikke er konkludert. I de fleste tilfeller tror jeg den beste løsningen er den som V85 skisserer, med oversettelse av titler innledningsvis, og at den fulle forklaringen på titler og tiltaleformer tas i et eget avsnitt. –Ordensherre 4. aug 2010 kl. 09:52 (CEST)
- Jeg klarer heller ikke å se noe konkret forslag i det Sidhekin sier, og det var nok det som gjorde at jeg reagerte som jeg gjorde: På meg virket det mest kverulant. Kanskje det vil være lettere å forstå om du utdyper det litt? V85 5. aug 2010 kl. 23:45 (CEST)
Tiltaleformer
[rediger kilde]Det er fra før enighet om at vi ikke bruker tiltaleformer i artikler, jf. Wikipedia:Tidligere avgjørelser. Det kan likevel være interessant å få forklart hvordan en kongelig omtales og tiltales, for noen kongelige kan formene også ha endret seg i løpet av livet som følge av ekteskap, for eksempel. Eget avsnitt som forklarer dette? –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Jeg synes at titler i størst mulig grad kan taes med i begynnelsen: Kong Rex NN, Prins Harald av land etc. I Norge er det ikke noe problem, men en del monarkier opererer fremdeles med mange titler, slik som f.eks. i Storbritannia, slik at man i tillegg til å være prins er man også fyrste av ditt, jarl av datt, etc. Dette kan føre til en unødvendig lang start. Slike titler, i tillegg til om-/tiltale former kan da taes i eget avsnitt. (F.eks. slik som Märtha Louise som sluttet å være HKH.) Dette avsnittet kan hete «Titler og tiltale». Et spørsmål er om «verv» vil høre hjemme i dette eller et annet avsnitt. Med «verv» tenker jeg på ting som å være «beskytter» av ymse festivaler og andre formål. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av V85 (diskusjon · bidrag) 29. jul 2010 kl. 13:16 (Husk å signere dine innlegg!)
- Enig i at de sentrale titler bør være med i starten og at dersom en person har svært mange andre titler, så kan et eget avsnitt vies til dette: «Titler og tiltale». Beskytterskap og tilsvarende synes jeg har mer å gjøre med personens virke og dermed hører hjemme i et separat avsnitt. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 15:01 (CEST)
Utmerkelser
[rediger kilde]Oversikt over ordener og andre utmerkelser kan plasseres mot slutten av artikkelen, synes jeg. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 10:52 (CEST)
- De kongelige har ofte ikke gjort noe for å fortjene utmerkelser, men får ofte veldig mange. De tabellene vi har over ordener er ofte veldig lange. Særlig hvis biografien er kort, kan dett gi en noe skjev fremstilling. Hadde det vært mulig å lage en noe kortere fremstilling? V85 29. jul 2010 kl. 13:26 (CEST)
- Oversikt over utmerkelser bør være med i kongelige biografier, synes jeg (ingen overraskelse der ;-). Det er den type informasjon et leksikon bør opplyse om. Vurderinger av hva som er fortjent eller ikke bør ikke et leksikon ha noen vurdering av, hverken for kongelige eller andre. Jeg er enig i at tabeller, som de vi nå har for de norske kongelige, tar mye plass og lett blir dominerende. Grunnen til at det har blitt slik for de norske kongelige, var at det var tabeller jeg først lærte å beherske. Oppsettet kan gjerne være et annet. Oversikten kunne for eksempel i stedet fordeles over to eller tre spalter? –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 15:02 (CEST)
- Enig med Ordensherre. Oversikt over utmerkelsene bør være med og gjerne i to el. tre rader der det er naturlig.Anne-Sophie Ofrim 29. jul 2010 kl. 15:05 (CEST)
- Selvsagt kan vi ikke vurdere om de var «fortjent»: Grunnen til at jeg nevnte det, var fordi kongelige gjern vil få veldig mange flere medaljer enn det vanlig dødelige får, og dermed kan en slik sekjson, nødvendigvis, bli veldig lang, og at dette er noe å ta hensyn til. Ikke fordi medaljene ikke skal taes med, men fordi veldig mye av en artikkel kan fokusere på noe som egentlig ikke er så viktig. Jeg tenkte at man kunne lage et oppset à la det til høyre (men selvsagt tatt med alle medaljer, ikke bare et utvalg, som her), som oppsummerer hvilke medaljer personen har fått, og som også oppgir en lenke, der man kan lese mer om medaljen. Men selv om det ser kult ut, tror jeg det er lite hensiktsmessig. (Hvertfall sånn som jeg har satt det opp her.) Flere kolonner er en god idé. Hadde det vært mulig å fått datoer for når medaljer ble mottatt? V85 29. jul 2010 kl. 18:04 (CEST)
- Samlingen av båndspenner er en god ide, det ser pent ut, men er kanskje best egnet for et mindre antall utmerkelser. Tror kanskje spalter er mest aktuelt. Er oppsettet som er brukt i artikkelen om Margrethe II av Danmark bedre enn tabellformatet? Det har to spalter. Flaggbruken kan eventuelt sløyfes. Tar gjerne imot tips om mulige måter å sette opp spalter på. Datoer for tildelinger av de forskjellige utmerkelsene er ikke systematisk kjent, for meg i alle fall. –Ordensherre 30. jul 2010 kl. 10:26 (CEST)
Har kladdet noen varianter av oversikter over utmerkelser for delt på tre kolonner, med kronprinsesse Mette-Marit som eksempel. Se Bruker:Ordensherre/Kladd. Selv tror jeg 3c er best, dersom flaggene skal være med synes 2b best (på grunn av plassmangel). Hører gjerne hva andre synes ser best ut. –Ordensherre 2. aug 2010 kl. 16:56 (CEST)
- Ble oversiktlig og ryddig. Ikke for å være gledesdreper, men.... kunne vi ikke heller ha bilde av selve utmerkelsen i stedet for flagg; slik som vist i «boksen» over her? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. aug 2010 kl. 17:11 (CEST)
- Har laget et oppsett med båndstriper, se kladdesiden nummer 4. Resultatet blir fargerikt, men gir det nyttig informasjon for leserne? Det er en del ekstraarbeid og det er en risiko for at det ikke blir helt nøyaktig, da det ikke er båndstriper tilgjengelig på Commons for alle grader av den enkelte orden. Båndstripen jeg brukte for portrettnålen er vel egentlig ikke helt riktig - tror ikke det er egentlige båndstriper for denne, men fargene er de samme som i St. Olavs Orden, så jeg brukte den. –Ordensherre 2. aug 2010 kl. 17:48 (CEST)
- Nå har jeg laget ekstraarbeid for deg. Ler! Du har rett, kan jo ikke ha det om vi ikke har båndstriper for alle. Vi holder oss til de andre forslagene dine. Personlig liker jeg dårlig flagg i infobokser osv, men her er det på sin plass, synes jeg. Liker veldig godt oppsett nr. 2b. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. aug 2010 kl. 18:58 (CEST)
- Ja, det er et slit å bidra her på Wikipedia. Ingen ferie får vi heller. Nå har jeg et eksempel på hvordan oversikten over kongens dekorasjoner vil bli seende ut med 2b som mønster, se Bruker:Ordensherre/Kladd#5. Kong Harald. –Ordensherre 2. aug 2010 kl. 19:42 (CEST)
- Som sagt ved tidligere anledninger, så foretrekker jeg navn på land fremfor flagg. Eksempelet mitt på hvorfor jeg liker det er mot og mot . Derfor går jeg for 3c av de alternativene som har blitt først opp her: Jeg synes godt at landenes navn kan være med.
- Mitt neste spørsmål blir: De oppsettene som her har blitt presentert har en første kolonne med norske ordener, deretter to kolonner med utenlandske ordener. Jeg regner med at for andre kongelige vil man begynne med hjemlandets ordener, og at norske ordener inngår i de utenlandske (siden de gjerne ikke har så mange norske ordener, men desto flere fra hjemlandet). V85 2. aug 2010 kl. 21:34 (CEST)
- Takk for innspill! Ja, tanken var at hjemlandets utmerkelser kommer først og at norske utmerkelser til utenlandske kongelige da kommer alfabetisk i rekken av land vedkommende har fått utmerkelser fra. Man kunne også dele hjemland og utland i to tabeller, men da tar det hele mer plass. –Ordensherre 2. aug 2010 kl. 21:56 (CEST)
Stamtavler
[rediger kilde]Vi har to forskjellige typer stamtavler. Vi bør bli enige om hvilken som benyttes og om det er ønskelig med stamtavle i artikler. Anne-Sophie Ofrim 29. jul 2010 kl. 11:20 (CEST)
- Full stamtavle tror jeg ikke er nødvendig (da må vi fort forklare hvordan samtlige kongelige i Europa er i slekt med alle andre), men å vise arverekkefølgen for de som er sannsynlig at kommer til å arve et kongedømme bør nok inn, muligens også for søsken av kronprins(esse)/arveprins(esse) som er "høyt oppe" i arverekkefølgen. Laaknor 29. jul 2010 kl. 11:43 (CEST)
- Hva er de to forskjellige typene stamtavler vi har? Jeg synes stamtavler kan være med, men at de ikke må være det. Når de tas med, så helst helst i form av en boks nede i slutten av artikkelen. Særlig for regjerende monarker vil det være interessant informasjon. Jeg synes det er greiest med stamtavlebokser som kan foldes ut og klappes sammen - som i artikkelen om Harald V. Informasjon om plassering i arverekken synes jeg hører hjemme i selve teksten. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 15:05 (CEST)
- Sjekk Haakon VII og Christian Frederik, f.eks. Personlig liker jeg den siste best. Anne-Sophie Ofrim 29. jul 2010 kl. 15:07 (CEST)
- Stamtavlen for kong Haakon går et slektsledd lengre tilbake, men fargebruken gir oversikten et spraglete inntrykk. Det går kanskje an å rette på. Tabellen i artikkelen om Christian Frederik er å foretrekke mht fargebruk og forklaringer av slektsleddene. Hva skjer om en legger til et ekstra slektsledd i tabelloppsettet som er benyttet for Christian Frederik? –Ordensherre 30. jul 2010 kl. 10:31 (CEST)
- Det vil gjøre at alle boksene som er der allerede vil bli dobbelt så "høye", for å gi plass til to til foreldre pr. oldeforelder, helt til høyre. Det vil òg gjøre at hver boks blir smalere. Dersom man skulle gjøre dette, ville jeg vurdert å fjerne Christian Frederik, og å ha far/mor som første leddet i tabellen. V85 30. jul 2010 kl. 12:20 (CEST)
- Det virker som om tabellen da blir voldsomt stor, så det synes best å holde på det opprinnelige antallet slektsledd. –Ordensherre 30. jul 2010 kl. 13:39 (CEST)
- Særlig når veldig mye av tabellen også vil ende opp med å «tomrom» virker det som svært dårlig plassdisponering. Men, jeg synes den slektstavlen til Haakon heller ikke er noen særlig god måte å disponere plassen på... Skriften er liten og det er ikke mye informasjon som blir gitt. Disse burde gjøres kollapsbare. V85 3. aug 2010 kl. 22:00 (CEST)
Våpen
[rediger kilde]Mange kongelige har personlige våpen. Dette fortjener eget avsnitt som forklarer hva som er avbildet i det, og hva de forskjellige elementene måtte symbolisere. Skal personlig våpen legges inn i infoboksen? V85 29. jul 2010 kl. 13:30 (CEST)
- Hva med egne avsnitt om våpen, der det er aktuelt? Jeg vil synes at det da ville være naturlig at illustrasjon av våpenet plasseres i tilknytning til det sted i teksten der våpenets innhold og symbolikk behandles. –Ordensherre 29. jul 2010 kl. 15:06 (CEST)
- For et eget avsnitt. Anne-Sophie Ofrim 29. jul 2010 kl. 15:39 (CEST)
Slektninger
[rediger kilde]Jeg så på artiklene Harald 5 og Haakon Magnus av Norge, og la merke til at begge to har en familieoversikt, for Harald: ektefelle, barn og barnebarn, for Haakon: foreldre, søsken, ektefelle, barn og stebarn. Er det nødvendig å ha en slik oversikt? I {{infoboks kongelig}} og {{infoboks monark}} er det egne felt for ektefelle og barn. Ellers er dette slikt som kommer frem i selve biografien, og det trenger ikke å være en egen punktliste for det. V85 3. aug 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Jeg vil si, ja, artikkelteksten bør ha med slikt, på en eller annen måte og ett eller annet sted. Infoboksene bør vel oppsummere informasjon fra teksten på en oversiktelig, stikkordsmessig måte, ikke erstatte artikkeltekst? Noen ganger føler jeg at bokser og maler og punktlister tenderer til å ville "ha med alt" - til fortrengsel for løpende tekst. Det gir seg av og til merkelige utslag, som for eksempel i dette ikke-kongelige eksempelet Miles Dempsey. Burde vi kanskje legge opp til at artiklene kan ha med et eget avsnitt om slektskap, gjerne med forklaring av dynastitilknytning, slektsledd, familie, osv. (muligens faddere under første leveår?) og et annet avsnitt for egen familie? –Ordensherre 3. aug 2010 kl. 15:13 (CEST)
- Poenget er ikke at det ikke kan være med i selve artikkelen, men da synes jeg det bør ha skikkelig artikkelform: «Kongen traff henne for første gang... de giftet seg i — kirke i [år]. [Antall] år senere ble det første barnet, barn1, født, og døpt i — kirke.» &c. Dersom teksten i artikkelen bare er en punktliste, er det like godt å bare droppe den til fordel for en mal. De punktlistene over slektsforhold i de to nevnte artiklene, synes jeg er overflødig. V85 3. aug 2010 kl. 17:31 (CEST)
- Da forstår jeg - og er enig. Jeg foretrekker også tekst framfor punktlister. –Ordensherre 3. aug 2010 kl. 17:46 (CEST)
- Poenget er ikke at det ikke kan være med i selve artikkelen, men da synes jeg det bør ha skikkelig artikkelform: «Kongen traff henne for første gang... de giftet seg i — kirke i [år]. [Antall] år senere ble det første barnet, barn1, født, og døpt i — kirke.» &c. Dersom teksten i artikkelen bare er en punktliste, er det like godt å bare droppe den til fordel for en mal. De punktlistene over slektsforhold i de to nevnte artiklene, synes jeg er overflødig. V85 3. aug 2010 kl. 17:31 (CEST)
- De avsnittene jeg tenker på er: Harald_5#Ekteskap_og_familieliv og Haakon_Magnus_av_Norge#Familie. V85 3. aug 2010 kl. 18:02 (CEST)
Videre ?
[rediger kilde]Skal vi ta og lage en biografi her nå: Eksempelartikkel for å komme et skritt videre? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 21. aug 2010 kl. 19:18 (CEST)
- God ide! Kan det være en tanke å lage én kort og én lang eksempelartikkel. Jeg tenker da på en kort om en kongelig som ikke er så "viktig" og en lengre, f.eks. om en norsk konge der det forventes av leserne at vi har mer utfyllende dekning? Har vi noen artikler vi kan ta utgangspunkt i. –Ordensherre 21. aug 2010 kl. 19:29 (CEST)
- Hva med disse to: Kristoffer av Bayern og Haakon VII? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 21. aug 2010 kl. 21:36 (CEST)