Lilian av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lilian
Prinsesse av Sverige
Royal Monogram of Princess Lilian of Sweden.svg
Født30. august 1915
Swansea
Død10. mars 2013 (97 år)
Djurgården
Gravlagt Kungliga begravningsplatsen
Ektefelle Bertil av Sverige
ForeldreWilliam John Davies
Gladys Mary Curran
Beskjeftigelse Modell
Nasjonalitet Sverige, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Utmerkelser
10 oppføringer
St. Olavs Orden, Serafimerordenen, Terra Mariana-korsets orden, Republikken Østerrikes fortjenstorden, Trestjerneordenen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Kristusordenen[1][2], Isabella den katolskes orden, storkors av Den islandske falkeorden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Annet navnLilian May Davies
TitlerPrinsesse av Sverige, hertuginne av Halland
FyrstehusBernadotte

Lilian av Sverige (født Lilian May Davies 30. august 1915 i Swansea i Wales, død 10. mars 2013 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og hertuginne av Halland. Hun var enke etter prins Bertil av Sverige, som var kong Carl XVI Gustafs onkel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Lillian May Davies. Hun var datter av William John Davies og Gladys Mary Curran. Før hun møtte prins Bertil var hun gift med skuespilleren Ivan Craig.

Under andre verdenskrig arbeidet hun på en fabrikk som produserte radioer til den britiske marinen og på et sykehus for sårede soldater.

Lilian Craig på 1940-tallet

Lilian og prins Bertil[rediger | rediger kilde]

I 1943 møtte hun prins Bertil av Sverige. De ble et par, men kunne av politiske årsaker[trenger referanse] ikke gifte seg uten at prins Bertil mistet arveretten til tronen og dermed kunne sette kongehusets eksistens i fare.

Lilian flyttet etterhvert til prins Bertil i Sverige. Han kjøpte Villa Solbacken ved DjurgårdsbrunnDjurgården i Stockholm der paret bosatte seg i 1947. Året før, i 1946, hadde de kjøpt ett hus, Villa Mirage i Sainte-Maximeden franske riviera. Der var paret til jul, nyttår, påske og en del av sommeren hvert år. Sommerhuset i Tylösand ble bekostet av en innsamling til prins Bertils 40-årsdag og ble eid av en stiftelse ledet av landshøvdingen i Halland. Etter bestemmelsene for stiftelsen fikk hertugen og hertuginnen av Halland bo der så lenge de levde.[3] Fordi Lilian pleide å være i London flere ganger i året, hadde de også en liten leilighet i en leiegård i Mayfair.[4]

I mange år viste pressen stort hensyn mot paret ved å helt mørklegge forholdet.[trenger referanse] Lilian var ikke en offisiell person ifølge Kungliga Hovstaterna. I 1962 fikk hun en egen innbydelse til feiringen av kong Gustaf Adolfs 80-årsdag på Stockholms slott.[5] Første gangen hun syntes i en offisiell sammenheng var i samband med kongens begravelse i 1973.

Etter dette forandret omstendighetene seg. Den 7. desember 1976 kunne de inngå ekteskap på Drottningholm slott. Prinsesse Lilian ble omtalt som Hennes Kongelige Høyhet.

Den 5. januar 1997 døde prins Bertil med prinsesse Lilian ved sin side, og siden den gang fortsatte prinsesse Lilian å representere kongefamilien i ulike sammenhenger. Hun var beskytter for mange organisasjoner og var også æresmedlem av en rekke klubber i prins Bertils interesseområde.

Prinsesse Lilian ga ut en biografi om sitt liv med prins Bertil i 2000. Lilian ble i 1992 tildelt storkors av St. Olavs Orden. Hun døde den 10. mars 2013 i en alder av 97 år.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  2. ^ https://pt.wikipedia.org/wiki/Liliana,_Duquesa_da_Hal%C3%A2ndia
  3. ^ Bertil (1983). Prins Bertil berättar (swe). Stockholm: Sv. dagbl. ISBN 91-7738-013-4. , s. 89.
  4. ^ Lilian et al. 2000, s. 34, 57, 70, 77.
  5. ^ Lilian et al. 2000, s. 40.
  6. ^ Kungahuset.se – H.K.H. Prinsessan Lilian har avlidit (Publisert og besøkt 10. mars 2013)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elisabeth Tarras-Wahlberg, Omar Magnergård: Mitt liv med Prins Bertil. Prinsessan Lilian berättar. Ekerlids förlag, Stockholm 2000, ISBN 91-88595-77-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]