W.E.B. Du Bois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
W.E.B. Du Bois
W.E.B. Du Bois by James E. Purdy, 1907 (cropped).jpg
Født23. feb. 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Great BarringtonRediger på Wikidata
Død27. aug. 1963[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (95 år)
Accra[6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
14 oppføringer
Historiker[3], romanforfatter, filosof, skribent[3], sosiolog[3], sosionom, menneskerettsaktivist, fotograf, lyriker, selvbiograf, kommentator, lærer[3], journalist[3], kunsthistoriker[8]Rediger på Wikidata
Utdannet ved
Doktorgrads-
veileder
Gustav Schmoller, Albert Bushnell HartRediger på Wikidata
Ektefelle Shirley Graham Du Bois (18961950)[9]Rediger på Wikidata
Barn Yolande Du BoisRediger på Wikidata
Parti Socialist Party of AmericaRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Christiansborg (fort) (–1985), W.E.B. Dubois Memorial Centre for Pan African Culture (1985–)Rediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Wissenschaften der DDR, Det ungarske vitenskapsakademiet, Alpha Phi Alpha, National Association for the Advancement of Colored People, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser Lenins fredspris (1959), Spingarn-medaljen (1920), National Association of Black Journalists Hall of Fame (2004)Rediger på Wikidata
Signatur
W.E.B. Du Boisʼ signatur

William Edward Burghardt Du Bois, som oftest forkortet W. E. B. Du Bois (født 23. februar 1868 i Great Barrington i Massachusetts i USA, død 27. august 1963 i Accra i Ghana) var en amerikansk sosiolog, historiker, aktivist for sivile rettigheter, forfatter og redaktør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Du Bois' foreldre var Alfred Du Bois og Mary Silvina Burghardt Du Bois. Han vokste opp i Great Barrington, som hovedsakelig er en anglo-amerikansk by i Massachusetts. Deres familie stammet opprinnelig fra nederlandske og afrikanske forfedre. Tom Burghardt, en slave født i Vest-Afrika rundt 1730, fikk sin frihet ved tjeneste i 1780 under den amerikanske revolusjonen som en menig soldat i kaptein John Spoors kompani. Ifølge Du Bois var flere av hans mors forfedre spesielt involvert i hjemstedets regional historie.

Hans far Alfred Du Bois kom opprinnelig fra Haiti, og han var av afrikansk avstamning. Hans bestefar var doktor James Du Bois som bodde i Poughkeepsie i delstaten New York. Du Bois' familie ble belønnet med omfattende landområder på Bahamas for deres støtte til den britiske kong Georg III under den amerikanske revolusjon. Alfred Du Bois og hans kone Mary Silvina Burghardt giftet seg den 5. februar 1867 i Housatonic i Massachusetts. Familien flyttet mange ganger, og overlevde hovedsakelig ved hjelp av penger fra familiemedlemmer og Du Bois' ekstrajobber og forskjellige strøjobber. I 1940, ved Atlanta University, grunnla Du Bois Phylon Magazine, i tillegg til at han også var en produktiv forfatter og skrev til sammen 22 bøker, hvorav fem var romaner. Samt at han bidro til å etablere fire faglige tidsskrifter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Du Bois ble uteksaminert fra Harvard University, hvor han tok sin doktorgrad i historie, som den første afroamerikaneren som har blitt tildelt en doktorgrad fra dette universitetet. Han begynte å skrive om sosiologi og kriminalitet i 1897, kort tid etter å ha mottatt sin doktorgrad fra Harvard.

Han var kanskje den første amerikanske kriminolog å kombinere historiske fakta med dype sosiale endring og han brukte denne kombinasjonen til å postulere mange av hans teorier. Du Bois ble tidlig medlem av Alpha Phi Alpha, det første brorskapet som ble etablert av afroamerikanere, og en som hadde en fokus på de sivile borgerrettighetene som de mente at afroamerikanere hadde krav på.

Senere ble Du Bois professor innen historie og økonomi ved Atlanta University. Som leder for The National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) i 1910, var DuBois også grunnlegger og redaktør for NAACP sin journal som het The Crisis.

Du Bois ble imponert av den økende styrken til det keiserlige Japan etter den japanske seieren under den russisk-japanske krig i september 1905. Du Bois anså den japanske serien over Tsar-Russland som et eksempel på «de fargedes stolthet».

I løpet av 1936 besøkte Du Bois også det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han bemerket senere at han hadde fått mer respekt for akademikerne som han hadde møtt i Tyskland, enn han pleide å få fra flere hvite amerikanske kolleger. Da han returnerte til USA igjen, uttrykte han sin ambivalens angående det nasjonalsosialistiske regimet. Samtidig som han viste dyp beundring om hvordan nasjonalsosialistene hadde forbedret den tyske økonomien i mellomkrigstiden, ble han på samme tid forferdet over deres behandling av jødene.

Død[rediger | rediger kilde]

Den 27. august 1963 døde Du Bois under en reise sammen med sin kone i Accra i Ghana i en alder av 95 år, bare én dag før Martin Luther King, Jr's skulle holde sin berømte "Jeg har en drøm»-tale. Du Bois ble gravlagt på det som sener ble kalt Du Bois Memorial Centre og som ligger i Accra i Ghana.

Du Bois var gift to ganger: først med Nina Gomer Du Bois i 1896. Dette ekteskapet varte frem til 1950. Fra hans første ekteskap fikk han to barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/W-E-B-Du-Bois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139841, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 10158, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som William E. B. Du Bois, Munzinger IBA 00000010397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюбуа Уильям Эдуард Бёркхардт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Dictionary of Art Historians, Dictionary of Art Historians-ID duboisw, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ African American Authors, 1745-1945 (1st edition), side(r) 121,123[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]