Vimose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Balteus-beslag av forgylt bronse fra Vimose

Vimose er en myr i Danmark hvor det har blitt gjort ofringer i eldre jernalder. Den ligger i Næsbyhoved-Broby sogn, cirka 10 km nordvest for OdenseFyn. Myra, som opprinnelig var en bresjø, ligger i et 600 m langt dalsystem, omgitt av morener. Myrfunnene stammer overveiende fra myras sørvestlige del.

Nyere forskning tyder på at Vimose har vært offerplass for hele Nord-Fyn, og at det er nedlagt flere ofringer i myra etter slag hvor fremmede hærer er kommet enten nordfra eller sørfra og er blitt slått av den nordfynske hæren.

Kam av bein med runeinnskriften HARJA, fra Vimose

Funn[rediger | rediger kilde]

Etter torvtaking i myra i 1848 sendte prestefruen Louise Brorson den første gjenstanden til Det Kgl. Museum for Nordiske Oldsager i København og fra 1848 til 1858 ble det funnet våpen og deler av hærutrustning. Disse ble levert til museet. Arkeologene Japetus Steenstrup og Christian Herbst ledet i 1859 en undersøkelse for å planlegge en senere utgravning.

I 1865 fant arkeologen Conrad Engelhardt ved systematiske utgravninger på et 600 m² stort område 2 200 gjenstander. Også senere ble det tatt inn mange gjenstander. De fleste av de omkring 4 000 gjenstandene befinner seg på Nationalmuseet og på det kulturhistoriske museum Møntergården i Odense.[1][2]

De fleste av gjenstandene var blitt ødelagt før nedleggelsen og deretter deponert i en sjø. Spyd var f. eks. blitt bøyd og skjold hugget i stykker. Noen gjenstander viser spor av å ha blitt brent. Etter at sjøen tørket ut ble den etter hvert dekket av et gytjelag, som førte til ulike bevaringsproblemer mellom den basiske kalkgytja og den sure torva.

Gjenstandene har blitt deponert i flere adskilte faser og dekker en lang tidsperiode. Det er keramikk fra førromersk jernalder og treskurd i dyreornamentikk fra merovingertid. Man skiller mellom tre store våpennedleggelser (Vimose 1–3) og to mindre offerplasser.

  • Den eldste nedleggelsen, Vimose 1, består av hjelmer og lansespisser fra Hallstattkulturen.
  • Fra litt senere tid stammer Vimose 2, men det er ikke kjent om det handler om en enkelt eller flere nedleggelser. Det inneholder hjelmer og skjoldbeslag, lanser og spydspisser.
  • Vimose 3 er fra enda yngre dato og regnes for å tilhøre Hallstattkulturen.
  • Et skjold av eik kunne dateres dendrokronologisk til år 205.

Det ble gravd ut i alt 180 skjold, 70 håndtak av tre, skjoldrandbeslag av bronse og pyntebeslag. I de eldre deponeringene fant man mange eneggede sverd. I deponeringerne fra Romerriket fant man også toeggede sverd og 20 skafthullsøkser. Av de mange beslagene var det både germanske og romerske produkter, som man regner for å være importert. Dessuten ble det funnet 5 langbuer av bartre, noen buedeler og 20 pileskaft - mest av furu, noen også av ask. Det ble også funnet komplette ringbrynjer og deler av ringbrynjer, som ikke kunne dateres. Foruten våpen fant man også verktøy, høvler, bor, hamre, ambolter, tenger og filer, seletøy til hester, kniver, også til kirurgiske formål, fyrtøy og 70 kammer.

Begge offerplassene inneholdt knokler fra mennesker og dyr (hest, svin, kveg, sau/geit). De kan ikke innordnes tidsmessig. Man tror at ofringene har funnet sted i førromersk jernalder.[3]

I 1931 ble mosen drenert, og funnområdet ble undersøkt av apoteker P. Helweg Mikkelsen, som konkluderte med at myra sannsynligvis var tømt for gjenstander. Nåtidige arkeologer utelukker ikke at det er mer å finne i myra.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Funnene består av mange ulike våpentyper, og derfor kunne ikke opprinnelsen deres bestemmes nærmere. Det gjelder særlig for funnene fra Vimose 1. Ved Vimose 2 kom mange gjenstander, særlig beltedeler fra Fyn og Jylland. Kammene kom fra Sydjylland, Nordtyskland og Sydsverige. Fyrtøyene som ble funnet i Vimose 3 muliggjorde en mer presis stedfesting, som viser at de er fra Skandinavia. Vimose 3 viser også at hæren offergjenstandene kom fra hadde en tydelig hierarkisk struktur.

Runeinnskriftene[rediger | rediger kilde]

Gjenstandene med runer ble overveiende oppdaget ved utgravningene på midten av 1800-tallet. I alt er det bevart sju gjenstander som bærer runer eller lignende tegn. Det dreier seg om to doppsko (enden på en sverdslire), en høvel, en rembøyle, en beltespenne, en lansespiss og en kam.[4]

Kammen hører antakelig til Vimose 2-nedleggelsen og dateres til omkring år 150–160. Det er en 5,6 × 4,9 cm stor tolagskam av bein. Runene er om lag 1,3 cm høye, og translittereres som harja. Funn av sammenlignbare tolagskammer er gjort på Fyn og Sydjylland.[5] Ordet kan være et mannsnavn,[5] eller det kan bety "kam".[6]

En av doppskoene, av bronse, har tre linjer med runer, risset på begge sider. Teksten translittereres vanligvis[7]

mariha | iala
makija

Teksten har blitt tolket på ulike måter, men ordet makija tolkes som regel som "sverd".[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Våbenofret fra Vimose på Nationalmuseets websted
  2. ^ UndersøgelseshistorieFund og Fortidsminder, kulturarv.dk
  3. ^ Bemmann/Hahne S. 49.
  4. ^ «Danske Runeindskrifter, søk på "vimose"» (dansk). Nationalmuseet. Besøkt 3. juli 2021. «Vimose-dupsko 1, Vimose-høvl, Vimose-rembjøle, Vimose-bæltespænde, Vimose-dupsko 2, Vimose-lansespids, Vimose-kam» 
  5. ^ a b «Danske Runeindskrifter: Vimose-kam» (dansk). Nationalmuseet. Besøkt 3. juli 2021. 
  6. ^ Seebold, Elmar Klaus Düwel (1994). Die sprachliche Deutung und Einordnung der archaischen Runeninschriften Runische Schriftkultur in kontinental-skandinavischer und -angelsächsischer Wechselbeziehung. (tysk). Berlin: de Gruyter. s. 71. 
  7. ^ Grønvik, Ottar (1996). Fra Vimose til Ødemotland. Universitetsforlaget. s. 9. ISBN 8200227014. 
  8. ^ «Danske Runeindskrifter: Vimose-dupsko 1» (dansk). Nationalmuseet. Besøkt 3. juli 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helvig Conrad Engelhardt (1869). Vimosefundene (dk). København. 
  • Xenia Pauli Jensen (2008). Våben fra Vimose: bearbejdning og tolkning af et gammelkendt fund (dk). København. 
  • Jørgen Ilkjær: Vimose Archäologie. In: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Bd. 32. Berlin 2006. S. 402–410.
  • N. L. Nielsen: Vimose Namenkundlich. In: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Bd. 32. Berlin 2006. S. 401–402.
  • M. Stokklund: Vimose Runologisch. In: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Bd. 32. Berlin 2006. S. 410–414.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]