Vestblokken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vest-blokken)
Hopp til: navigasjon, søk
Vestblokken (blå) og østblokken (rød) i Europa under den kalde krigen.

«Vestblokken» var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reell fare for kommunistiske maktovertakelser etter den andre verdenskrigs slutt i 1945. Fra 1945 overtok sovjetisklojale regimer makten i en rekke europeiske land som var under sovjetisk militært herredømme. Vestblokken oppstod som en reaksjon på det som ble oppfattet som sovjetisk ekspansjon, og stod i konflikt med østblokken, der Sovjetunionen var den dominerende makten.

Vestblokken utviklet seg sakte fra 1945, i takt med spenningen mellom USA og Sovjetunionen, over temaer som delingen av Tyskland, europeisk oppbygging og etter hvert utviklingen i den tredje verden. I praksis hadde USA størst avgjørende innflytelse innenfor vestblokken ved at landet hadde den største økonomien og den største militære slagkraften.

Tanken om en deling av verden i en øst- og en vestblokk ble definitivt stadfestet med opprettelsen av NATO i 1949. Vestblokken omfattet både NATOs medlemsland, og det man fra NATOs side oppfattet som vennligsinnede land. Delingen av verden i vest og øst forsvant med oppløsningen av Sovjetunionen og avslutningen på den kalde krigen i 1991.

De fleste landene i vestblokken, og alle de ledende landene, var demokratier. Dermed så vestblokken på seg som forsvarere av frihet og demokrati, som man oppfattet som truet av kommunismen og særlig av Sovjetunionen. Denne tankegangen finner man igjen i uttrykket den frie verden, et vanlig kaldkrigsuttrykk for å betegne vestblokken. Det skal likevel nevnes at endel land som ble regnet til vestblokken, hvertfall i perioder, var mer eller mindre autoritære og noen kan betegnes som diktaturer. Dette gjaldt land som Portugal, Spania, Hellas, Tyrkia og en rekke land i Sør-Amerika, bl.a. Chile. Mange av disse landene gjeninnførte demokrati i løpet av den kalde krigen etter perioder med f.eks. militærregjeringer. Det som muliggjorde samarbeidet mellom demokratiene og diktaturene i vestblokken, var at regjeringene i samtlige land var motstandere av kommunismen og i store trekk tilhengere av en mer eller mindre liberal økonomisk politikk. Det skal også nevnes at selv om noen land i vestblokken ikke var demokratier, var ingen av dem totalitære og omfanget av menneskerettsbrudd var mindre omfattende enn i østblokken, der alle statene var diktaturer. I flere tilfeller gikk stater i vestblokken over til perioder med militærregjering/diktatur som direkte svar på det man oppfattet som forsøk på kommunistisk maktovertakelse. Dette var f.eks. tilfelle i Hellas og Chile, og det samme skjedde allerede på 1930-tallet i Spania, som gradvis gjeninnførte demokrati på 1970-tallet.

Land som tilhørte vestblokken[rediger | rediger kilde]

Europeiske land som tilhørte vestblokken[rediger | rediger kilde]

Land utenfor Europa som tilhørte vestblokken[rediger | rediger kilde]