Vanlig trompettre
| Vanlig trompettre | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Catalpa bignonioides Walter |
| Norsk(e) navn: | vanlig trompettre |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Divisjon: | karplanter |
| Klasse: | blomsterplanter |
| Orden: | leppeblomstordenen |
| Familie: | trompettrefamilien |
| Slekt: | trompettre |
| IUCNs rødliste: | |
| data utilstrekkelig | |
| Habitat: | elvebredder |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Vanlig trompettre (Catalpa bignonioides) er et løvfellende tre i trompettrefamilien.
Det blir 3–21,5 m høyt, mer sjelden 30 m. Stammediameteren er 35–66 cm, unntaksvis 200 cm. Barken er matt brun eller grå, glatt på unge stammer, men på eldre trær sprekker den opp i 4–8 cm lange plater. Unge greiner er glatte med elliptiske korkporer. Bladene sitter tre sammen i kranser der bladene har ulike størrelse. Bladstilken er 10–18 cm lang. Bladene er enkle, eller mer sjeldent grunt treflikede, 15–31 cm lange, 12,5–22,5 cm brede, helrandede og med inntrykte, hårete nerver på undersiden. Bladgrunnen er grunt hjerteformet, avrundet, tverr eller mer sjeldent kileformet. Det er ingen spesiell høstfarge.
Blomsterstanden er konisk med 60–80 blomster, 15–31 cm lang og 14–26 cm bred. Blomstene er trompetformede med rynket kant, inntil 5 cm brede og hvite med gule og purpur flekker. Frukten er en linjeformet kapsel som er 24–56 cm lang og 0,9–1,2 cm bred. Frøene har to vinger som er hårete i endene.
Åmene til svermeren Ceratomia catalpae er spesialisert til å leve på Catalpa og kan snauspise trærne. Ekstraflorale nektarier sitter utenom blomsten på bladene. De lokker til seg maur, og hvis bladene skades, økes nektarproduksjonen. Maurene eter også åmer og bidrar slik til å beskytte treet mot insektangrep.
Vanlig trompettre vokser vilt på fuktig jord langs bekker og elver i sørøstlige USA. Det forekommer i nordlige Florida, sørlige Georgia, sørlige Alabama, sørlige Mississippi, sørlige Louisiana, østligste Texas og sørligste Arkansas.
Arten blir plantet i hager, parker og langs gater i alle tempererte strøk og er spesielt vanlig i østlige Nord-Amerika og Europa. Det er lite brukt i Norge, men er plantet langs Dronning Eufemias gate i Oslo. Det finnes flere kultivarer, for eksempel 'Aurea' med lysende gule blad. Vanlig dyrket er også hybriden Catalpa × erubescens, som er en krysning mellom vanlig trompettre og kinatrompettre (Catalpa ovata).
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vanlig trompettre på Karlaplan i Stockholm
-
Bark
-
Blad 'Aurea'
-
Blomst
-
Frøkapsler
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 386–387. ISBN 82-10-01282-7.
- R.T. Olsen og J.H. Kirkbride jr (2017). «Taxonomic revision of the genus Catalpa (Bignoniaceae)». Brittonia. 69 (3): 387–421. ISSN 1938-436X. doi:10.1007/s12228-017-9471-7.
- «Catalpa bignonioides». Missouri Botanical Garden. Besøkt 17. november 2018.
- O.B. Hansen (18. september 2018). «Trompettre (Catalpa Scop.)». Park & Anlegg. Arkivert fra originalen 26. september 2018. Besøkt 20. november 2018.
- J. Ness (2003). «Catalpa bignonioides alters extrafloral nectar production after herbivory and attracts ant bodyguards». Oecologia. 134 (2): 210–218. ISSN 1432-1939. doi:10.1007/s00442-002-1110-6.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vanlig trompettre i Encyclopedia of Life
- (en) Vanlig trompettre i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Vanlig trompettre hos Dyntaxa
- (en) Vanlig trompettre hos ITIS
- (en) Vanlig trompettre hos NCBI
- (en) Vanlig trompettre hos The International Plant Names Index
- (en) Vanlig trompettre hos Tropicos
- (en) Kategori:Catalpa bignonioides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Catalpa bignonioides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Catalpa bignonioides – detaljert informasjon på Wikispecies
