VM i friidrett 2022 – 400 meter hekk menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i friidrett 2022 – 400 meter hekk menn
Konkurranse400 meter hekk menn
ArrangementVM i friidrett 2022
StedEugene, Oregon, USA
ArenaHayward Field
Dato16. juli (forsøksheat)
17. juli (semifinale)
19. juli 2022 (finale)
Deltakere40
Deltakernasjoner30
Vinnertid46,29 AR, CR
Medaljevinnere
Alison dos Santos, Brasils flagg Brasil
Rai Benjamin, USAs flagg USA
Trevor Bassitt, USAs flagg USA
Forrige2019
Neste2023
Øvelser ved
VM i friidrett 2022
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn blandet kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
35 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 400 meter hekk menn i VM i friidrett 2022 ble avholdt på Hayward Field i Eugene, Oregon, USA 16., 17. og 19. juli 2022.[1]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Før mesterskapet var rekordene som følger:[2]

Verdensrekord Norges flagg Karsten Warholm (NOR) 45,94 Tokyo, Japan 3. august 2021
Mesterskapsrekord USAs flagg Kevin Young (USA) 47,18 Stuttgart, Tyskland 19. august 1993
Årsbeste i verden Brasils flagg Alison dos Santos (BRA) 46,80 Stockholm, Sverige 30. juni 2022
Afrikansk rekord Zambias flagg Samuel Matete (ZAM) 47,10 Zürich, Sveits 7. august 1991
Asiatisk rekord Qatars flagg Abderrahaman Samba (QAT) 46,98 Paris, Frankrike 30. juni 2018
Nordamerikanske rekord USAs flagg Rai Benjamin (USA) 46,17 Tokyo, Japan 3. august 2021
Søramerikansk rekord Brasils flagg Alison dos Santos (BRA) 46,72 Tokyo, Japan 3. august 2021
Europarekord Norges flagg Karsten Warholm (NOR) 45,94 Tokyo, Japan 3. august 2021
Oseanisk rekord Australias flagg Rohan Robinson (AUS) 48.28 Atlanta, Georgia, USA 31. juli 1996

Resultater[rediger | rediger kilde]

Note:

  • Q = Kvalifisert for neste runde på plassering
  • q = Kvalifisert for neste runde på tid
  • NR = Nasjonal rekord
  • PB = Personlig rekord
  • SB = Personlig årsbeste
  • DSQ = Diskvalifisert
  • DNF = Fullførte ikke
  • DNS = Stilte ikke til start

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

De 4 første utøverne i hvert heat (Q) og de 4 raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til semifinalene.[3]

# Heat Utøver Nasjon Tid Note
1 5 Khallifah Rosser USAs flagg USA 48,62 Q
2 4 Rasmus Mägi Estlands flagg Estland 48,78 Q
3 1 Rai Benjamin USAs flagg USA 49,06 Q
4 4 Thomas Barr Irlands flagg Irland 49,15 Q, SB
5 4 Gerald Drummond Costa Ricas flagg Costa Rica 49,16 Q
6 4 Trevor Bassitt USAs flagg USA 49,17 Q
7 3 Karsten Warholm Norges flagg Norge 49,34 Q, SB
8 4 Alastair Chalmers Storbritannias flagg Storbritannia 49,37 q
9 2 Alison dos Santos Brasils flagg Brasil 49,41 Q
10 2 Kemar Mowatt Jamaicas flagg Jamaica 49,44 Q
11 4 Shawn Rowe Jamaicas flagg Jamaica 49,51 q
12 1 Abdelmalik Lahoulou Algeries flagg Algerie 49,58 Q
13 2 Wilfried Happio Frankrikes flagg Frankrike 49,60 Q
14 5 Ramsey Angela Nederlands flagg Nederland 49,62 Q
15 5 Carl Bengtström Sveriges flagg Sverige 49,64 Q
15 1 Ezekiel Nathaniel Nigerias flagg Nigeria 49,64 Q
17 2 Nick Smidt Nederlands flagg Nederland 49,80 Q
18 3 Julien Watrin Belgias flagg Belgia 49,83 Q
19 4 Yasmani Copello Tyrkias flagg Tyrkia 49,83 q
20 5 Kyron McMaster De britiske Jomfruøyers flagg De britiske Jomfruøyer 49,98 Q
21 1 Kazuki Kurokawa Japans flagg Japan 50,02 Q
22 3 Jaheel Hyde Jamaicas flagg Jamaica 50,03 Q
23 2 Sokwakhana Zazini Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 50,09 q
24 5 Mario Lambrughi Italias flagg Italia 50,18
25 5 Pablo Andres Bañes Guevara El Salvadors flagg El Salvador 50,18
26 3 Moitabel Mpoke Naadokila Kenyas flagg Kenya 50,19 Q
27 1 Chen Chieh Kinesisk Taipeis flagg Kinesisk Taipei 50,28
28 3 Julien Brown Sveits’ flagg Sveits 50,40
29 2 Takayuki Kishimoto Japans flagg Japan 50,66
30 5 Vít Müller Tsjekkias flagg Tsjekkia 50,71
31 2 Jabir Madari Palliyalil Indias flagg India 50,76
32 1 Chris McAlister Storbritannias flagg Storbritannia 51,55
33 4 Mahau Suguimati Brasils flagg Brasil 52,43
34 3 Ned Azemia Seychellenes flagg Seychellene 53,07
35 3 Juander Santos Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 58,80
-- 1 Jordin Andrade Kapp Verdes flagg Kapp Verde DNF
1 Dany Brand Sveits’ flagg Sveits DNS

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

De 2 første utøverne i hvert heat (Q) og de 2 raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til finalen.

# Heat Utøver Nasjon Tid Note
1 2 Alison dos Santos Brasils flagg Brasil 47,85 Q
2 3 Karsten Warholm Norges flagg Norge 48,00 Q, SB
3 3 Wilfried Happio Frankrikes flagg Frankrike 48,14 Q, PB
4 2 Trevor Bassitt USAs flagg USA 48,17 Q
5 3 Khallifah Rosser USAs flagg USA 48,34 q
6 2 Rasmus Mägi Estlands flagg Estland 48,40 q
7 1 Rai Benjamin USAs flagg USA 48,44 Q
8 3 Kemar Mowatt Jamaicas flagg Jamaica 48,59
9 2 Carl Bengtström Sveriges flagg Sverige 48,75
10 2 Abdelmalik Lahoulou Algeries flagg Algerie 48,90
11 1 Jaheel Hyde Jamaicas flagg Jamaica 49,09 Q
12 2 Moitalel Mpoke Naadokila Kenyas flagg Kenya 49,34
13 2 Gerald Drummond Costa Ricas flagg Costa Rica 49,37
14 1 Julien Watrin Belgias flagg Belgia 49,52
15 3 Nick Smidt Nederlands flagg Nederland 49,56
16 3 Kazuki Kurokawa Japans flagg Japan 49,69
17 1 Ramsey Angela Nederlands flagg Nederland 49,77
18 2 Shawn Rowe Jamaicas flagg Jamaica 49,80
19 1 Thomas Barr Irlands flagg Irland 50,08
20 3 Sokwakhana Zazini Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 50,22
21 1 Alstair Chalmers Storbritannias flagg Storbritannia 50,54
22 1 Yasmani Copello Tyrkias flagg Tyrkia 51,49
23 3 Ezekiel Nathaniel Nigerias flagg Nigeria 54,18
-- 1 Kyron McMaster De britiske Jomfruøyers flagg De britiske Jomfruøyer DNS

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen startet 19. juli klokken 19:50.[4][5]

Plassering Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Alison dos Santos Brasils flagg Brasil 46,29 AR, CR
2 Rai Benjamin USAs flagg USA 46,89 SB
3 Trevor Bassitt USAs flagg USA 47,39 PB
4 Wilfried Happio Frankrikes flagg Frankrike 47,41 PB
5 Khallifah Rosser USAs flagg USA 47,88
6 Jaheel Hyde Jamaicas flagg Jamaica 48,03 PB
7 Karsten Warholm Norges flagg Norge 48,42
8 Rasmus Mägi Estlands flagg Estland 48,92

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Timetable
  2. ^ «110 Metres Hurdles Men − Records». IAAF. Besøkt 9. juli 2022. 
  3. ^ Heats Start List
  4. ^ Final
  5. ^ RESULTS 400 Metres Hurdles Men - Final

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2022_–_400_meter_hekk_menn&oldid=23757780»