Våtmarked

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fisketorget i Bergen er et velfungerende våtmarked i Norge

Våtmarked eller våtvaremarked er en markedplass for omsetning av ferskvarer, som nyslaktet ferskt kjøtt, fisk, skalldyr, krypdyr og andre matvarer som ellers skiller seg fra tørrvarer. Både Fiskehallen i Oslo (engros) og Fisketorget i Bergen et gode eksempler på velfungerende våtmarkeder i Norge, men noen sånne våtmarkeder omsetter også levende og truede ville dyr, som typisk slaktes da kunden kjøper og brukes til ukonvensjonell mat og tradisjonell østlig medisin.[1][2] Et eksempel er den ulovlige omsetningen av skjelldyr (Pholidota), der kjøttet regnes som en kostbar delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin.[3][4]

Våtmarkeder er egentlig en samling av små salgsenheter som på en fast markedsplass tilbyr sine ferske grønnsaker og kjøttprodukter direkte til sluttbruker. Kjøttproduktene er ofte levende, for å unngå kontaminasjon, og slaktes der og da, når noen kjøper. Betegnelsen «våt» har imidlertid oppstått fordi vann er nødvendig, både under og etter slakting og når frukt og grønnsaker skal vaskes, for å holde det noenlunde rent på gulvene.[5]

Hva disse markedene tilbyr av varer og tjenester er avhengig av kulturarven der de finnes. I noen land handler det om omsetning av dyr, både livdyr og ville dyr, herunder også levende dyr. I Norge og Japan finnes det for eksempel mange hundre år med tradisjoner rundt fiske. Vi har fortsatt et par større fiskemarkeder i Norge (Oslo og Bergen), men i Japan er de mange og i noen tilfeller også gigantiske. Fiskemarkedet i Tsukiji i Tokyo regnes i så måte som verdens viktigste.[6] Det lå opprinnelig i Nihinbashi, som imidlertid ble totalrassert under det store jordskjelvet i 1923. Markedet ble relokalisert til Tsukiji i 1935, der deler av det fortsatt ligger. På en normaldag omsettes det mer enn 1 600 tonn med fisk- og sjømat fra dette markedet, som for en stor del er grossistorientert (som Fiskehallen i Oslo). Omsetningen er bygget opp som tre ringer, der den innerste ringen består bare av noen få profesjonelle industritradere, som har tilgang på de aller fineste råvarene – og som kan selge disse videre i store kvanta til neste ring (de vanlige grossistene som selger til restauranter og butikker/boder), som igjen har rett på å selge videre til neste ring igjen – sluttbrukerne.[6]

Ulovlige våtmarkeder[rediger | rediger kilde]

Våtmarked i Hong Kong, Kina
Våtmarked i Outapi, Namibia

Våtmarkeder som omsetter levende ville dyr og slakter ved kjøp er stort sett forbudt rundt om i verden, men i noen land, spesielt i den fjerne østen og i Afrika, lar myndighetene omsetningen få pågå.[1] Denne typen våtmarkeder regnes ofte som uhygieniske arnesteder for spredning av nye virus og sykdommer. I så måte er et av våtmarkedene i Wuhan i Kina mistenkt for å stå sentralt da koronaviruset SARS-CoV-2 ble spredd til hele verden, noe som raskt førte til koronaviruspandemien i 2019–2020. Tidligere har også spredningen av både H5N1 og SARS-CoV blitt koblet til våtmarkeder i det fjerne østen,[7] som flere derfor også har tatt til orde for å stenge ned.[7] Likeledes er Salmonella er gjennomgående problem ved våtmarkeder, spesielt i omsetningen av hønsefugler.[8]

Etter utbruddet av Covid-19 har Kina midlertidig forbudt all omsetning av ville dyr til ernæringsformål, men det er svært kontroversielt blant befolkningen.[9] Eksperter rundt om i verden ønsker imidlertid et permanent forbud mot våtmarkeder og alle typer salg levende dyr til ernæringsformål.[9] Å stenge ned alle våtmarkeder vil imidlertid kunne få dramatiske konsekvenser for mange flere enn de et eventuelt forbud er ment å ramme,[9] som Fisketorget i Bergen.

Alternative markeder[rediger | rediger kilde]

Motsetningen til våtmarkeder er tørrmarkeder, som typisk omsetter tørrvarer, som tekstiler og elektronikk med videre. I større sammenhenger kan også tørrmarkeder som arrangeres mer sjelden kalles varemesser. Et alternativ til disse markedene er såkalte ferskmarkeder, der det i tillegg til ferskt kjøtt og fisk også omsettes andre matvarer, som for eksempel fersk bakst, friske egg, grønnsaker, urter og frukt med mer, men ikke levende dyr som slaktes når kunden kjøper. Ferskvaremarkeder er vanlig over det meste av verden, inkludert i Norge. I så måte skapte det overskrifter i pressen da familien Tvenge i 2010 annonserte planer om å bygge et 20 000 m2 stort ferskvaremarked på Skøyen i Oslo.[10][11] Det nye ferskvaremarkedet ble senere realisert under navnet Maschmanns Matmarked. Et annet eksempel er Mathallen Oslo, som riktignok kaller seg mathall, men en mathall er kun et annet begrep for et ferskvaremarked, om enn under ett og samme tak.

I seg selv beskrives et marked som et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis et årlig, månedlig, ukentlig eller daglig kjøpstevne der ulike varer blir omsatt av flere aktører, ofte bønder og andre små- eller enkeltaktører. Markedesplassen utgjorde typisk et naturlig samlingssted, som eksempelvis et torg eller lignende, der bønder og andre mennesker samlet seg for bytte, selge eller kjøpe alle typer varer. I den grad markedet handlet om kjøp og salg av dyr, ble det gjerne kalt dyrskue eller fesjå. I så måte er Dyrsku'n i Seljord fortsatt en tre dager lang årlig begivenhet, som årlig besøkes av omkring 200 000.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Woo, Patrick CY; Lau, Susanna KP; Yuen, Kwok-yung (2006). Infectious diseases emerging from Chinese wet-markets: zoonotic origins of severe respiratory viral infections. Current Opinion in Infectious Diseases. 19(5):401–407. doi: https://doi.org/10.1097%2F01.qco.0000244043.08264.fc
  2. ^ Harald Bøckman (2020) Våtmarkedene er del av matkultur og tradisjonell kinesisk medisin. Senter for utvikling og miljø, UiO, 14. apr. 2020. Besøkt 2020-05-16
  3. ^ Reuters (2019-4-10) «Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  4. ^ Wufei Yu (2020-3-5) Coronavirus: Revenge of the Pangolins? New York Times, March 5, 2020. Besøkt 2020-05-16
  5. ^ Ben Westcott and Serenitie Wang (2020) China's wet markets are not what some people think they are. CNN, April 23, 2020. Besøkt 2020-05-16
  6. ^ a b Eric B. Utheim (2018) Protester til tross - i dag flytter verdens viktigste fiskemarked. E24, 6. oktober 2018. Besøkt 2020-05-16
  7. ^ a b Webster, R. G. (2004). Wet markets—a continuing source of severe acute respiratory syndrome and influenza?. The Lancet, 363(9404), 234-236. doi: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(03)15329-9
  8. ^ Nidaullah, H., Abirami, N., Shamila-Syuhada, A. K., Chuah, L. O., Nurul, H., Tan, T. P., ... & Rusul, G. (2017). Prevalence of Salmonella in poultry processing environments in wet markets in Penang and Perlis, Malaysia. Veterinary world, 10(3), 286. doi: https://dx.doi.org/10.14202%2Fvetworld.2017.286-292
  9. ^ a b c Sigal Samuel (2020-04-15) The coronavirus likely came from China’s wet markets. They’re reopening anyway. Vox, Apr 15, 2020. Besøkt 2020-05-16
  10. ^ Inge Berge (2020) Tvenge med ferskvaremarked. *Nettavisen* Økonomi, 27.01.10. Besøkt 2020-05-16
  11. ^ E24 (2010) Bygger ferskvaremarked for 280 millioner. E24, 27. januar 2010. Besøk 2020-5-16
  12. ^ Dyrsku'n (2020) Dyrsku-historia. Dyrsku'n Arrangement. Besøkt 2020-05-16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]