Brukerdiskusjon:Chrmb

Molde

Må bare takke for det fantastiske arbeidet du har gjort med Molde-relaterte artikler. Det rører ved mitt hjerte. :-) Men jeg er virkelig nysgjerrig på hvem du er. – Pladask 28. feb 2005 kl.23:49 (UTC)

Heisann! Takk for det. :) Navnet er Christian, jeg er utflyttet 27 år gammel moldenser som for tiden bor i Bergen. Du kjenner meg sikkert ikke. ;) Forøvrig kan jeg legge til at jeg ikke gir meg riktig ennå - målet er å få hovedartikkelen inn som utvalgt artikkel.

Redir/kategori

Se Diskusjon:Kong Olav Vs vei, jeg har funnet en omvei. Cnyborg 4. sep 2005 kl.23:05 (UTC)

Torgalmenningen

Hei! Jobber gjerne med deg om å lage en skikkelig artikkel om Torgalmenningen. Har i sin tid skrevet en mellomfagsoppgave om gjennoppbyggingen av Bergen Sentrum etter bybrannen i 1916, så dette er veldig kjent stoff.[1] pdf. Tror vi kan bruke en del av tegningene til Berner også.[2] Tar en tur på byen og tar en del bilder om en liten stund og jobber litt med å finne avisartikkeler om Bård Breiviks søyler--Nina 18. okt 2005 kl.10:55 (UTC)

Heisann! Jeg kan alltids lese korrektur og slik, men rent faglig vet ikke om jeg har så mye mer å bidra med, egentlig. Så bare den var ganske høyt (vel rundt 600. plass) på listen over etterspurte artikler. Det er selvsagt flott hvis du kan bidra til at artikkelen blir lang og fyldig, og det er vel oppbyggingen etter 1916 som er mest interessant (siden det var da gateløpet ble lagt). I tillegg finnes en del kuriosa her: [3]

Molde videregående skole

Hvorfor flyttet du artikkelen? I følge hjemmesiden til skolen heter skolen Molde videregående skole og ikke Molde videregåande skole. mali 26. jan 2006 kl.21:33 (UTC)

Uforståelig nok tar hjemmesiden feil (men den er jo av en eller annen grunn utelukkende på bokmål). Det står i hvert fall noe annet på vitnemålet mitt (og det er ikke så gammelt som det siste navnetbyttet nevnt på den hjemmesiden). Det sagt må jeg dessverre flytte den tilbake. Videregåande ble en litt merkelig hybrid... Ved nærmere ettertanke skal jeg få avkreftet at den faktisk har endret navn før jeg gjør et nytt forsøk.

Molde stadion

Hei, jeg gjorde noen endringer i infoboksen på stadionartikkelen. Vet du om dette ble riktig? – Pladask 29. jan 2006 kl.13:14 (UTC)

Heisann. Jeg mener den formelle eieren heter Stiftelsen Molde Stadion. Hvem som står for drift, vet jeg således ikke. Åpningsdato var 18. april 1998, så byggingen startet vel i mars året før. Skjønt i november 1996 startet man utfylling av tomta, dog uten å ha fått noen godkjennelse for byggingen. --Chrmb 29. jan 2006 kl.16:10 (UTC)

Bilde:Bølgelengde.png

Hei. Kan du føre på lisensinfo på Bilde:Bølgelengde.png? Hilsen Kjetil Ree 31. jan 2006 kl.08:21 (UTC)

Ungdomspolitikere

ser at du laget en artikkel om Torkild Solli Haukaas, håper du kan legge til flere katogorier. se f.eks på Hanne Sofie Aasen. Mvh Røed 24. mar 2006 kl.23:25 (UTC) (som forøverig har ett verv i UH)

Laget? Rettet bare det gamle navnet på Moldejazz til det nye jeg... Vet i grunnen relativt lite om denne karen. --Chrmb 24. mar 2006 kl.23:29 (UTC)

Starter vel å bli sent :P Mvh Røed 24. mar 2006 kl.23:31 (UTC)

Riksveier

Hei. Lurte bare på om det er du som har laget artikkelen om Norges riksveier? Og hvis det er det, hvor har du fått alle opplysningene fra? Har lett lenge etter en slik side!

Vennlig hilsen JanE

Heisann! Tror ikke det er så mye igjen av det jeg en gang bidro med. Mest i det siste avsnittet. Opplysningene finner du vel gjerne på kart, media (omkring budsjetter), andre leksika etc. www.vegvesen.no er trolig også et godt sted å lete etter kilder. :) --Chrmb 20. mai 2006 kl.22:29 (UTC)

Ornament/monument

Hvilken del av følgende er det du ikke forstår?

"Under arbeid: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer."

--Chrmb 9. jul 2006 kl.20:57 (UTC)

Jeg svarer når du a) forstår hva et ornament er, b) forstår at du blir rettet når du bevisst gir gal informasjon. Noorse 9. jul 2006 kl.21:06 (UTC)

P.S. Hvorfor fastholder du på noe som er galt?

ornamen't n3 (fra lat., av ornare 'pryde') utsmykning, forsiring --Chrmb 9. jul 2006 kl.21:16 (UTC)

Inntil videre håper jeg folket kan respektere arbeid-pågår-merkingen. Når den er vekk kan den flyttes dit den vil for meg, selv om ordet monument er mer feil med tanke på innholdet. Den dagen noen kaller kamskjellet på bussterminalen i Molde for et monument skal jeg i hvert fall riste litt på hodet. ;) --Chrmb 9. jul 2006 kl.21:16 (UTC) (redigert) Se gjerne Diskusjon:Liste over offentlige ornamenter i Molde --Chrmb 9. jul 2006 kl.21:56 (UTC)

"Under arbeid" betyr ikke at en har enerett på å redigere på en side. Dessuten, blir man tilbakestilt må man være ytterst forsiktig med å tilbaketille igjen. Da kan man havne i en redigeringskrig og slikt medfører ofte blokkering eller at artikkelen blir låst. ZorroIII 9. jul 2006 kl.21:17 (UTC)

Forøvrig bør vi tilstrebe saklig språkbruk. Du fikk 15 minutter til avkjøling. ZorroIII 9. jul 2006 kl.21:20 (UTC)

Peder Severin Krøyer

Hei, jeg ser du har tilføyd at Krøyer var billedhugger. Jeg finner ikke det omtalt i noen av mine kilder. Hva er din kilde? --MHaugen 25. jul 2006 kl.21:09 (UTC)

En plakett på byste av Alexander Kielland han har hugget og som står i Molde. Et søk etter "P S Krøyer" og Molde (eller var det "Peder Severin Krøyer" og Molde (prøv evt. Alexander Kielland) på Google ga også treff som bekrefter at det er snakk om samme mann. --Chrmb 25. jul 2006 kl.21:17 (UTC)

Marianergropen

Hei, jeg la merke til at du fjernet et avsnitt om Marianergropens platetektonikk. Jeg ser at avsnittet var noe klossete formulert, men er du sikker på at det var overflødig? - Soulkeeper 26. des 2006 kl. 05:15 (CET)

Den viktigste delen er dekt av det første avsnittet i artikkelen. Resten hører strengt tatt mer hjemme i en artikkel om platetektonikk. Om du føler noe vesentlig forsvant, kan det sikkert legges til i det første avsnittet. :) --Chrmb 26. des 2006 kl. 23:48 (CET)

Ormen Lange omstridt

"Grunnlaget for den politiske beslutningen som førte til at ilandføringsstedet Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal ble valgt framfor Tjeldbergodden i Aure kommune i samme fylke er heller ikke kjent[trenger referanse](denne påstanden er omstridt)."

Hvilken påstand er omstridt? Påstanden at Nyhamna ble valgt foran Tjeldbergodden? Eller påstanden at man ikke vet grunnlaget for beslutningen? Jeg kan linke til direkte dokumenter på nett som sier at Nyhamna ble valgt foran Tjeldbergodden. Og en påstand om at man ikke kjenner grunnlaget er da ikke så gal? Eneste man kan finne på nett om det er rene antydninger. Og da ser jeg ikke problemet med en påstand som sier at man ikke vet grunnlaget for beslutningen. --Kjell Tore Engvik 15. apr 2008 kl. 04:57 (CEST)

Påstanden er at grunnlaget for beslutningen er ukjent. Jeg er forsåvidt enig i at det er feil å merke det som "omstridt", for så vidt jeg vet er dette det reneste vas. Grunnlaget for beslutningen var rett og slett og kort og godt prisforskjell, og det har det aldri vært lagt skjul på. Hele artikkelen er (evt var) tilsynelatende skrevet av en forsmådd tjeldbergoddentilhenger. Lurer du på noe om Ormen Lange-prosjektet, finner du det forøvrig trolig her: http://www.rbnett.no/apps/pbcs.dll/search?Category=SOK&crit=ormen%20lange. Sleng på "Tjeldbergodden" i søket, så finner du helt sikkert en nyhet fra den gangen lisensinnehaverne valgte å droppe det alternativet også. Jeg tenkte jeg skulle finne en for deg, men dessverre så dauet søket til rbnett.no nettopp. Men du kan jo alltids lese [4]. Den er rett nok kort, men f.eks. prisforskjellen skal være mulig å finne i tidligere avisartikler, så skulle også mer info være tilgjengelig. Påstander om at noe er ukjent for offentligheten bør dessuten virkelig dokumenteres grundigere enn med noen mislykkede søk på nettet. --Chrmb 16. apr 2008 kl. 00:18 (CEST)

Jeg la like gjerne inn omstridt på et par andre punkter jeg er temmelig sikker på er vrøvl også. Så vidt jeg kan huske ble det sagt i forbindelse med åpningen at prosjektet ble gjennomført til lavere pris enn budsjettert. --Chrmb 16. apr 2008 kl. 00:21 (CEST)

Satan, jeg skrev et lengre innlegg men det ble ikke lagt ut :S.

Kort oppsumert, Tjeldbergodden ble aldri utredet som alternativ til Nyhamna. Hydre mente det ville koste selskapet mellom 150 mill og 2 mrd i ekstrakostnader og tapte driftsinntekter å utrede Tjeldbergodden samtidig som man utredet Nyhamna og en offshore-løsning. Analysene i forkant var også svært variable, Hydro mente det ville bli 1,5 milliard dyrere å legge det til TBO. Mens Statoil mente det ville bli nesten 5 milliarder billigere å bruke nåværende annlegg og infrastruktur på TBO istedet for nybygg på Nyhamna. Det hele endte med at Statoil ga opp og sluttet seg til de andre om Nyhamna. Men det har aldri kommet en offisiell uttalelse eller blitt offentliggjort dokumenter eller rapporter som sier "Vi valgte Nyhamna foran TBO fordi..." Mange organisasjoner jobbet for at TBO skulle bli utredet på lik linje med Nyhamna, slik at politikerne faktisk hadde et alternativ når de skulle si sitt. Det hele endte med at daværende Olje og energiminister Einar Steensnæs som eier av Statoil og Norsk Hydro sa nei til en videre utredelse av Tjeldbergodden^{[trenger referanse]}. Grunnlaget for denne politiske beslutningen er det ingen som vet noe om. Man må jo skille mellom den beslutningen politikkerne tok og den Norsk Hydro tok. --Kjell Tore Engvik 16. apr 2008 kl. 09:11 (CEST)

Det kan bemerkes at man ikke valgte Nyhamna foran Tjeldbergodden fordi Tjeldbergodden ikke var et alternativ. Tjeldbergodden ble forkastet forholdsvis tidlig i planprosessen, på bakgrunn av pris og at man ellers vurderte stedet som mindre egnet til formålet. Det samme gjelder et dusin andre alternativer [5]. Det er således ingen grunn til at wikipedia på noen måte skulle antyde at noen - eller især ett - av disse skulle vært bedre egnet på noen måte.

Jeg kan huske mye politisk press og arbeid i denne saken, men mener bestemt å huske at den - Steensnæs eller ei - ikke ble politisk avgjort, noe som forøvrig underbygges av [6], så det får du i så fall hoste opp en lenke til. Politisk innblanding ville faktisk vært svært bemerkelsesverdig, statens etterhvert passive eierskap i disse bedriftene tatt i betraktning.

Her er forresten en uttalelse som kaster litt lys over hvorfor man valgte som man gjorde: [7] Jeg bemerker at Ormen til Møre var en organisasjon som jobbet for at gassen skulle til land, uavhengig av ilandføringssted, og som også Tjeldbergodden deltok i. Påstanden gjentas forøvrig her: [8]

Beslutningen politikerne sentralt tok, var altså - som sedvanlig - å ikke blande seg, slik de heller ikke gjør når Hydro investerer milliarder på Sunndalsøra, legger ned i Årdal eller Norske skog gjør det samme i Skien. --Chrmb 16. apr 2008 kl. 23:34 (CEST)

Stortinget hadde i 2004, når man valgte Nyhamna to alternativer. Nyhamna og en Offshore-løsning. Disse to alternativene var de eneste som var fullt utredet og presantert for Stortinget. Man hadde med andre ord ingen alternative ilandføringssteder å velge. Man valgte naturligvis Nyhamna da aktørene ønsket et landanlegg.

Her[9] kommer det frem at Steensnæs sa nei til en videre utredelse av Tjeldbergodden som et alternativt ilandføringssted. Grunnlaget for denne beslutningen vet man ikke. Men nå var det ikke akkurat slik at han gikk imot de to selskapene. Aktørene med Hydro i spissen hadde allerede samlet seg rundt Nyhamna som eneste landbaserte-alternativ. Poenget er at han tok et valg å ikke gå imot aktørene med Hydro i spissen for å få Tjeldbergodden utredet på samme måte som Nyhamna.

Ole Øverland som var leder av Ormen til Møre var jo absolutt ingen nøytral person. Han var fylkesordfører i Møre og Rosmdal på den tiden. Og fylkeskommunen uttalte jo fra dag én at de ville ha ilandføringsstedet på Aukra, Fræna eller Eide slik at næringslivet i Møre og Romsdal fikk mest mulig av kaka. Man ville rett og slett ikke at miljøene i Trondheim, Stjørdal, Verdal og Orkanger skulle få sin del av eventyret. Noe en ilandføring på Tjeldbergodden naturligvis ville ført til. Det var jo også Møre og Romsdal fylkeskommune som startet "Ormen til møre". Nettopp med tanke på å få ilandføringsstedet sør for Kristiansund og nord for Aalesund. Ormen til Møre ledet av Ole Øverland, var med andre ord aldri positive til Tjeldbergodden som ilandføringssted i utgangspunktet. Så jeg ville hvertfall tatt samtlige påstander fra hans side med en stor klype salt. Spesielt når det gjelder Tjeldbergodden. Rett og slett fordi det ikke ga like mange goder til næringslivet i Møre og Romsdal. Og det jeg har merket meg etter å ha lest igjennom arkivet til rbnett er at Øverland var hyppig ute i media med sine påstander.

Steensnæs kan jo selvfølgelig hevde at det var en ren prosess, men realitetene er nok trolig at dette var den mest skitne prosessen siden Gardermoen-prosessen. Det er også mye som tyder på at man i dag med et samlet StatoilHydro trolig ikke ville ha tatt samme konklusjon som man gjorde da. Uten at det automatisk betyr at man ville ha valgt Tjeldbergodden i dag. For fremdeles er det ingen som vet med sikkerhet hvor mye dyrere eller for den saks skyld billigere det ville ha vært. Statoils forhåndsanalyser viste jo 5 milliarder billigere, mens Hydros viste 1,5 milliarder dyrere.--Kjell Tore Engvik 17. apr 2008 kl. 05:12 (CEST)

Før du går altfor langt i å antyde at folk har hatt skjulte agendaer, kan jeg igjen minne om at Tjeldbergodden er i Møre og Romsdal (rett nok langt uti ødemarka, men dog), Tjeldbergodden var en del av Ormen til Møre, og Ormen til Møre ble ikke stiftet for å få gassen i land mellom Kristiansund og Ålesund, men for å få gassen i land i det hele tatt. Den opprinnelige utbyggingsplanen for feltet var nemlig en ren offshoreløsning. Og dessuten vil jeg gjerne at du - i relasjon til påstander om skittent spill - svarer på følgende spørsmål: Hvorfor er det bare Tjeldbergodden som trekkes frem i disse påstandene? Hva med Haram, Averøy og Fræna? Er det virkelig helt utenkelig at Tjeldbergodden rett og slett bare var et for dårlig alternativ? Det skal ikke mye til for å underbygge en mistanke om at nettopp det er tilfelle: Finn et kart, begynn å tegne rør. Rør er dyrt. Det vil du lett finne ut om du søker litt. Så kan du begynne å se på avstander fra Tjeldbergodden og se om det virkelig ville være realistisk at miljøene i Trondheim, Stjørdal og Verdal (ikke minst!) hadde greid å spise seg til noe særlig av noen kake, selv om kaka lå på Tjeldbergodden. Det ligger en kake der fra før. Har de forsynt seg i særlig grad?

En annen ting du bør få med deg om Ove Øverland før du velger å avvise ham som kilde i denne saken, er forøvrig at han er nordmøring, og Tjeldbergodden er, til opplysning, på Nordmøre, dersom lokalkunnskapen skulle være fraværende.

Fremstillingen din er forøvrig ikke riktig. Steensnæs sa ikke nei til å utrede Tjeldbergodden, han bare unnlot å pålegge selskapene å gjøre det. Grunnen til dette er strengt tatt helt åpenbar. Helt fra begynnelsen av har den politiske kampen i denne saken dreid seg om å få til en eller annen form for ilandføring. Det ville ikke tatt seg godt ut å gjøre noe som ville kunne medføre en risiko for at den kampen ble tapt.

Du bør dessuten bite deg merke i at oljeselskaper drives etter økonomiske grunnprinsipper. Hadde oljeselskapene ment at Tjeldbergodden hadde vært et - for dem - mer lønnsomt ilandføringssted for dette gassfeltet, hadde ilandføringsstedet naturligvis vært på Tjeldbergodden. --Chrmb 17. apr 2008 kl. 23:47 (CEST)

Holdt på å glemme denne nå.

Bjørge Stensbøl er også østlending og bor i Oslo, det forhindret ham ikke i å jobbe for Tromsø og mot Oslo i kampen om OL i 2018. At Ove Øverland er nordmøring er absolutt ikke et argument for at han ikke kunne være negativ til Tjeldbergodden som ilandføringssted. Ove Øverland var fylkesordfører, og hadde som jobb å sørge for fylkets beste. Og det er da helt klart at Møre og Romsdal fylke var langt bedre tjent med at ilandføringsstedet lå på et annet sted enn grensen til Trøndelag, eller for den saks skyld grensen til Sogn og Fjordane. Ikke bare åpnet det for at det var næringslivet i Trøndelag som fikk kontrakter istedet for bedrifter fra Møre og Romsdal, men det åpnet også for at folk bosatt i Sør-Trøndelag jobbet der etter åpning. Kan jeg feks nevne at det er flere fra Hemne kommune i Sør-Trøndelag som jobber på Tjeldbergodden i dag enn det er personer fra Aure kommune. Dette fører selvfølgelig at Møre og Romsdal fylkeskommune ikke får inn så mye skatter og avgifter som de kunne ha gjort. Og det er ikke snakk om små summer.

Miljøene på Stjørdal og faktisk spesielt Verdal har forsynt seg av store kakestykker fra Tjeldbergodden. Med unntak av Orkanger og Kristiansund som av naturlige årsaker har forsynt seg mest er miljøene på Verdal de som har spist mest.

Hvorfor kun Tjeldbergodden nevnes, jo fordi man ut i prosessen hadde Trøndelagsfylkene, noen nordmørskommuner og diverse organisasjoner på den ene sida, og aktørene og Møre og Romsdal fylkeskommune på den andre sida. Det var jo ganske tidlig å prosessen klart at aktørene med unntak av Statoil hadde avskrevet Tjeldbergodden. Dermed oppstod det en situasjon med Aure mot Aukra, Fræna og Averøy.

Og selvfølgelig vet jeg at oljeselskaper drives etter økonomiske grunnprinsipper. Poenget er at forhåndsanalysene varierte så ekstremt, fra 1,5 milliarder dyrere i Hydros analyser til 5 milliarder billigere i Statoils analyser. Hydro fikk derimot overbevist de andre aktørene om at deres analyser var de riktige. Eller, Statoil ga opp da man såg at man trolig ikke hadde overbevist de andre. Realiten om hva som dog til slutt hadde vært billigst får vi nok aldri vite.

Nå har selvfølgelig ikke jeg ting som havbundslandskap osv tilgjenglig, men målt i avstand på havoverflaten så er det ca like langt Ormen Lange - Nyhamna som Ormen Lange - Tjeldbergodden. Men da må man også ta med at det allerede ligger en tilrettelagt trasé fra nord for Smøla og inn til Tjeldbergodden som følge av Haltenpipen. Så den ekstrakostnaden i rør måtte isåfall være de ca 12 milene i ekstra lengde på Langeled. Men det koster da også å tilrettelegge og bygge et helt nytt landanlegg. På Nyhamna fjernet man masse fra et areal tilsvarende 120 fotballbaner, på Tjeldbergodden kunne man klart seg med under halvparten fordi det allerede er tilrettelagt for videre utvidelse. På Tjeldbergodden har man faktisk et gasskraftverk som produserer 150% av metanolfabrikkens forbruk, de siste 50% prosentene selger man ut på markedet via direkte tilkobling til det nasjonale høyspentnettet. På Nyhamna må man faktisk inntil videre hente absolutt all energi via svært kostbare høyspentlinjer som man hadde sluppet på Tjeldbergodden. Det er med andre ord ting som tyder på at Tjeldbergodden ikke var et så dårlig alternativ som det du og spesielt Ove Øverland skal ha det til. Det kan fremdeles hende Tjeldbergodden var et dårligere alternativ, men ikke et så klart dårligere alternativ som det hevdes fra Øverlands side.

Du glemmer et par ting. Det er en hel del lenger fra Tjeldbergodden til Easington, og Haltenpipe har gjerne ikke den nødvendige kapasiteten ledig. Massefjerning i areal er uinteressant. Det må man måle i kubikk. Bilder fra Tjeldbergodden tyder ikke på at det er planert klart tilsvarende 60 fotballbaner, men dersom du sier det, kan vi gå utifra det. Det du glemmer er at Gossen i praksis er helt paddeflat, i motsetning til Tjeldbergodden. 120 fotballbaner på Gossen kan altså gjerne bety mindre masser enn 60 på Tjeldbergodden. Og siden du mener man hadde sluppet utbygging av høyspentnettet på Tjeldbergodden - tror du virkelig landanlegget kunne vært drevet av overskuddskraft tilsvarende halvparten av forbruket til metanolfabrikken? Forøvrig hadde utbyggingen av nettet mot Gossen kommet uansett og kan således ikke brukes som noe argument i denne saken. --Chrmb 20. apr 2008 kl. 17:44 (CEST)

Jeg skrev det var ca 12 mil lengre fra Tjeldbergodden enn Nyhamna over til Easington ;-) Og Haltenpipen i seg selv har ikke kapasitet ledig nei, det jeg mente var at traséen ligger tilrettelagt for utvidelse fra før. Det å tilrettelegge en trasé er veldig dyrt, langt dyrere enn å faktisk kjøpe de ekstra rørene. Om ikke man hadde klart seg med overskuddskraften så hadde man uansett hatt store nok strømlinjer til å hente det man eventuelt hadde manglet. Nå er det vel uansett Statnett som har betalt for nye strømlinjer og ikke oljeselskapene, hele 1,1 milliard faktisk. Og de annslo at ca 400 millioner av dette var som følge av Ormen Lange. Det ligger store ledige lokaler på Tjeldbergodden etter at en eller annen proteinfabrikk av noe slag la ned driften. Denne tilsvarer faktisk nesten 1/3 av fabrikkområdene. Også er det kanskje tenkelig at man hadde sluppet enkelte bygninger på Tjeldbergodden som muligens har bygninger med tilsvarende funksjoner fra før. Som feks kontrollrom. Personlig har jeg også vanskelig for å finne et godt oversiktsbilde av Tjeldbergodden på nett. Men var ikke mye av de arealene til anleggshotellet? Nå har man ikke et hotell på Tjeldbergodden, men det ligger brakkerigger rett utenfor området som tar nesten 1000 mann. For øvrig på et område som ikke skal kreve annet enn mindre modifikasjoner for å fire/femdoble sengekapasiteten.--Kjell Tore Engvik 21. apr 2008 kl. 02:19 (CEST)

Minst 12 mil mer med rør (og trasse som skal tilrettelegges), i tillegg til at Tjeldbergodden ligger lenger unna feltet, altså. De kostnadsoverslagene for kraftfremførsel skulle jeg gjerne sett en kilde for, for det er ikke veldig mange kilometer av den ene kraftlinja som ble bygd som ikke hadde blitt bygd likevel, men det kan naturligvis hende det hadde trekt ut mer i tid. Ellers: [10] og [11] skulle vel vise relativt greit at det er helt andre dimensjoner på landanlegget på Nyhamna, og at man i praksis måtte bygd like mye selv om 1/3 av anlegget på Tjeldbergodden skulle finne på å være ledig (hvilket forøvrig også viser problemene denne ilandføringslokasjonen har hatt med å gi nevneverdige ringvirkninger). Om du mener å antyde at det er anleggsbrakkene, eller -hotellet, som er årsaken til forskjellen i areal, tror jeg det er de du ser helt i venstre bildekant her: [12] Knapt en fis i motvind i sammenligning, med andre ord. --Chrmb 28. apr 2008 kl. 23:30 (CEST)

Men istedet for å diskutere saken Ormen Lange syns jeg vi nå kan diskutere artikkelen Ormen Lange igjen.

• Det kom frem i TV 2s dokumentar om Ormen Lange at prosjektet ikke har gått en eneste krone over budsjettet. Så der tror jeg vi er ganske enige. Linket til TV 2s webtv dersom du skulle ha abbonement på TV 2 Sumo.
• "Imidlertid har ikke fakta og argumenter fra undersøkelsene blitt gjort kjent for offentligheten." Jeg regner med det er denne som er omstridt. Personlig syns jeg påstanden er rart formulert. Jeg skjønner ikke hvorfor ordet argumenter blir brukt. Man argumenter ikke for å finne resultatet av en undersøkelse. Resultatet sier seg som regel selv når man har gjort målingene. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor det skulle være av noen særlig stor offentlig interesse. Derfor foreslår jeg at vi fjerner denne.

• Påstanden som er grunnlaget for hele diskusjonen ovenfor burde i mine øyne formet en større bolk om enten de forskjellige alternative ilandføringsstedene eller en større bolk om aktørenes og politikernes beslutningsprosess. Dog kan det være vanskelig å finne kilder generelt ved førstnevnte, og vanskelig å finne nøytrale kilder ved sistnevnte. Påstanden kan ikke stå slik den står nå, det er jeg helt enig i. Men med litt tilleggsinfo og muligens en omformulering så mener jeg at poenget i påstanden kan brukes. Men det er vel kanskje der vi må bli enige om hva som faktisk skjedde ved bruk av nøytrale kilder. For det er ingen tvil om at begge sider drev med skittent spill og kom med usannheter i media osv. Derfor kan det også vanskelig å komme med kilder. Jeg syns hverfall det blir helt feil å ikke nevne de to beslutningsprosessene i det hele tatt. --Kjell Tore Engvik 20. apr 2008 kl. 07:14 (CEST)

Jeg har ikke tid til å skrive veldig mye akkurat nå, men før jeg glemmer å svare noe i det hele tatt når jeg først har lest dette; jeg syns det begynner å ligne en plan. :) Prosessen rundt ilandføring eller ikke og hvor, bør det være mulig å skrive ganske mye om (uten å sverte verken den ene eller andre), og særlig Ormen til Møre-iniativet tror jeg bør være verdig en omtale. --Chrmb 20. apr 2008 kl. 17:44 (CEST)

Europavei 6

Hva var så ille med språket i min redigering av europavei 6? Mvh. Marius2 18. des 2008 kl. 22:04 (CET)

Heisann. Kort og godt bar det preg av å ha gått fort, og ikke blitt korrekturlest. Jeg skal ta det litt punktvis:

Formuleringen "Lengden er rundt 3120 km, derav 2630 km i Norge, noe som gjør den til den lengste veistrekningen i Norge." har to setninger etter hverandre som begge slutter på "i Norge". Det er ikke bra.

"Strekningen Helsingborg–Olderfjord på E6 var opprinnelig tenkt som en del av E47 etter at europaveisystemet ble lagt om i 1992, men den fikk beholde nummeret som gjaldt inntil 1985 (i Norden ble gamle europaveinummer beholdt til 1992), i tillegg til E4." Her har du lagt til opplysninger som allerede var med litt senere i samme setning, i tillegg til at formuleringen nå plutselig motsa seg selv (europaveisystemet ble lagt om i 1992, men numrene ble endret allerede i 1985). Tillegget "i tillegg til E4" henger dessuten bare og slenger i løse luften uten noen fornuftig referanse til resten av setningen. Forrige formulering var kortere, klarere og mer presis.

"Dette unntaket ble innvilget Sverige og Norge fordi kostnadene med en omskilting på denne særdeles lange veistrekningen i følge de svenske og norske myndighetene ville blitt altfor store." Flere ord, men det er i grunnen implisitt at det er svenske og norske myndigheter som har argumentert for dette. Uansett ble argumentet tydeligvis hensynstatt, så da kan vi anta at det var riktig. Om du mener dette bør være med, tror jeg dog det er mulig å formulere det bedre uten at både "Sverige og Norge" og "svenske og norske" inngår i samme setning.

"og frem til" i trasseopplistningen var jeg også litt usikker på om egentlig hang så godt sammen med begynnelsen på setningen. Det er en konstruksjon som logisk hadde passet bedre i en setning type "E6 går fra Trelleborg via Malmø, Helsingborg... og Varangerbotn frem til Kirkenes."

Det var kanskje litt frekt å tilbakestille hele endringen på bakgrunn av dette, men det var mye raskere. :o) Chrmb 19. des 2008 kl. 12:39 (CET)

Regionreformen

Hei

jeg har opprettet Wikipedia:Forvaltningsrefomen, der kan vi samle info og ressurser om konsekvensene av forvaltningsreformen. ZorroIII 10. jul 2009 kl. 19:03 (CEST)

10-årsklubbben

Hei,Chrmb,

jag vill gärna bjuda in dig att bli medlem i Wikipedia:10-årsklubben, en Klub för bruker som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

10-årsklubben er en uformell gruppe av brukere som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

Klubbben er en norskspråklig del av Ten Year Society.

Medlemskapet er frivillig og åpent for alle som har bidratt på Wikipedia i minst ti år.

Den som ønsker å markere sitt medlemskap på brukersiden sin kan gjøre det med malen:

{{Medlem i 10-årsklubben}}

Medlemmer med denne malen på brukersiden vises også i Kategori:Wikipedia:Medlemmer i 10-årsklubben

Velkommen! Dan Koehl (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 22:18 (CET)

Classic Norway Air nominert for sletting

Hei Chrmb! Jeg har nominert Classic Norway Air, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Classic Norway Air. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. apr. 2018 kl. 15:20 (CEST)

Fritz C. Riebers veg som motortrafikkveg?

Hei, ser du har endret Liste over norske motorveier og motortrafikkveier slik at Fritz C. Ribers veg nå skal være klassifisert som motortrafikkveg. Har du noen referanse på dette? Jeg kan ikke se at den hverken er skiltet som dette, eller at [13] viser det. Mvh Tholme (diskusjon) 2. des. 2021 kl. 00:09 (CET)

Hei. Du har på sett og vis rett. Jeg var nok litt for kjapt ute. Skiltene kom opp i september, men de ble dekket til med plast etter et par uker. De hadde stått ute en stund før jeg oppdaterte wikisidene. Nå er det jo smått fascinerende at man ikke greier å putte plast på dem umiddelbart ved montering, men sånn var det visst denne gangen. Jeg har jo tenkt tanken på å reversere de endringene jeg gjorde, men de *blir* jo riktige i ikke altfor fjern fremtid, så jeg vet ikke om det har fryktelig stor verdi å gjøre det. Fremtidig motorvegstart på E39 sørover fra Bergen blir forøvrig på Hop. Chrmb (diskusjon) 2. des. 2021 kl. 09:26 (CET)

Takk for svar, da skjønner jeg i hvert fall hvorfor endringer er gjort. Kjenner du til når denne endringen blir offisiell? Dersom det ikke er før høsten 2022 når tunnelene åpner, er det kanskje litt lenge å la det stå feil? Når du sier at motorvegstart blir på Hop, mener du at stykket fra Fjøsangerkrysset til Hopskrysset blir motortrafikkveg, mens veien gjennom Troldhaugtunnelen og videre blir skiltet som Motorveg? Vet du i så fall hva det er som gjør at de ikke kan skilte motorveg helt fra Fjøsanger? Har du noen referanser eller info om dette, eller er det noe du har hørt? Mvh Tholme (diskusjon) 6. des. 2021 kl. 18:01 (CET)

Det er vel en viss fare for at dette drøyer til høsten 2022, men jeg kjenner ikke detaljene. Det er riktig forstått, ihht skilting som er kommet opp, men for det meste dekket til eller teipet over, at det blir motortrafikkveg fra Fjøsanger til Hop og motorveg fra Hop til Svegatjørn (E39) og Skeievatn (580). Jeg vet ikke hvorfor de ikke skilter motorveg hele vegen inn til Fjøsanger, men det er jo ikke ulikt en del annen skilting i urbane strøk, f.eks. E6 Omkjøringsvegen i Trondheim, Ringveg vest i Bergen, Operatunnelen i Oslo. Chrmb (diskusjon) 8. des. 2021 kl. 00:48 (CET)

Liste over kjente moldensere nominert for sletting

Hei, Chrmb! Jeg så du har opprettet artikkelen Liste over kjente moldensere. På Wikipedia er det en del krav en artikkel må oppfylle, blant de viktigste er WP:IKKE og WP:R. Jeg har lest gjennom artikkelen din og kommet til den konklusjon at den ikke er egnet for Wikipedia. Det er mulig jeg tar feil, så jeg har startet en diskusjon på Wikipedia:Sletting/Liste over kjente moldensere om hvorvidt artikkelen skal slettes. På den siden står min begrunnelse, og du og andre Wikipedia-brukere er velkommen til å ytre sin mening. Husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}.

For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Znuddel (diskusjon) 4. jul. 2023 kl. 21:39 (CEST)