Så fint at du sørger for å oppdatere ruteinformasjonen. Veldig nyttig arbeid.
Brukerdiskusjon:Bergenga
Ja, dette har jeg nærmest gledet meg til. Startet forberedelsene for godt over en måned siden, og nå er det stort sett bare å bytte ut ting i artiklene, mens malene var klare på forhånd. Litt flikking på maler ble det likevel, siden det var noen ting jeg ikke var sikker på og noe jeg ikke hadde tenkt på.
Har i prosessen vært i kontakt med presseavdelingene til både Bane NOR og et par av operatørene for å avklare ting som var usikkert, så føler jeg har gjort ting litt utenfor det jeg pleier.
En ting jeg har vært litt usikker på er om vi på sekvensmalene skal flytte om på ting nå som blant annet en del lokaltog har blitt omdefinert til regiontog, men jeg har foreløpig valgt å bare la ting ligge akkurat som de er, og så ser vi om det er et behov for å flytte dem. Det jeg derimot har gjort er å sortere sånn at det alltid går fra fjerntrafikk til regionaltrafikk til lokaltrafikk, sånn at det er ens og forutsigbart i alle artikler. Det var mange artikler som hadde annen rekkefølge, uten at jeg klarte å se at det skulle være noe grunn for å rote med det.
SIden jeg ikke ser noen naturlig side for diskusjon av fletting, tar jeg det her. Enig. Åpenbart fornuftig, og det ser ut til at jeg er synderen. (Men det eldste oppslaget hadde ikke Oslo i parentes.) Det mest praktiske er vel at informasjonen om bebyggelsen i det gamle oppslaget innarbeides i det andre oppslaget, hvoretter det gamle oppslaget slettes eller gjøres om til omdirigering. ~~~~
Ja, om vi tenker kronologisk er nok du synderen, så greit at du tar tak i det. Det er nok ikke så mye å diskutere uansett, men jeg ville at noen som har jobba med gateartikler for Oslo skulle fikse det og finne ut hva som er viktigst å ta vare på fra hver av dem. Så flettemalen var rett og slett for å gjøre oppmerksom på at det var duplikat, ikke for å starte diskusjon. Jeg oppdaget det bare tilfeldig fordi de hadde duplikat SSR-id på Wikidata.
Vi har vel en generell regel om at man kun skal ha ting i parentes når det er noe som kan ha flere betydninger, men dette veinavnet finnes (opplagt nok) ikke noe annet sted enn i Oslo. Å ha med parentes måtte eventuelt være for å ha konsekvent navngiving. Du har sikkert bedre oversikt over det enn meg. Jeg ville foreslått å gjøre til omdirigering heller enn å slette, siden det ikke finnes noen andre betydninger av navnet.
OK. Da har jeg flettet og sendt det ene oppslaget til hurtigsletting.
Det nye motortogsettet, Type 76, er underveis til Norge. På artikkelen som du hadde utarbeidet, er det lett å se at du sliter med å finne den rette tekniske definisjonen på hybridsdriftssystemet. Ordet "bimodale" er dessverre intetsigende når det gjelder en teknisk skildring utover faktumet om to separate emner under ett. Jeg hadde gransket litt i saken, og oppdaget at hybridsdriften med dieselmotor og kjøreledningsdrift for elektromotor (dieselelektrisk drift) ikke er av ny dato. Det har eksistert i Frankrike i en god stund, - aktuelt helt siden 1930-tallet. Da var XAT 1001-1002 togsettene bygd som prototype for "duodrift".
Dessverre er den internasjonale BMU-betegnelsen til lite hjelp likedan ordet "bimodale" ettersom det ikke forklarer hva slags teknikk som var benyttet utover at det er hybridsdrift. På engelsk støttet man på ordet "Electro-Diesel" om et tog som bruker to forskjellige eksterne kraftkilder - luftledning og dieselmotor - for kraft til elektromotoren. Duolokomotivet er velkjent, og det er akkurat dette driftssystemet som brukes i motortogsettene som den kommende Type 76. På engelsk er dette "electro-diesel locomotive". "Elektrodieselmotorvogn" eller "elektro-dieseldrevne motorvogn" kunne brukes.
Et bittelite problem: Ordet "Elektrodiesel"/"Elektro-diesel" har eksistert i veldig lang tid i norsk språk, oftest bare som navn på bedrifter innenfor elektrisk- og dieselmaskineri. NB har ikke kommet opp med noe forklaring på dette. Ment det noe annet på norsk enn på engelsk? Uansett er Type 76 underveis, og en ny teknisk variant av jernbanens motorvognsettene må dermed introduseres for et norsk publikum. Spesielt ettersom det på forveien er en lang forhistorie i utenlandet. Jeg heller mot "Elektro-dieseldrevne motorvogn" ettersom dette er mest opplysende. Artikkelen som kanskje vil komme opp, vil bare ha røde lenker/:fr:lenker til de eksisterende motorvogntogene og lite forklaring teknisk sett. Men først må man finne ut hva elektrodiesel ment i norsk fordi det brukes i flere tiår på flere firmanavn helt til nå. Jeg sitter fast.
Nei, jeg hadde ikke noe problem med å finne det rette begrepet. Bimodal er og har lenge vært det etablerte bransjeuttrykket, og jeg ser ingen grunn til å endre på det. Det benyttes både av produsenter og av andre sentrale aktører, og jeg mener også å huske at dedikerte nyhetsmedier som railcolornews.com benytter det.
Det jeg derimot formulerte på en sannsynligvis ganske klønete måte var hvorfor det etter min mening ikke bør omtales som hybrid. Det er nok ikke helt feil å kalle det hybrid hvis man ser ganske vidt på det, men det er faktisk viktig å påpeke at det rent praktisk er lite som ligner. Et bimodalt tog vil om man overfører konseptet til en hybridbil bli som at man enten startet bilen med forbrenningsmotor og kun kjørte med den som drivkraft helt til man slo den av, eller motsatt kun kjørte den på strøm fra man startet den til man slo den av. Som kjent ligger hovedtanken bak hybridbilene i at disse to driftsformene skal fungere ved å avlaste hverandre sømløst og gjennom hele kjøreturen. Jeg har inntrykk av at hybrid-begrepet først og fremst brukes av de som ikke har satt seg inn i hva det er for noe i det hele tatt, eller som er av den oppfatning at det er hybrid fordi det både har forbrenningsmotor og elmotor. Men som kjent har det aller meste av moderne jernbanemateriell i vår del av verden elmotor som driver hjulene, så det blir jo litt misvisende. Jeg har også sett og hørt folk beskrive ellokene som har en liten forbrenningsmotor som "last mile"-funskjon som hybride, men det syns jeg også er en temmelig misvisende tolkning av begrepet. (Eventuelt en overgeneralisering som er veldig lite leksikalsk.) Poenget mitt her er at hvis det skal være greit å bruke ordet hybrid så må det også være greit å bruke ordet bimodalt.
Jeg kan bare til dels se problemet med at bimodalt er intetsigende. Det er mange ord og uttrykk som er ganske intetsigende, men når man har lært seg hva det er så er det ikke lenger noe problem. Hadde det vært stor sannsynlighet for tvetydelighet inni bildet, så hadde jeg også skjønt det, men så vidt jeg vet er det ingenting annet i jernbaneverdenen som omtales som bimodalt, som ville kunne gi en forvekslingsfare med dette. Ordet bimodalt betyr jo ganske direkte at det kan fungere med presis to ulike moduser, der man velger det ene eller det andre (noe som er et poeng her!), mens for eksempel ordet hybrid betyr faktisk bare en blanding av minst to ting, og er sånn sett et ekstremt mye mer tvetydig ord. Det er tross alt bare de siste par tiårene at vi direkte forbinder uttrykket med drivlinjer på kjøretøy, siden ordet har vært brukt mye i forbindelse med bilindustrien i nyere tid. Hadde noen nevnt ordet hybridmotorvogn uten å beskrive hva det var for over 20 år siden, er det like sannsynlig at leseren/lytteren hadde oppfattet det som en blanding mellom person- og godstog, som at det hadde noe som helst med drivlinjen å gjøre.
Jeg liker ikke helt tanken på å bruke "elektro-diesel". Du er jo inne på at det er et delvis etablert uttrykk innen andre områder som kan gi forvekslingsfare, men det jeg liker aller minst er at det på en måte kolliderer litt med det godt etablerte uttrykket "dieselelektrisk" innen jernbanemateriell. Da tenker jeg spesielt på de som ikke er så bevandret i jernbaneord, der det kan være vanskelig å forstå at det skal være noe forskjell på om man setter diesel først eller sist i ordet. Da mener jeg altså at folk kan komme til å tro at det er to foskjellige måter å skrive det samme uttrykket på, noe som jo blir enda mer feil. Å skulle nyetablere det uttrykket i norsk tror jeg bare vil føre til mer forvirring enn oppklaring. Man vil ende opp med to begreper som er så like at det vil være nærmest permanent forvekslingsfare for alle som ikke har satt seg ordentlig inn i det.
Av de internasjonale uttrykkene som er brukt har jeg språklig mest sansen for tyskernes Zweikraftlokomotive/Zweikrafttriebwagen/Zweikrafttriebzug, men det ville vært helt umulig å oversette til norsk, og uansett er jo betydningen ganske lik bimodalt. Å bruke duolok og da også duomotorvogn/duomotorvognsett kunne jeg også gått med på, først og fremst siden det blir kort og enkelt, men igjen blir det unødvendig, og har samme betydningen som bimodalt. Men som jeg innledet med så mener jeg at vi bør fortsette å bruke det ordet som bransjen forlengst har etablert, altså bimodalt, i hvert fall inntil et uttrykk som er mye bedre eventuelt skulle dukke opp. Det er i hvert fall mitt standpunkt, og jeg kommer ikke til å kaste bort (mer) energi på å prøve å finne på et nytt begrep.
Takk for svar, men ordet "bimodale" beskriver ikke den tekniske karakteren på driftssystemet ettersom vi vet det finnes forskjellige motoralternativer som kan avløse hverandre - i denne tilfellen strømhenting for elektromotor og dieselelektrisk motor. Vi har akkumulasjonsmotortog som nå beskrives som BEMU, som er nødvendig selv om det er en engelsk forkortelse, for å skille dem fra BMU - og begge kan bli noe forvirrende for et norsk publikum. Da jeg ment ordet er intetsigende, er det fordi folk flest bare vil vite det er snakk om to separate ting i felles driftssystem. Da er det ganske lett å hente inn andre ord som hybrid for å ha litt mer mening. Bimodale forteller ikke om motorsystem som avløser hverandre.
Ordet "duo" er mest ment for busskjøretøyer og lokomotiver med diesel og elektrisitet, og kan til en nød brukes om bybanevogn og lette motorvogn, men ikke på tradisjonelle motorvogn/motorvognsett. Ordet "electro-diesel" er dukket opp i Railway Gazette og andre toneangivende litterære kilder omkring jernbane internasjonalt sett om BMU motorvogntog. "Dieselelektrisk" betyr tradisjonell dieseldrift som generere elektrisitet for driftssystemet uten å være todelt. Ordet "elektro-diesel" antyder en todeling, noe som lot til å være meningen i valget av dette sammensetningsordet som firmanavn med elektro- og dieselmaskineri.
Uansett er dette uunngåelig ettersom innføringen av Type 76 vil innbar dypere innsikt og dermed større teknisk oversikt med nye begrep og beskrivelser, spesielt ettersom dette er et unikt driftssystem av fransk opprinnelse helt tilbake til 1930-tallet og som hadde vært operert med suksess i dette århundret. Om "electro-diesel" adopteres fra engelsk eller "Élément automoteur bimode" fra fransk som har blitt akseptert så langt, vil bli fastslått er ennå for tidlig. Type 76 vil nemlig ha både eksterne og interne energikilder.
Cancelled burde vært oversatt til avlyst, men jeg vet ikke hvor jeg gjør det. Se for eksempel RideLondon-Surrey Classic.
Ja, denne var ikke akkurat plassert der jeg forventet å finne den. Den henter etiketten fra WD-elementet avlyst (Q30108381), der jeg la inn norske etiketter. Oppsettet for disse malene er ikke alltid helt logisk, og i dette tilfellet var det elementet lagt inn som vinner av årets utgave.
Hello Bergenga! I saw you improved descriptions of images in arcticle Lifjell (fjellområde). Would you mind adding description for following images in Norwegian? I'd appreciate it very much!
Files:
Hi! Sorry, I was busy earlier.
I've now added Norwegian descriptions. For some I tried to replicate the English description, while some I did a little differently.
As you see, I also corrected on both what lakes are shown and the map coordinates. Some coordinates are exact, while some are just for the area, but they are anyway better than what was before. I must admit that I've actually never been to Lifjell, but I'm kind of good at identifying places based on maps and aerial photos, and for the Lifjell area the aerials were more than good enough to identify the places without any doubt.
The name Skrubbelinuten does not exist on any maps, there is only Gleksefjell. I guess that Gleksefjell is the hill/mountain, while Skrubbelinuten is only that tiny little peak with the signpost and the mailbox on it. If you're not satisfied with the changes I did to the name of Skrubbelinuten/Gleksefjell, I don't mind if you change it again.
I changed the heading/direction on those photos that couldn't be true, but as I don't know your language, I didn't change it in that text, obviously.
Thank you very much! It's great that you know where to look for the appropriate maps, because I actually wasn't able to find a map that would tell me which peaks or lakes I really shot. However, I'm very glad for your elaborate work and hope it didn't bother you much.
With regards and wishes for your motivation to continue the great work, Tadeáš Bednarz
No problem! I find it quite interresting to dig deep into stuff sometimes. And it wasn't too difficult this time. Finding maps that are useful for this is not very easy, but aerial photos will often be more than fine. (But not knowing the topography might sometimes fool you a lot.) In this case I even found good enough aerials on Google Maps. Normally if outside of the big cities of Norway, the aerials on Google Maps have been really bad quality, low resolution and very very old (rarely newer than 5 years), but they are gradually starting to get better and are now at about the same level as several of the Norwegian services were just over a decade ago.
Hei, Erik F har startet en avstemning på Tinget om hvorvidt vi ønsker å stanse ordningen der referanser i infoboksen blir hentet fra Wikidata. Bakgrunnen er at dette har vært et stridstema siden det ble innført for ca ett år siden. Ordningen med referanser fra Wikidata ble iverksatt basert på en "avstemning/meningsmåling" som Jeblad arrangerte for ett år siden. Mange viste ikke helt hva dette innebar og få deltok. Vennligst stem 
Vet du hvorfor Jonas Koch blir rødlenket bl.a her, mens alle andre ryttere uten artikkel blir ulenket? Det samme skjer også med Jannik Steimle (DQS) og Carlos Barbero (Movistar).
Hei! Dette var snodig. Jeg kan ikke huske å ha sett rødlenker i disse malene på bokmålswikien før. Jeg har sett det på den danske, og der har jeg funnet ut at det skjer der det finnes etikett på dansk, mens de uten etikett ikke blir rødlenka. Men det er ikke tilfelle her. Jeg prøvde også å sjekke om det kunne være andre ting som var forskjellig, men klarte ikke å finne noe.
Koden i modulen er altfor rotete og komplisert til at jeg greier å finne ut hva som bestemmer om det skal være rødlenke eller ikke, så du får eventuelt høre med de som har utviklet det. (Jeg har bakgrunn innen programmering, men den typen koding som brukes i disse modulene/malene får jeg bare vondt i hodet av ...)
Jeg spurte, men skjønte ikke svaret.
Nei, det svaret ga ingen mening. Men jeg tror ikke heller han forstod spørsmålet. Derimot ser det ut til at jeg endelig fant svaret på hvorfor de oppførte seg så merkelig. Se forklaringen i tråden der. Jeg fjernet etiketten på "no" fra de aktuelle, siden jeg foretrekker at det ikke er rødlinker, men også for å teste at teorien stemte.
Fint du fant ut av det. Jeg håper bug'en ikke blir fikset, for jeg foretrekker også sort i denne sammenhengen.
Hei! Vil bare gjøre oppmerksom på at vi skal ha en ny Wikidata-workshop på Samisk hus på søndag, og at du er hjertelig velkommen. Sender deg melding siden du har deltatt/vist interesse for å delta på dette tidligere, så du er kanskje interessert denne gangen også. :-)
Absolutt! Har sett fram til det og planlagt å komme i lang tid, men jeg ser at jeg har glemt å melde meg på. Sees da. :-)
Hei. Reverserte din fjerning av referanse, siden det ikke er vår oppgave å felle dom over hvem som har blingset på datoene eller ikke. Vi presenterer kilder, og så får leserne selv gjøre seg opp en mening. Vi sletter uansett ikke pålitelige kilder fordi de ikke samsvarer med andre kilder. Da oppgir vi begge/alle (pålitelige) kilder og anfører heller at kildene spriker. Altså: Vi skal ikke konkludere eller bedømme om noen har blingset for 150 år siden - bare vise til kilder for opplysningene vi presenterer slik at leserne selv kan dra sine konklusjoner angående eventuell blingsing. Det er ihvertfall slik jeg tolker kilde-politikken her inne. Mvh Aldebaran
Jeg syns absolutt at det er greit å ta med sprikende opplysninger fra sprikende kilder når det kan være tvil om hva som er riktig, men i dette konkrete tilfellet anså jeg det som at de andre kildene ekskulderte enhver tenkelig sannsynlighet for at 1854 kunne være riktig, og derfor tok jeg den vekk. Jeg sjekket kilden ganske overfladisk da, men etter å ha sjekket den betydelig grundigere i ettertid så er jeg faktisk mye sikrere på at det var rett å fjerne den. Jeg ser at det var uheldig å bruke ordet «blingse» i denne sammenhengen, så jeg skulle nok ordlagt meg litt bedre i redigeringssammendraget.
Det var flere grunner til at jeg anså at kilden måtte være feil, og det var disse begrunnelsene til sammen som gjorde at jeg fant det riktig å fjerne den.
- Det ene er det at absolutt alle andre kilder jeg har kommet over hvor årstall for dette skipet har vært nevnt så har det vært snakk om 1851–52 (fra bestilling til jomfrutur), mens ingen andre har nevnt 1854. (Jeg har ikke oversikt over hvor mange kilder det kan være snakk om, og hvor mange av dem som lener seg på hverandre, for jeg er innom mange forskjellige når jeg søker i bokhylla.no, og bruker som regel bare noen få av dem.)
- En annen grunn er at noen av de andre kildene oppgir eksakte datoer i 1851 og 1852 for når ting skal ha skjedd. Generelt mener jeg da at en kilde som oppgir en rekke eksakte datoer bør kunne regnes som mer pålitelig enn en kilde som kun nevner ett årstall ett sted. (Presisjon er ofte et tegn på grundighet, og dermed også troverdighet.)
- Men det som etter min mening fullt og helt ekskluderer 1854 som en mulighet er at det refereres til avisartikler om skipet fra 1852. På side 15 i Livet på telemarksbåtene nevnes det at Morgenbladet omtaler skipet sommeren 1852. Hvor pålitelig den aktuelle avisen kan være har jeg ikke så mye formening om, men en avisartikkel ville aldri omtalt en hendelse som skal ha skjedd to år senere enn avisa gikk i trykken, og dermed er det umulig for meg å tro på 1854 som rett år. Hadde ting vært motsatt, at denne kilden nevnte et årstall som var to år tidligere enn avisartiklene, så hadde jeg selvsagt ikke kunnet ekskludere den med denne typen begrunnelse.
Jeg har fra før av ikke noe forhold til «Skandinavisk Dampskibsregister», så jeg kikket bare på de aktuelle oppføringene for skip jeg kjente til, og kunne konstatere at i hvert fall ett annet skip hadde avvik i årstall, mens det også er tydelig at mange skip ikke er oppført med årstall i det hele tatt. Basert på navnet antok jeg at det dreide seg om bokformen av et eller annet offentlig register (som jeg vet også kan inneholde den typen feil), men etter å ha gått litt grundigere inn i det innser jeg at jeg tok til de grader feil om hva slags bokverk det er snakk om. I forordet går forfatteren ganske langt i å undergrave bokas troverdighet ved å åpent innrømme at det er snakk om et slags hobbyprosjekt som han etter mas fra flere hold har utgitt «som det er». Dette er ikke på noen som helst måte et register, men forfatterens eget forsøk på å samle mest mulig data om datidens dampskip i landene, omtrent som det vi som wikipedianere holder på med. Men det som er enda mer oppsiktsvekkende er at det på bokomslaget står «Rettelser og Tillæg bedes behagentlig snarest indsendt til Udgiveren.». Her ber man altså leseren om å rette feil og mangler i boka, og jeg tror neimen ingen utgiver av sakprosa i dag ville turt å fraskrive seg troverdigheten på den måte. En kilde som dette ville jeg kunne finne på å bruke som bevis på at et skip har eksistert, men når det skal settes opp mot andre motstridende kilder, så har den i mine øyne ingen troverdighet igjen.
Sånn ting står nå kommer jeg ikke til å fjerne årstallet eller kilden igjen, da jeg respekterer at andre kan foretrekke andre kilder enn meg. Men hvis jeg skulle komme i den situasjon at jeg får anledning til å sjekke arkivet til Morgenbladet og kan konstatere at skipet har blitt omtalt i 1852, så ville det være en slags unnlatelsessynd av meg å ikke fjerne 1854 fra artikkelen. Skulle det derimot vise seg at det er omtalt i avisa i 1854 i stedet, så ville ting stille seg annerledes om ekskludering av kilden, men det ville uansett ikke endret mitt personlige syn om at 1854 er et fullstendig usannsynlig byggeår for skipet.
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Bandak–Norsjøkanalen har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn!