Lifjell (fjellområde)
- For andre betydninger, se Lifjell.
Lifjell er et fjellområde som ligger i kommunene Hjartdal, Seljord, Midt-Telemark og Notodden i Telemark.
Lifjellplatået dekker et område på ca. 55 000 dekar, og har Røysdalsnuten som høyeste punkt, med sine 1 291 meter. Nordvest for Lifjell ligger Mælefjell. De høyeste områdene på Lifjell ligger i mellomalpin til høyalpin sone, der det er nesten fritt for vegetasjon, med ustabilt jordsmonn og planter som vokser enkeltvis og spredt.[1]
Det var en del stølsdrift på Lifjell tidligere, men nå er det bare på Gavlesjåstulen det er drift.[2]
Tidligere var det også utvinning av jern i området Jønnbu, derav navnet (jønn = jern).
Lifjellområdet er et populært rekreasjonsområde med sommer- og vinterløyper. Terrenget er preget av bratte lier og er til dels fysisk krevende å ferdes i.
Det var på Lifjell, nærmere definert i heia over Geirsandstulen til garden Strand i Seljord oppunder fjelltoppen Astridnatten (4), den franske vannstoffballongen «La Ville d’Orléans» havnet 25. november 1870 etter at den kom ut av kurs etter oppstigning fra Paris, som var omringet under den fransk-tyske krigen.[3]
Fra Gleksefjell mot Sleivtjønn og Øysteinnatten (2019)
Gleksefjell (2019)
Skrubbelinuten (2019)
Fra Gleksefjell mot Sautjønn og Skåråfjell (2019)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Institutt for biovitenskap. «Botanisk- og plantefysiologisk leksikon». www.mn.uio.no (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 31. oktober 2021.
- ^ «Gavlesjåstulen på Lifjell». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 31. oktober 2021. «Gavlesjå stulen er ein av dei eldste stulane på Lifjell som fortsatt er i drift. Sal av rjomegraut,mjølk, fløte og rømme .»
- ^ Østvedt, Einar (1903-1980) (1968). Den første luftferd over Norge. Skien: O. Rasmussen. ISBN 8270650196.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ambros Nørstrud: Til topps i Lifjell, ISBN 9788299751100
4."Dei kom i lufti". Ballongen 1870. Halvor Kleppen, Eldhuset 2020, 3802 Bø i Telemark.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- http://www.norstrud.net/ Arkivert 3. mars 2008 hos Wayback Machine.
