Nei, jeg hadde ikke noe problem med å finne det rette begrepet. Bimodal er og har lenge vært det etablerte bransjeuttrykket, og jeg ser ingen grunn til å endre på det. Det benyttes både av produsenter og av andre sentrale aktører, og jeg mener også å huske at dedikerte nyhetsmedier som railcolornews.com benytter det.
Det jeg derimot formulerte på en sannsynligvis ganske klønete måte var hvorfor det etter min mening ikke bør omtales som hybrid. Det er nok ikke helt feil å kalle det hybrid hvis man ser ganske vidt på det, men det er faktisk viktig å påpeke at det rent praktisk er lite som ligner. Et bimodalt tog vil om man overfører konseptet til en hybridbil bli som at man enten startet bilen med forbrenningsmotor og kun kjørte med den som drivkraft helt til man slo den av, eller motsatt kun kjørte den på strøm fra man startet den til man slo den av. Som kjent ligger hovedtanken bak hybridbilene i at disse to driftsformene skal fungere ved å avlaste hverandre sømløst og gjennom hele kjøreturen. Jeg har inntrykk av at hybrid-begrepet først og fremst brukes av de som ikke har satt seg inn i hva det er for noe i det hele tatt, eller som er av den oppfatning at det er hybrid fordi det både har forbrenningsmotor og elmotor. Men som kjent har det aller meste av moderne jernbanemateriell i vår del av verden elmotor som driver hjulene, så det blir jo litt misvisende. Jeg har også sett og hørt folk beskrive ellokene som har en liten forbrenningsmotor som "last mile"-funskjon som hybride, men det syns jeg også er en temmelig misvisende tolkning av begrepet. (Eventuelt en overgeneralisering som er veldig lite leksikalsk.) Poenget mitt her er at hvis det skal være greit å bruke ordet hybrid så må det også være greit å bruke ordet bimodalt.
Jeg kan bare til dels se problemet med at bimodalt er intetsigende. Det er mange ord og uttrykk som er ganske intetsigende, men når man har lært seg hva det er så er det ikke lenger noe problem. Hadde det vært stor sannsynlighet for tvetydelighet inni bildet, så hadde jeg også skjønt det, men så vidt jeg vet er det ingenting annet i jernbaneverdenen som omtales som bimodalt, som ville kunne gi en forvekslingsfare med dette. Ordet bimodalt betyr jo ganske direkte at det kan fungere med presis to ulike moduser, der man velger det ene eller det andre (noe som er et poeng her!), mens for eksempel ordet hybrid betyr faktisk bare en blanding av minst to ting, og er sånn sett et ekstremt mye mer tvetydig ord. Det er tross alt bare de siste par tiårene at vi direkte forbinder uttrykket med drivlinjer på kjøretøy, siden ordet har vært brukt mye i forbindelse med bilindustrien i nyere tid. Hadde noen nevnt ordet hybridmotorvogn uten å beskrive hva det var for over 20 år siden, er det like sannsynlig at leseren/lytteren hadde oppfattet det som en blanding mellom person- og godstog, som at det hadde noe som helst med drivlinjen å gjøre.
Jeg liker ikke helt tanken på å bruke "elektro-diesel". Du er jo inne på at det er et delvis etablert uttrykk innen andre områder som kan gi forvekslingsfare, men det jeg liker aller minst er at det på en måte kolliderer litt med det godt etablerte uttrykket "dieselelektrisk" innen jernbanemateriell. Da tenker jeg spesielt på de som ikke er så bevandret i jernbaneord, der det kan være vanskelig å forstå at det skal være noe forskjell på om man setter diesel først eller sist i ordet. Da mener jeg altså at folk kan komme til å tro at det er to foskjellige måter å skrive det samme uttrykket på, noe som jo blir enda mer feil. Å skulle nyetablere det uttrykket i norsk tror jeg bare vil føre til mer forvirring enn oppklaring. Man vil ende opp med to begreper som er så like at det vil være nærmest permanent forvekslingsfare for alle som ikke har satt seg ordentlig inn i det.
Av de internasjonale uttrykkene som er brukt har jeg språklig mest sansen for tyskernes Zweikraftlokomotive/Zweikrafttriebwagen/Zweikrafttriebzug, men det ville vært helt umulig å oversette til norsk, og uansett er jo betydningen ganske lik bimodalt. Å bruke duolok og da også duomotorvogn/duomotorvognsett kunne jeg også gått med på, først og fremst siden det blir kort og enkelt, men igjen blir det unødvendig, og har samme betydningen som bimodalt. Men som jeg innledet med så mener jeg at vi bør fortsette å bruke det ordet som bransjen forlengst har etablert, altså bimodalt, i hvert fall inntil et uttrykk som er mye bedre eventuelt skulle dukke opp. Det er i hvert fall mitt standpunkt, og jeg kommer ikke til å kaste bort (mer) energi på å prøve å finne på et nytt begrep.
