Ulcinj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulcinj
Улцињ

Våpen

Land Montenegro Montenegro
Kommune Ulcinj
Tidssone CET
Areal 255 km²
Befolkning 20 290 (2003)
Bef.tetthet 79,57 innb./km²
Politikk
Borgermester Gëzim Hajdinaga
Nettside Nettside

Ulcinj (serbisk: Улцињ, albansk: Ulqin) er en kommune og by helt sørøst i Montenegro, på grensen mot Albania. Den er en av de eldste byer på Adriaterhavskysten. Byen har 10.828 innbyggere (2003), mens det i kommunen Ulcinj var 20.290 mennesker på samme tid.

Ulcinj er albanernes sentrum i Montenegro, de utgjør 72% av befolkningen i kommunen. 12% er montenegrinere, 7% serbere, og 5% er muslimer og bosniaker.

Saskosjøen (Sasko jezero) er landets nest største med 3,64 km². Lengst øst i kommunen renner den brede grenseelven Bojana fra Shkodërsjøen og ut i Adriaterhavet. Øya Ada Bojana ligger i elvedeltaet, som det sørøstligste punktet i landet helt på grensen til Albania.

En tidligere flyplass har blitt nedlagt. Det går derimot gode veiforbindelser østover til Shkodër (E-851), og samme motorvei vestover til nabobyen Bar og videre til Podgorica eller Budva.


Gamlebyen i Ulcinj

Ulcinj preges av turisme, som er en viktig inntektskilde. Det er lange sandstrender og vakker natur i kommunen. Mange turister oppsøker roen og det unike biologiske livet på øya Ada Bojana. Mange albansk-amerikanere og amerikanere som har flyttet hjem til Albania, ferierer i Ulcinj.

Kvinnestranden i Ulcinj[rediger | rediger kilde]

Sandstrendene Ultsinya, som er cirka 13 kilometer, har blitt et varemerke for det sørlige området av den montenegrinske kyst. Men få turister vet at det i tillegg er en strand som kalles kvinnestranden. I mer enn et århundre har kvinner kommet dit for behandling av ufruktbarhet og andre kvinneplager. Denne stranden ligger mellom "den lille stranden", lokalisert på strandpromenaden og "den lange stranden" På kvinnestranden kommer det opp sulfater fra en kilde. Denne bleker sjøbunnen. Kl. 18.00 åpner stranden også for menn. De kommer for å fylle sine flasker med helsebringende vann som skal hjelpe for alt fra hud- til luftveisplager. Denne stranden ligger under pinjeskogen. Her kommer folk med astma ol. Noen kommer også for å sove under trærne ettersom det visstnok er best virkning tidlig om morgenen. På den lille stranden ved strandpromenaden skal sanden inneholde stoffer som lindrer revmatisme. Unge og gamle med muskel og skjelettplager begraver seg i sanden og dette i kombinasjon med solen og det svært salte sjøvannet sies å gi lindring til den som plages. I det hele tatt koples Ulcinj gjerne til helsefremmende aktivitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravinger viser at den prehistoriske Ulcinj har tilhørt illyrene, et av Europas eldste folkeslag. Den gamle byen er grunnlagt i det 5. århundre f.Kr. og het Colchinijum. Byen hadde den største framgang i tiden under den frie stat Illyria. I det 2. århundre f.Kr. ble byen overtatt av romerne fra den illyrske stamme Olcinijats (i 163 f.Kr.) og det gamle Colchinijum blev til Olchinijum og fikk status som Opida civium romanorum – en by med særlig privilegium, og senere fikk den status som Municipia – selvstendig. Med sin gode geografiske beliggenhet og det milde klima har byen alltid vært mål for de forskjellige krigsmakter.

Bymurene er titt blitt ødelagt under krigene og reist igjen etter dem. Ulcinj var en av byene som Byzantstsaren Justinian I den store (regjeringsperiode 527-565) bygde opp igjen, og de andre herskere tilføyde andre bygninger. Etter at byen ble erobret av den serbiske grev Stefan Nemanja i året 1183, ble den en av de viktigste kystbyer med blandet slavisk, albansk og romersk karakter.

I året 1242 nådde en horde av mongoler til bymuren etter et lynangrep, men etter en mislykket beleiring av byen gav de opp og til gjengjeld ødela de nabobyen Svac og drepte alle dens innbyggere. I slutningen av det 13. århundre gjenoppbygget dronning Jelena byen.

I 1423 kom byen under Venezias beskyttelse og ble i deres makt til 1571 da tyrkerne erobret og ødela den totalt. Ulcinj ble befridd fra tyrkerne den 11. januar 1878 men ble av Østerrike-Ungarn gitt tilbake til Montenegro den 30. november 1880.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Gamle jugoslaviske skolebøker på dansk wikipedia

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]