Hopp til innhold

Tørrmarksmåblomsterflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tørrmarksmåblomsterflue
Nomenklatur
Pelecocera tricincta
Meigen, 1822
Populærnavn
tørrmarksmåblomsterflue[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieBlomsterfluer
SlektSmåblomsterfluer
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: åpen furuskog og åpne områder
Utbredelse: den palearktiske sone

Tørrmarksmåblomsterflue (Pelecocera tricincta)) er eneste art i slekten Pelecocera, en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae).

En liten (4-7 mm), svart blomsterflue med gule flekker. Arten kjennes lettest på antennen. Det tredje leddet er uvanlig stort, mer eller mindre trekantet hos hannen, oransje på farge med en kort, tykk antennebørste som er festet i det ene hjørnet. Den kan ellers ligne mye på slekten Platycheirus, Melanostoma (selv om den ikke er beslektet med noen av dem) og på den nærtbeslektede slekten Chamaesyrphus. Kroppen er blankt svart med gråpudrete skuldre og tre par omtrent kvadratiske, gule flekker på bakkroppen. Flekkene i hvert par kan være smalt forbundet med hverandre ved framkanten. Beina er mest gule, men lårene og leggene har en svart ring. Vingene er svakt røykfargede, med et lysbrunt vingemerke.

Tørrmarksmåblomsterflue forekommer i tørr og glissen furuskog, i åpne lyngmarker og i sanddyner som er tilgrodd med unge furuer, men også til en viss grad i våtere biotoper som myrer. Artens biologi er for øvrig ukjent. Arten kan påvirkes av gjengroing, beiting, tråkk og ferdsel, og dessuten annen arealpåvirkning ettersom arten forekommer i kystnære strøk med stort press på arealbruk. Den holder seg lavt over bakken. Den besøker gjerne ulike lave blomster, og de voksne fluene flyr i mai-august. For øvrig er biologien ukjent.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Tørrmarksmåblomsterflue er kjent fra 30 lokaliteter i Norge; arten finnes på begge sider av Oslofjorden og ned til Sørlandet. Fra Rogaland og Vestland foreligger kun gamle funn, og arten har muligens forsvunnet her. Det er en hovedvekt av funn rundt Kristiansand. I våre naboland finnes arten sjeldent og lokalt i Sverige, Finland og Danmark. Arten finnes ellers i nesten hele Europa, inkludert Sør-England, Spania, Italia og Nord-Balkan. Den finnes videre østover gjennom Sibir til Baikal-regionen og i Kaukasus (Bartsch mfl. 2009).[2]

Rødlistevurdering

[rediger | rediger kilde]

Kjent utbredelsesområde er i overkant av 73.000 km2. Minimumsestimat er satt til 20.000 km2, som tilsvarer at arten kan ha forsvunnet fra Rogaland og Vestland fylker. Maksimumsestimat er satt til 84.000 km2, som tilsvarer cirka 15 % økning i utbredelse basert på en mulig ukjent forekomst lenger nord eller nordøst. Beregnet utbredelsesområde er da 39.200 km2. Kjent forekomstareal er 30 lokaliteter (120 km2). Minimumsestimat er satt til 80 km2, som tilsvarer at arten har forsvunnet fra 33 % av lokalitetene. Maksimum forekomstareal er satt til 20x kjent forekomstareal = 2.400 km2. Sistnevnte begrunnes i at arten er fåtallig, lite iøynefallende og dermed trolig er oversett. Beregnet forekomstareal er da 776 km2.

Det antas at artens utbredelse er kraftig fragmentert, fordi habitattypen med glissen tørr furuskog og lyngmark i tilstrekkelig størrelse for å opprettholde en bestand av arten har begrenset og spredt utbredelse. Arten antas videre å ha begrenset spredningsevne på grunn av liten størrelse og bestanden kan dermed lett fragmenteres. I tillegg er habitattypen utsatt for pågående nedgang i kvalitet og/eller areal pga. utbygging, rekreasjon, skogbruk, gjengroing og annen arealpåvirkning. Det vurderes også at arten har en nedgang i utbredelse og forekomstareal, spesielt i Rogaland og Vestland.

Til slutt rapporteres at arten kan ha ekstreme bestandsfluktuasjoner fra år til år, noe som vurderes å øke sjansen for at arten er utsatt for lokal utdøing. Årsaken til disse bestandsfluktuasjoner er ikke kjent.

Tørrmarksmåblomsterflue er derfor vurdert som Sårbar (VU) i 2021 fordi arten har et lite utbredelsesområde og forekomstareal, bestanden er kraftig fragmentert og arten er utsatt for pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal og kvalitet og/eller areal av leveområdene. Dessuten er arten påvirket av ekstreme bestandsfluktuasjoner relatert til antall reproduksjonsdyktige individer[2]

Systematisk inndeling med nordiske arter

[rediger | rediger kilde]

Mange inndelinger regner artene i slekten Chamaesyrphus til Pelecocera.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022. 
  2. ^ a b c Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A (24. november 2021). «Tovinger. Vurdering av tørrmarksmåblomsterflue Pelecocera tricincta som EN→VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]