Det japanske stillehavsmandatet
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Det japanske stillehavsmandatet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Land |  [?] | ||||
| Grunnlagt | 1919 | ||||
| Opphørt | 1947 | ||||
| Språk | Japansk, austronesiske språk  | ||||
 Det japanske stillehavsmandatet 7°20′36″N 134°28′49″Ø | |||||
Det japanske stillehavsmandatet (japansk: Nan’yo-cho, engelsk: South Pacific Mandate) var et japansk forvaltningsområde i Stillehavet i perioden 1919–1947.
Tilhørende områder[rediger | rediger kilde]
Det japanske stillehavsmandatet omfattet følgende øyområder i Mikronesia:
Karolinene[rediger | rediger kilde]
med nåværende
Marianene[rediger | rediger kilde]
med nåværende
- Nordmarianene (unntatt Guam)
Marshalløyene[rediger | rediger kilde]
Historie[rediger | rediger kilde]
- Området som tidigere var en del av Tysk Ny-Guinea ble dannet 28. juni 1919 da Japan fikk et forvaltningsmandat av Folkeforbundet ved Versaillestraktaten. Administrasjonssetet var i Chuuk.
- Øyene ble okkupert under første verdenskrig, 1914, og ble først forvaltet av den japanske flåten frem til 17. desember 1920, da mandatet begynte, og en sivil forvaltning tok over. I juli 1921 ble administrasjonssetet flyttet til Koror.
- Den 1. april 1922 ble forvaltningen omstrukturert til Nan'yo Cho (South Seas Agency eller South Sea Islands Mandate).
- Området ble okkupert under andre verdenskrig, 1944, av USA og forvaltningen ble overført til USA den 18. juli 1947 i FNs nyopprettede tilsynsområde i Stillehavet.