Hopp til innhold

Tuatha Dé Danann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Tuatha Dé Danann som avbildet av John Duncan (1911).

Tuatha Dé Danann (vanligvis oversatt som «gudinnen Danus folk»), også kjent ved det eldre navnet Tuath Dé («gudenes folk/stamme»),[1] var et mytisk, overnaturlig folk i irsk mytologi som har blitt beskrevet som selve «prototypen på de underjordiske, eller selve alvefolket.»[2] Det er antatt å representere hovedgudene i det førkristne irsk-gæliske Irland.[1] Tuath Dé ble til sist Aos Sí, en irsk betegnelse for feer og alver, i senere folkeminne.[3][4][5][6]

Tuatha Dé antas å bo i underverden, men samhandler med mennesker og den menneskelige verden. Deres tradisjonelle rivaler er fomoirere, som synes å representere en skadelige eller destruktiv naturmakt.[7][8] Hvert medlem av Tuatha Dé har blitt assosiert med et særskilt vesentrekk av livet eller naturen, men mange av dem synes å ha flere en assosiasjon eller tilknytning. Mange har også tilnavn, en del av disse representerer forskjellige aspekter av guddommen og andre synes å være regionale navn eller tilnavn.[9]

Mye av irsk mytologi ble nedskrevet av kristne munker som modifiserte og endret innholdet til en viss grad. De framstilte ofte Tuath Dé som konger, dronninger og helter fra en fjern fortid som ikke var guder, men som hadde overmenneskelige krefter eller som senere ble kreditert med dem.[10] I andre tider ble mytene forklart som falne engler som var verken gode eller onde.[11] Imidlertid var det en del skribenter i middelalderen som anerkjente at de en gang var guder. Et dikt i Leinsterboken lister opp mange av dem, men ender med «Skjønt [forfatteren] oppteller dem, han tilber dem ikke.» Navnet Dagda er forklart som å bety «den gode gud»; Brigid er kalt for «en gudinne dyrket av poeter»; mens Goibniu, Credne og Luchta er referert til som Trí Dé Dána («håndverkets tre guder»),[12] Figurer som Lugh, Morrígan, Óengus og Manannán mac Lir opptrer i fortellinger plassert i århundrer fra hverandre, og viser således alle tegnene på udødelighet. De har også paralleller i gudeverden til andre keltiske folk: eksempelvis er Nuada beslektet med den britiske guden Nodens; Lugh er beslektet med den pankeltiske guden Lugus; Brigit med Brigantia; Tuireann med Taranis; Ogma med Ogmios; og Badb med Catubodua.

[rediger | rediger kilde]

Oversettelsen av Tuatha Dé Danann som «folket til gudinnen Danu» er nødvendigvis upresist. Gammelirske tuath (flertall tuatha) betyr «folk, stamme, nasjon»; og dé er genitivform av día, «gud, guder, gudinne», eller mer bredt «overnaturlig vesen, objekt for dyrkelse»[13] I de eldste tekstene er det mytiske folket referert til som Tuath Dé (flertall Tuatha Dé).[1] Imidlertid benyttet de irske munkene også å benytte begrepet Tuath Dé for å referere til israelitter[1] i betydningen "Guds folk".[14] Tilsynelatende for å unngå forvirring med israelitter,[1] begynte skribentene å referere til det mytiske folket som Tuath Dé Danann (flertall Tuatha Dé Danann).[15]

Danann er generelt antatt å være et genitiv av et hunkjønnsnavn, for hvor nominativ kasus ikke er dokumentert. Det har blitt rekonstruert som Danu for hvor Anu (genitiv Anann) kan være en alternativ form.[1] Anu er kalt for «mor til de irske guder» av Cormac mac Cuilennáin (død 908).[1] Det kan være knyttet til den walisiske mytiske figuren Dôn.[1] Hinduistisk mytologi har også en gudinne ved navn Danu, som muligens er en indoeuropeisk parallell. Imidlertid er denne rekonstruksjonen ikke universelt akseptert.[16] Det har også blitt foreslått at Danann er en sammensmelting av dán («dyktighet, evne/håndverk») og gudinnenavnet Anann.[1] Navnet er også funnet som Donann og Domnann,[17] hvilket kan peke mot en opprinnelse som urkeltisk *don i betydningen «jord»,[1] sammelignbart med gammelirske doman, «jord». Det kan være en forbindelse med det mytiske Fir Domnann, et mytisk irsk folk,[18] og kanskje også den britonske stammen dumnonene (latin: dumnonii) i dagens Devon og Cornwall.[19]

Legendarisk historie

[rediger | rediger kilde]

Irsk mytologi har flere historier om folk som kommer utenfra og bosetter seg på øya Irland i form av bølger av invasjoner. Det fortelles lite om deres historie før de kom til Irland. Tuatha Dé Danann nedstammet fra Nemed, en mytisk figur som har et navn som betyr «hellig» på gammelirsk.[20] Det som nevnes er at de kom fra fire byer nord for Irland: Falias, Gorias, Murias og Finias. Der hadde de tilegnet seg okkulte kunnskaper. I henhold til Lebor Gabála Érenn kom de til Irland «på mørke skyer» og «landet på fjellene til Conmaicne Rein (en forening av stammer) i Connachta (vest på Irland); og det brakte med seg et mørke over solen for tre dager og tre netter.» I henhold til en senere og rasjonaliserende versjon av denne fortellingen kom de i skip til kysten av landet til Conmaicne Mara (dagens Connemara). De brente sine skip slik at de ikke skulle bli fristet til å vende hjem; og røyken og tåken som kom fra de brennende skipene fylte landet og luften rundt. Derfor ble det oppfattet som om de kom på skyer av skodde.[21][22]

Ledet av sin konge Nuada, kjempet de det første slaget ved Mag Tuired hvor de beseiret og fordrev de innfødte Fir Bolg. I slaget mistet Nuada en arm til deres kjempe Sreng. Ettersom Nuada ikke lenger var «plettfri» kunne han ikke lenger fortsette som konge og ble erstattet av den halvt-fomoriske Bres som ble en tyrann. Legen Dian Cecht erstattet Nuadas arm med en av sølv og han ble da gjeninnsatt som konge. Imidlertid var Dian Cechts sønn Miach misfornøyd med ordningen og han uttalte en fordømmelse, «ault fri halt dí ⁊ féith fri féth» («fuget til fuge av det og festet fast»[23]). Det førte til at kjøttet vokste over protesen av sølv i løpet av ni dager og netter.[24][25] I et utbrudd av sjalu raseri drepte Dian Cecht sin egen sønn. På grunn av Nuadas gjeninnsetting som leder klagde Bres til sin familie og far, Elatha, som sendte ham støtte fra Balor, konge av fomoriere.

I det andre slaget ved Mag Tuired nedkjempet de fomoriefolket, en stamme demoner eller troll. Nuada ble drept av den fomoriske kongen Balors giftige øye, men Balor ble selv drept av Lugh, kjempen til Tuatha Dé, som da tok over som konge.

Et tredje slag ble utkjempet mot en påfølgende invasjonsbølge, milesiere fra nordvest fra Den iberiske halvøy (dagens Galicia (Spania) og nordlige Portugal), etterkommere av Míl Espáine (som er antatt å representere goideliske keltere). Milesiere møtte tre gudinner fra Tuatha Dé Danann, Ériu, Banba og Fodla, og disse ba om at den grønne øya skulle bli navngitt etter dem; Ériu er således det mytiske opprinnelsen til den moderne navnet til Irland, Éire, og Banba og Fodla blir fortsatt tidvis brukt som poetiske navn på øya.

Gudinnenes tre ektemenn, Mac Cuill, Mac Cecht og Mac Gréine, som var konger av Tuatha Dé Danann, ba om en fredsavtale på tre dager, og hvor milesierne lå ved anker ni bølgedistanse fra kysten. Milesierne gikk med på det, men Tuatha Dé Danann manet fram en magisk storm i et forsøk på å drive skipene vekk. Milesiernes poet Amergin fikk sjøen til å legge seg med sine vers, deretter gikk hans folk i land og beseiret Tuatha Dé Danann ved Tailtiu. Da Amergin ble tilkalt for dele inn landet mellom Tuatha Dé Danan og hans eget folk, tildelte han dyktig den delen over bakken til milesierne og den delen som lå under bakken til Tuatha Dé Danann. Tuatha Dé Danann ble ledet ned i bakken i Sidhe-gravhaugene av Dagda.

Tekster på norsk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO, s.1693-1695
  2. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Jan Erik Rekdals innledning til Keltiske myter, 2006
  3. ^ Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO, s. 729, 1490, 1696
  4. ^ Monaghan, Patricia (2004): The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore. Infobase Publishing, s. 167
  5. ^ MacCulloch, John Arnott (2004): Celtic Mythology. Dover Publications, s. 49
  6. ^ Black, Ronald (2008): The Gaelic Otherworld. Birlinn, p. xxxii
  7. ^ MacCulloch, John Arnott (2009): The Religion of the Ancient Celts. The Floating Press, s. 80, 89, 91
  8. ^ Smyth, Daragh (1996): A Guide to Irish Mythology. Irish Academic Press, s. 74
  9. ^ Ward, Alan (2011): The Myths of the Gods: Structures in Irish Mythology, s. 9
  10. ^ Carey, John (2012): "Tuath Dé" i: Koch, John T., red.: The Celts: History, Life, and Culture. ABC-CLIO, s.751-753
  11. ^ Yeats, W.B. (1888): Fairy and Folk Tales of the Irish Peasantry, s.1
  12. ^ MacKillop, James (2006): Myths and Legends of the Celts Penguin guides to world mythology, Penguin, ISBN 9780141941394, s. 90. Sitat: «Three gods patronize the crafts: Goibniu, Credne and Luchta.»
  13. ^ Dictionary of the Irish Language, Compact Edition, Royal Irish Academy, 1990, s. 612
  14. ^ MacKillop, James (1998): Dictionary of Celtic Mythology, Oxford University Press, s. 366
  15. ^ Den gammelirske uttalen er [t̪uaθa d̪ʲeː d̪anan̪] og moderne irsk uttale er [t̪ˠuə(hi) dʲeː d̪ˠan̪ˠən̪ˠ] i vest og nord, og [t̪ˠuəhə dʲeː d̪ˠan̪ˠən̪ˠ] i sør. En tilnærmet engelsk uttale er tooə(hə) day danən eller tooə(hə) jay danən.
  16. ^ MacKillop, James (2005): Myths and Legends of the Celts, Penguin, s. 136.
  17. ^ Koch, John T & Carey, John, red. (1997): The Celtic Heroic Age, Celtic Studies Publications, s. 245
  18. ^ Lebor Gabála Érenn, §49 Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  19. ^ MacKillop, James (1998): Dictionary of Celtic Mythology, Oxford University Press, s. 129
  20. ^ Uraicecht Becc («Lille grunnbok», overs. til engelsk 1881).
  21. ^ Tuatha Dé Danann Arkivert 21. mai 2016 hos Wayback Machine., Jones' Celtic Encyclopedia
  22. ^ «Giants Running Scared: The Truth Behind Ireland’s Legends». Arkivert fra originalen 26. august 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  23. ^ Den engelske oversettelsen er «joint to joint of it and sinew to sinew»
  24. ^ Gray, Elizabeth (1983): Cath Maige Tuired, London: Irish Texts Society, s. 32-33
  25. ^ Quotations from early Irish Literature, sitater fra tidlig irsk litteratur

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tuatha_Dé_Danann&oldid=23796607»