Tromsø IL og Bodø/Glimt
 | Trenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den. Flere oppgjør inn her i oversikt over antall |
 | Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (april 2024) |
| Slaget om Nord-Norge | |||
|---|---|---|---|
| Første møte | Tromsø 0–3 Bodø/Glimt NN-Cup 1939, semifinale (29 August 1939) | ||
| Involverte lag | Bodø/Glimt Tromsø Idrettslag | ||
| Flest seire | Bodø/Glimt (29) | ||
| Siste møte | Bodø/Glimt 0–2 Tromsø 16. serierunde i Eliteserien 2023 (30. juli 2023) | ||
| Resultater | Bodø/Glimt: 29 Uavgjort: 13 Tromsø: 24 | ||
| Største seier | Bodø/Glimt 9–0 Tromsø Cup 1977, 2. runde (23 Juni 1977) | ||
Slaget om Nord-Norge er en benevnelse brukt på oppgjørene mellom fotballagene Tromsø IL og Bodø/Glimt. Lagene representerer de to største byene i Nord-Norge, og er de eneste lagene fra landsdelen som har gjort seg bemerket i norsk toppfotball. Derby-kampene regnes som et av de aller mest prestisjefulle oppgjørene i norsk fotball. Oppgjørene er stadig preget av kontroversielle hendelser, både på og utenfor banen.
Begrepet i sin nåværende form er av forholdsvis ny karakter. Det har blitt brukt av media siden Bodø/Glimt rykket opp til Eliteserien i 1993 – dette var første gang to nordnorske lag møtte hverandre på øverste nivå i norsk fotball. Uttrykk ble sedimentert som en del av norsk fotballkultur da Tromsø IL og Bodø/Glimt møttes i cup-finalen i 1996. Rivaliseringen mellom de to klubbene tok ikke av før riksavisene, TV2 og NRK begynte å lage sak om «lokalderbyene» i sesongene etter cupfinalen i 1996.
Historie
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig var verken Tromsø IL eller Bodø/Glimt betraktet som de største lagene i regionen. Fra fotballens utbredelse i regionen på starten av 1900-tallet til begynnelsen av 1970-tallet var det klubbene FK Nor og Mjølner (fra Narvik, klubbene er siden slått sammen) og Harstad IL som dominerte nordnorsk fotball og følgelig ble naturlige rivaler. Fordelt i mellom seg vant disse tre klubbene 22 av 35 nordnorske mesterskap i fotball, de resterende sesongene ble vunnet av Tromsø IL og Fløya (fra Tromsø) og Bodø/Glimt.
Etter at Norges Fotballforbund åpnet opp for at nordnorske lag kunne rykke opp til all-norsk serie i 1972 (lag fra Finnmark fikk ikke muligheten før i 1980) ble Mjølner landsdelens første klubb på øverste nivå - men rykket imidlertid ned etter kun én sesong. På denne tiden (70- og 80-tallet) var rivaliseringen mellom klubbene på sitt laveste. Fotballpublikumet i landsdelen sto samlet bak samtlige klubber, og ønsket først og fremst representasjon på øverste nivå[1]. Blant de som levde på denne tiden lever fortsatt minnet om et delt fotball-Norge der de nordnorske klubbene ikke fikk delta i på lik linje med resten, og blant annet måtte gjennom urimelige kvalifiseringen for å kunne rykke opp. Derfor eksisterer det fortsatt en rivaliseringen mellom Nord-Norge og «søringan» hos mange tilskuere i Tromsø, Bodø og resten av Nord-Norge. Noe som også gir seg utslag i at publikum på både Alfheim og Aspmyra jubler når Alta, Harstad eller andre nordnorske klubber scorer i sine kamper mot sørnorske klubber. Både Tromsø IL og Bodø/Glimt har utviklet en rivalisering med øst-landsklubben Lillestrøm, samt Rosenborg.
Bodø/Glimt vant vant sitt første cup-gull i 1975, og ble med det den første klubben fra Nord-Norge til å vinne en all-norsk tittel. Dette fulgte de opp i 1977 med å bli det andre laget fra landsdelen som rykket opp. Klubben spilte fire sesonger på øverste nivå før de også rykket ned i 1980. Det tredje, og foreløpig siste nye, laget fra landsdelen til å spille på øverste nivå er Tromsø IL. Laget hadde sin første sesong i all-norsk serie- og vant sitt første cupgull i 1986. Siden har laget vært fast på øverste nivå med unntak av tre sesonger, noe som gjør de til laget fra landsdelen som har tilbragt mest tid på øverste nivå. I 2020 ble Bodø/Glimt det første nordnorske laget til å ta gull i norsk toppdivisjon[2].
Som nevnt innledningsvis, har begrepet "Slaget om Nord-Norge" referert til kampene mellom Tromsø IL og Bodø/Glimt siden 1993. Oppgjøret trekket alltid et stort publikum, og av den grunn blir disse kampene på terminlisten ofte satt opp på 16. mai, ofte kalt fotballens nasjonaldag. Klubbene alternerer på hvem som spiller hjemme- og borte- fra år til år.
I nyere tid har rivaliseringen utviklet seg til et sterkt "hat" mellom lagets tilhengere, spesielt blant de yngre supporterne. Oppgjørene er ofte preget av supporterbråk.
Oppgjør på øverste nivå
[rediger | rediger kilde]| Klubb | Spilt | Vunnet | Uavgjort | Tapt | Mål for | Mål imot | +/- |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tromsø IL | 42 | 16 | 10 | 16 | 63 | 65 | 2 |
| Bodø/Glimt | 42 | 16 | 10 | 16 | 65 | 63 | -2 |
Oppgjør på øverste nivå (Eliteserien) mellom 1993 og 2023. Oppdatert per 14. mai 2024.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NORGES BESTE RIVALERI?». Tromsø. Besøkt 8. september 2022.
- ^ Sørhus, Martine (22. november 2020). «Bodø/Glimt ble seriemestere – kronet gullet med seier». NRK. Besøkt 23. november 2020.