Tredje posisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tredje posisjon er en nasjonalistisk politisk idéstrømning som betoner opposisjonen mot både kommunisme og kapitalisme. Av utenforstående defineres bevegelsen vanligvis som en form for fascisme, men de som inntar tredje posisjonen bekjenner seg gjerne ikke til høyre-venstre-skalaen, og anser seg selv for å ligge utenfor dette.[1][2][3][4][5]

Bevegelsen har ulike røtter, blant annet til brødrene Otto og Gregor Strasser i det NSDAPs venstreside som søkte en allianse med Sovjetunionen.[2] Dette har tidvis blitt kalt for nasjonalbolsjevisme, hvor formålet var en nasjonal snarere enn en internasjonal revolusjon.[2] Det tyske begrepet var Querfront (tverrfront).[6][7] På 1970-tallet var Corneliu Zelea Codreanu en viktig skikkelse. I Norge kan noen fløyer i Nasjonal Samling ses som en variant av Den tredje posisjon.

Fra Italia kom denne ideologien så til å spres til Storbritannia, blant annet til British National Front. Ledende skikkelser var Derek Holland og Nick Griffin, hvor sistnevnte var leder for British National Party. I Italia i dag er Roberto Fiore en kjent politiker som står på dette standpunkt. I Frankrike og Belgia har figurer fra begge sider av høyre-venstre aksen (som Guillaume Faye, Michel Collon, Jean Bricmont, Alain Soral, Dieudonné, Thierry Meyssan m.fl.) funnet strategiske fellesskap i sine delte mostand mot sionisme, imperialisme, kapitalisme, USA, og sitt geopolitiske forsvar for figurer som blir oppfattet som bolverk mot dette, som Syrias Bashar al-Assad,[8] Lebanons Hizbollah, Russlands Aleksandr Dugin og Nord-Koreas Kim Il-sung.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «PublicEye.org - The Website of Political Research Associates». www.publiceye.org. Besøkt 6. desember 2021. 
  2. ^ a b c Rebranding Fascism, The Public Eye Magazine, Winter 2008, Vol. 23, No. 4
  3. ^ «American Freedom Party». Southern Poverty Law Center (engelsk). Besøkt 6. desember 2021. 
  4. ^ American Third Position, Southern Poverty Law Center Intelligence Report, Winter 2000, Issue Number 97
  5. ^ Tore Bjørgo (1997). Racist and right-wing violence in Scandinavia: patterns, perpetrators, and responses. [Oslo]: Tano Aschehoug. s. 22. ISBN 8251836654.  Sitat: «The problem is illustrated by the fact that many National Socialists deny that they are part of the right, but insist that their socialism belong to the left. Some strands of neo-Fascism claim that they are 'neither left nor right, but a Third Position' (in italian: Terza posizione)»
  6. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Zerstörung der Demokratie 1930-1933 | bpb». www.bpb.de. Besøkt 1. oktober 2016. 
  7. ^ «Der Begriff Querfront. Eine historische Betrachtung | Antifa Infoblatt». www.antifainfoblatt.de. Besøkt 1. oktober 2016. 
  8. ^ C.Gouëset (6. september 2013). «La Syrie, terre de mission des conspirationnistes». LExpress.fr (fransk). Besøkt 14. november 2021. 
  9. ^ «An Investigation Into Red-Brown Alliances: Third Positionism, Russia, Ukraine, Syria, And The Western Left». libcom.org (engelsk). 1. februar 2018. Besøkt 14. november 2021.