Sten Ekroth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sten Ekroth
Sten Ekroth 2008.JPG
Født20. nov. 1934Rediger på Wikidata
Død22. des. 2017Rediger på Wikidata (83 år)
Beskjeftigelse Talent manager, plateprodusent, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Sten Ekroth (født 20. november 1934, død 22. desember 2017) er mest kjent for sin innsats for å renvaske Per Kristian Liland etter justismordet mot Liland. Han er også kjent som manager for Tromsø-gruppa The Pussycats fra 1964 til 1966.

Pussycats[rediger | rediger kilde]

I 1998 ga Per Kristian Olsen ut en bok om The Pussycats med tittelen Det store popeventyret. I boken står det at Sten Ekroth var sønn av en entreprenør og eiendomsutvikler, og at han begynte sin karriere som selger av svenske TV-skjermer i Trøndelag, og deretter handlet med gull, før han ble manager.[1] Ekroth var kjent for sine meget kreative metoder for å markedsføre og gjøre gruppa kjent. Han klarte blant annet å få bandet inn i Sveriges mest populære TV-show, Hylands Hörna, i forbindelse med Lions' pengeinnsamlng Røde Fjær-aksjonen. Ekroth var bevisst på at musikernes utseende hadde betydning for populariteten, og formet bandets image etter motebildet. Han ga dem også en rød toetasjes London-buss som bandbuss; også dette var et kreativt grep for å gi bandet økt oppmerksomhet. Bandmedlemmene i Pussycats ble nektet adgang på restauranter på grunn av sitt lange hår, og Ekroth sørget for at dette førte til medieoppslag som gjorde dem enda mer kjent. Ekroth kan derfor sees på som en norsk-svensk utgave av Andrew Loog Oldham, manageren til The Rolling Stones, og Brian Epstein, manageren til The Beatles.[1] Ifølge Pussycats-medlemmene Sverre Kjelsberg og Trond Graff ville det ikke ha vært noe Pussycats om Ekroth ikke involverte seg:

«I tillegg til å ha penger, var han villig satse på et ukjent band fra Nord-Norge. Han hadde utrolig friske ideer som han satte ut i livet. Han gapte nok over mer enn han kunne svelge.»[2]

Etter Pussycats[rediger | rediger kilde]

Etter at Ekroth sluttet som manager for The Pussycats, ga han ut boken Strengelek i 1967, hvor han blant annet beskyldte navngitte NRK-medarbeidere for korrupsjon.[1]

Liland-saken[rediger | rediger kilde]

Ekroth var senere involvert i Liland-saken. Han jobbet sammen med sin kone Vibeke for å få frifunnet Per Kristian Liland, som var dømt til livsvarig fengsel pluss ti års sikring for et dobbeltmord med øks som fant sted i Fredrikstad rett før jul i 1969.[3] Liland nektet konsekvent for å ha hatt noe med drapene å gjøre.

Ekteparet Ekroth ga i 1971 ut en bok på 1730 sider, der de presenterte et annet bilde av hendelsesforløpet – og en annen gjerningsmann – enn det dommer og jury hadde konkludert med i rettssaken. Boken var grunnlaget for at Liland den 27. desember 1971 fremsatte begjæring om gjenåpning. Denne begjæringen ble imidlertid avslått av domstolene.

Da Liland hadde sonet ferdig straffen i 1993, fremsatte han en ny begjæring om gjenåpning. Denne begjæringen bygget på innholdet av tre nye bøker hvorav den første var utgitt av Sten Ekroth. Det forelå også nye rettsmedisinske erklæringer, hvor vurderingen av overlevelsestiden/dødstidspunktene sto sentralt (Liland kunne bare knyttes til åstedet om ettermiddagen/kvelden 22. desember 1969, hvilket var skadetidspunktet som dommen mot ham bygget på). Domstolene mente denne gangen at det var grunnlag for å gjenåpne saken.

Til den påfølgende hovedforhandling i Eidsivating lagmannsrett 21.november 1994 meddelte påtalemyndigheten at de ville legge ned påstand om frifinnelse. Uten at det fant sted noen bevisførsel, og i overensstemmelse med aktors henstilling, svarte juryen nei på de spørsmålene som ble stilt. Deretter avsa retten frifinnelsesdom.

Liland fremmet nå økonomisk krav mot staten for urettmessig forfølgning. Etter at også erstatningssaken havnet hos domstolene endte det med at Høyesterett i kjennelse av 3. juli 1995 fastsatte beløpet til kr 13,74 mill. Liland takket etter dette Ekroths for innsatsen ved å gi dem en gave på kr 2,5 mill.[4]

Drapssaken, som siden har hatt status som uløst, er nå strafferettslig foreldet. Det ble aldri tatt ut siktelse mot noen alternativ gjerningsmann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Pussycats' viktige bakmann, NRK.no (4. oktober 2004)
  2. ^ Leirvåg, Kjell Olav: «Pussycats vil gjenskape musikalske minner» Arkivert 20. juli 2016 hos Wayback Machine., Backbeat
  3. ^ Lång kamp för främlings rättSvenska Dagbladet
  4. ^ Det regjeringsoppnevnte utvalget for gransking av Liland-saken (Hans Flock, Janne Kristiansen, Ingrid Lycke): LILANDSAKENNOU - Norges Offentlige Utredninger 1996

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]