Tomaskristne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tomaskristne er en kristen minoritet i den indiske delstaten Kerala. Tomaskristendommen fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas, som skal ha misjonert den indiske sydvestkysten på 50-tallet e.Kr. De tomaskristnes egenbetegnelse er nasrani eller, mer metaforisk, «den hellige Tomas’ døtre».

I dag fins det om lag 9 millioner tomaskristne i India, hovedsakelig langs Malabarkysten (også kjent som Malankara). Disse er fordelt over åtte ulike trossamfunn, som er tilknyttet forskjellige kristne kirker:

Kirkens navn i kommunion med (eller del av) ritus overhode medlemmer
Mar Thoma-kirken den anglikanske kirke antiokensk ritus metropolitten i Tiruvalla 900 000
Den assyriske kirke i India den assyriske kirke i øst kaldeisk ritus metropolitten av Malabar og hele India (i Thrissur) 30 000
Den uavhengige malabarisk-syriske kirke autokefal og helt uavhengig antiokensk ritus metropolitten i Thozhiyur 10 000
Den evangeliske St. Thomas-kirke av India evangeliske kirker biskopen i Tiruvalla 50 000
Den syro-malabariske kirke den katolske kirke kaldeisk ritus storerkebiskopen av Ernakulam-Angamaly 3 900 000
Den syro-malankariske kirke den katolske kirke antiokensk ritus storerkebiskopen av Thiruvananthapuram 410 000
Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke orientalske ortodokse kirker (autokefal) antiokensk ritus Østens katolikos og metropolitten av Malankara (i Kottayam) 2 500 000
Den syrisk-ortodokse kirke av Malankara den syrisk-ortodokse kirke antiokensk ritus katolikos av India (i Kathamangalam) 1 200 000

Historie[rediger | rediger kilde]

De tomaskristne kirkene fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering på 50-tallet e.Kr. Hvis denne legenden stemmer, var de tomaskristne over flere hundre år isolert fra de kristne kirkene i Midtøsten og Europa. Fra 700-tallet var de tomaskristne i kommunion med katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon, dvs. ble en del av den assyriske kirke i øst og overtok dennes kaldeiske ritus. Dette betyr enten at de tomaskristne inngikk en union med den assyriske kirke, eller at legenden er feil og at de først ble kristnet av assyriske kristne på denne tiden. De tomaskristnes metropolitt ble utnevnt og sendt av den assyriske katolikos-patriarken, var altså ikke indiskfødt. I tillegg valgte de lokale tomaskristne prestene én av sine egne til erkediakon (mooppen), som fungerte som samfunnets leder, men var av lavere kirkelig rang enn metropolitten. Moopen-vervet gikk delvis også i arv.

På 1500-tallet ble Malabarkysten misjonert av portugisiske jesuitter, og de tomaskristne ble i 1534 innlemmet i den romersk-katolske kirkens hierarki. Fra 1599 tilhørte de det (latinske) Angamaly erkebispedømme. Den romersk-katolske kirkens manglende respekt for de lokalene liturgiske særegenhetene førte i 1653 til at de fleste tomaskristne forlot den katolske kirke og gjorde sin mooppen til metropolitt. Imidlertid returnerte mange tomaskristne til den katolske kirke i 1662. Dette var opphavet til den syro-malabariske katolske kirke, men også til det tomaskristne skismaet. De resterende tomaskristne inngikk nemlig i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke og overtok dennes antiokenske ritus, noe som ga opphav til den syrisk-ortodokse kirke av Malankara.

Skjematisk oversikt over de ulike tomaskristne kirkenes «evolusjon»

Disse to kirkene har i tidens løp gitt opphav til de resterende av dagens tomaskristne samfunn:

Knanayakristne[rediger | rediger kilde]

Om lag 300 000 av de tomaskristne omtaler seg selv som knanayakristne. De utgjør en streng endogam delgruppering av de tomaskristne og stammer fra kaldeisk-kristne jøder. De knanayakristne fordeler seg over den syro-malabariske og den syrisk-ortodokse kirken. Innenfor disse kirkenes hierarki har de sine egne bispedømmer: Kottayam erkeeparki (syro-malabarisk) og Chingavanam erkebispedømme (syrisk-ortodoks).