Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ഓർത്തഡോക്സ് സുറിയാനി സഭ
Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke
Hovedgren orientalsk-ortodokse kirker
Grunnlagt 1912/1975
Utgått fra Den syrisk-ortodokse kirke av Malankara
Leder Østens katolikos og metropolitt av Malankara
Antall medlemmer 2 500 000
Hvor Kerala (India)

Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke (eller den indisk-ortodokse kirke) hører til de tomaskristne trossamfunnene i den indiske delstaten Kerala og utgjør en autokefal orientalsk-ortodoks kirke. Den er altså i kommunion med de andre orientalsk-ortodokse kirkene og fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering i den indiske regionen Malankara. Kirken følger den syriske ritus, og dens leder er Østens katolikos og metropolitt av Malankara med sete i Kottayam. Den nåværende katolikos er Baselios Mar Thoma Paulose II (siden 2010).

Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke må ikke forveksles med den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som den utskilte seg fra rundt 1912.

Bispedømmer[rediger | rediger kilde]

Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke har 25 bispedømmer. De fleste ligger i Kerala i India, men det fins flere bispedømmer for utvandrede tilhengere i andre deler av India og andre verdensdeler:

Historie[rediger | rediger kilde]

Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke går tilbake på den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som ble styrt av egne, indiske metropolitter av Malankara, som var underordnet den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia. I begynnelsen av 1900-tallet økte spenningene mellom de indiske menighetene og patriarken, siden en del av de indiske prestene ikke følte sine interesser godt nok ivaretatt av patriarken. På grunn av stridighetene ble metropolitten Mar Dionysios VI i 1911 ekskommunisert av den syrisk-ortodokse patriarken. Dermed var samfunnet del i en fraksjon som var trofast mot patriarken, og en fraksjon som fulgte den ekskommuniserte Dionysios. På hans initiativ ble tittelen Østen katolikos, som den syrisk-ortodokse kirke hadde avskaffet i 1860, gjenopplivet, og i 1912 ble Baselios Paulose I innsatt som den første Østens katolikos i India. Østens katolikos ble ansett som likestilt med patriarken i Antiokia, ikke underordnet ham – et klart brudd med den syrisk-ortodokse kirke.

Den unge kirkens synode bestemte seg i 1926 for å forhandle med paven om en mulig kommunion med den romerske kirke. Biskopene Geevargese Mar Ivanios og Jacob Mar Theophilos sto for forhandlingene. Innen kongregasjonen for østkirkene kom frem til et positivt svar i 1930, hadde de resterende biskopene forkastet planene om kommunion. Ivanios og Theophilos gjennomførte imidlertid unionen og grunnla dermed den syro-malankariske katolske kirke, som ble uavhengig av den ortodoks-syriske i 1932.

Fra 1934 ble de to åndelige ledervervene forent. Overhodet for kirken førte dermed tittelen Østens katolikos og metropolitt av Malankara. Samtidig antok kirken navnet den malankarisk-ortodoks-syriske kirke.

Etter forsøk på forsoning ble kirkene gjenforent i 1958, men uenighetene forsterket seg på nytt i løpet av 1970-tallet. Det endelige bruddet skjedde i august 1975, da den syrisk-ortodokse kirke ekskommuniserte Østens katolikos Baselios Paulose II og utnevnte en motkatolikos. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke ble etter bruddet anerkjent som autokefal av de andre orientalsk-ortodokse kirkene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]