Tomás Luis de Victoria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomás Luis de Victoria
Tomás Luis de Victoria.jpg
Født1548
Ávila
Død27. august 1611
Madrid
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Spania
Musikalsk karriere
Instrumentorgel

Tomás Luis de Victoria (også da Vittoria; lat. Thomas Ludovicus a Victoria Abulensis; født rundt 1548 i Ávila, provinsen Ávila i Castilla y León, død 27. august 1611 i Madrid) var en spansk renessansekomponist.

Victoria skrev utelukkende kirkemusikalske vokalverk og blir ofte kalt «den spanske Palestrina». Ved siden av italieneren Giovanni da Palestrina og valloneren Orlando di Lasso regnes han som en av de viktigste europeiske komponistene fra motreformasjonens tid, og i selskap med Francisco Guerrero og Cristóbal de Morales blant de mest betydningsfulle spanske renessansekomponistene.

Liv[rediger | rediger kilde]

Tomás Luis var Francisco Luis de Victoria og Francisca Suárez de la Conchas syvende av i alt elleve barn. Faren døde tidlig og Tomás ble tatt hånd om av onkelen Juan Luis som var sogneprest i nærheten av Ávila. Onkelen sørget for å gi ham en solid skolegang med ditto sangundervisning i katedralen i Avila og på stedets jesuittgymnas.

Victoria fikk stipend av Filip II av Spania og reiste rundt 1565 til Roma for å studere ved jesuittenes presteseminar Collegium Germanicum. I 1571 etterfulgte han Palestrina som leder (moderator musicae) av institusjonens orkester.

I 1585 vendte Victoria tilbake til Spania der han ble kapellan for keiserinne Maria av Spania (1528–1603) som var blitt enke. Samtidig ledet han orkesteret til det keiserlige kloster De las Descalzas de Santa Clara («Barfotnonnenes kloster»). Victoria ble ved klosteret til sin død og hadde ulike funksjoner: prest, komponist, kordirigent og organist. I overensstemmelse med eget ønske skrev han bare noen få verk ved klosteret, det mest kjente er rekviet Officium defunctorum.

I 1961 ble klippen Vittoria Buttress på Aleksanderøya i Antarktis oppkalt etter Victoria.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Victorias musikk forstås best på bakgrunn av hans virke som prest og en intens religiøsitet. I tråd med tidsånden skrev han utelukkende for religiøse anledninger. Konsilet i Trient (1545–1563) krevde at kirkemusikken skulle være forståelig og enkel, og Victoria føyde seg etter disse kravene. Til tross for de begrensningene konsilets krav innebar, skapte han en mer konsentrert og uttrykksfull musikk enn noen annen komponist i den romerske skole.

I 1572 publiserte Victoria en samling motetter som etablerte ham som komponist. Eksempler på kjente motetter fra samlingen er «O magnum mysterium», «O vos omnes»" og «Vere languores».

Rundt 1585 gav han ut en samling musikkverk med blant annet Officium Sanctae Hebdomadae. Foranledningen til verket er ikke kjent, for til forskjell fra mange komposisjoner fra hans tid er ikke verket dedisert en levende person. Samlingen inneholder 37 enkeltsanger som skulle synges på de viktigste dagene i den stille uke, dvs. palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften, alltid ad matutinum (kl. 03.00). Dette er et av høydepunktene i renessansens polyfone musikk.

Officium defunctorum ble skrevet som et rekviem for den avdøde keiserinnen Maria av Spania. Dessuten skrev han en mengde messer og motetter, samt en miserere. På samme måte som Gregorio Allegris kjente Miserere, hører Victorias pasjoner til det faste repertoaret i Det sixtinske kapell der de har blitt oppført i over 300 år.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Media
Noter