Cristóbal de Morales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cristóbal de Morales
Cristóbal de Morales.jpg
Født 1500
Sevilla
Død 1553
Marchena
Nasjonalitet Spania

Cristóbal de Morales (født ca. 1500 i Sevilla, død mellom 4. september og 7. oktober 1553 i Marchena) var en spansk renessansekomponist.

Morales var den mest innflytelsesrike spanske komponisten før Tomás Luis de Victoria.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Morales fikk en uvanlig tidlig og grundig klassisk utdanning med musikkstudier under noen av tidens fremste komponister.

I 1528 fikk han poster i Ávila og Plasencia, og innen 1535 var han ansatt som barytonsanger ved Det sixtinske kapell i Roma. I 1540/41 hadde han et avbrudd fra tjenesten på rundt ett års varighet. Etter avbruddet var han mye plaget av alvorlig sykdom, sannsynligvis gikt, og i 1545 avbrøt han tjenesten i Vatikanet for godt.

Tilbake i hjemlandet var han først maestro de capilla ved katedralen i Toledo. I 1551 fikk han samme post ved katedralen i Málaga, men måtte snart slutte av helsemessige årsaker.

Den 4. september 1553 søkte han sin tidligere stilling i Toledo, men døde før 7. oktober samme år.[1]

Ry og innflytelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes belegg for å hevde at Morales må ha vært en vanskelig person, svært klar over sitt eget talent og ute av stand til å komme overens med personer med mindre musikalsk begavelse enn ham. Han krevde enormt mye av sangerne, kom på kant med arbeidsgivere, og framsto sannsynligvis som arrogant.

Til tross for sin begrensninger som person ble Morales sett på som en av Europas beste komponister rundt midten av 1500-tallet.[1] Han skrev nesten bare vokal kirkemusikk, rett nok kan enkelte framføringer ha blitt akkompagnert av instrumenter. Morales skrev mange messer, noen av dem er svært vanskelige å framføre og sannsynligvis skrevet for pavens kor.

Morales var den første spanske komponisten som oppnådde internasjonal berømmelse. Mange av komposisjonene ble trykt i hans egen tid, noe som var uvanlig på hans tid. Utallige kopier ble spredt rundt i Europa, og enkelte fant veien til den nye verden. Flere musikkskribenter og teoretikere fra hundreårene etter Morales' død anså musikken hans for å være den mest perfekte som noen gang var blitt skrevet. Berømmelsen hans varte til langt inn på 1700-tallet, da Andrea Adami da Bolsena, som skrev biografier over mange pavelige musikere, hyllet ham som en Vatikanets viktigste komponister i tida mellom Josquin og Palestrina.

Parce mihi Domine fra Morales' Officium Defunctorum ble brukt i tre versjoner på det bestselgende albumet Officium av Jan Garbarek og Hilliard Ensemble (1994), deriblant som åpnings- og avslutningsspor.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • 22 messer
    • Missarum Liber primus (Roma, 1544)
      • Missa Aspice Domine 4v
      • Missa Ave Maris Stella 4v
      • Missa De Beata Virgine 4v
      • Missa L'homme armé 5v
      • Missa Mille Regretz 6v
      • Missa Quaeramus cum pastoribus 5v
      • Missa Si bona suscepimus 6v
      • Missa Vulnerasti cor meum 4v
    • Missarum Liber secundus (Roma, 1544)
      • Missa Benedicta est regina caelorum [= Missa Valenciana] 4v
      • Missa De Beata Virgine 5v
      • Missa Gaude Barbara 4v
      • Missa L’homme armée 4v
      • Missa Pro defunctis 5v
      • Missa Quem dicunt homines 5v
      • Missa Tu es vas electionis 4v
    • Annet:
      • Missa Caça
      • Missa Cortilla
      • Missa Desilde al cavallero 4v
      • Missa Super Ut re mi fa sol la 4v
      • Missa Tristezas me matan 5v
      • Officium defunctorum 4v (ca. 1526–28)
  • 18 tonesettinger av Marias lovsang
  • 5 Jeremias' klagesanger
  • over 100 motetter

Litteratur[rediger | rediger kilde]

 «Christóbal Morales». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stevenson/Planchart, Grove

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]