To tårn (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To tårn
orig. The Two Towers
Forfatter(e)J.R.R. Tolkien
SpråkEngelsk
SjangerFantasy, episk fantasy
Utgitt11. november 1954
ForlagGeorge Allen & Unwin Limited
Denne siden handler om boken To tårn. For andre betydninger, se To tårn.

To tårn er det andre bindet av Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Originaltittelen er Two Towers. Dette bindet ble utgitt på engelsk i 1954 og kom i norsk oversettelse ved Torstein Bugge Høverstad i 1974.

Filmen To tårn er bygget på denne boka.

Handlingsreferat fra To tårn[rediger | rediger kilde]

Tredje bok: Jarnagards forræderi[rediger | rediger kilde]

Munti og Pippin rømmer fra orkene som kidnappet dem mens orkene selv ble angrepet av ryttere fra Rohan. De to hobbitene løper inn i Fangorn-skogen, som ligger like ved. Der møter de treliknende skogvoktere, som kalles enter. Disse vokterne holder seg stort sett for seg selv, men ser seg nødt til å gjøre motstand mot Sarumann, som har hugget ned en stor del av skogen som brensel for sin krigsindustri.

Aragorn, Gimli og Legolas følger etter orkene for å befri Munti og Pippin, men støter på rytterne fra Rohan, som forteller dem at de angrep orkene natten før og passet på at ingen overlevde. Likevel er Aragorn i stand til å finne små fotspor etter hobbitene, og følger dem inn i Fangorn. Der møter de en hvit trollmann som de først tror er Sarumann, men som egentlig er Gandalv. Han forteller dem om da han falt ned i Morias avgrunn, hans kamp mot Balrogen og gjenoppvåkningen. De rir deretter sammen inn til Edoras, Rohans hovedstad, for å fortelle kong Théoden at hans folk er i fare. I tiden som følger blir Sarumanns stråmann, Gríma Ormtunge, utstøtt fra byen.

Aragorn, Gimli og Legolas reiser senere til Helmsdjupet, mens Gandalv reiser mot nord for å lete etter Éomer og hans menn. De som holder stand på Helmsdjupet, blir angrepet av Sarumanns hær. Gandalv kommer dem til unnsetning morgenen etter, med to tusen mann, akkurat i tide. De flyktende orkene gjør vendereis og flyter inn i en skog full av huorner, halvt trær og halvt enter. Ingen av dem overlever.

De fire følgesvennene og hele Rohans hær setter deretter kursen mot Jarnagard. Der blir de gjenforent med Munti og Pippin, og finner ut at entene har angrepet Sarumanns festning, og at Orthanc er beleiret. Etter å ha gitt Sarumann en sjanse til å overgi seg, kaster Gandalv ham ut av Trollmann-ordenen. Ormtunge kaster noe fra et vindu, og dette viser seg å være en palantír. Pippin klarer ikke å motstå fristelsen og ser inn i steinen, der han får se Sauron. Etter dette drar Gandalv og Pippin til Minas Tirith for å forberede seg til det kommende slaget mellom menn og orker.

Fjerde bok: Ringen farer mot øst[rediger | rediger kilde]

På vei mot Mordor tar Frodo og Sam Gollum på fersk gjerning mens han prøver å snikmyrde dem. Gollum håper på å gjenvinne Ringen, og tilbyr sine tjenester. Sam har sine mistanker til Gollum, men Frodo klarer ikke å være hard mot Gollum. Han lover å lede dem til en hemmelig inngang som fører inn til Mordor, noe som viser seg å være sant. De drar først til Mordors svarte porter, men Gollum ber hobbitene om å ikke prøve å komme seg inn den veien. Derfra drar de inn i Ithilien, der de blir tatt til fange av Faramir, Boromirs yngre bror. Frodo forteller Faramir om hans brors død, og om planen om å ødelegge Ringen. Faramir lar dem gå videre, og Gollum leder hobbitene inn i hulen til Hutula, en kjempemessig, menneskeetende edderkopp. Hun stikker Frodo, og Sam bestemmer seg for å fullføre oppdraget på egen hånd, og tar Ringen og sverdet til Frodo.

Men når noen orker finner Frodos kropp, følger Sam etter dem og finner ut at Frodo ikke er død, kun bevissløs – og nå orkenes fange. Den siste setningen i boken er «Frodo var i live, men tatt av fienden.»

Se også[rediger | rediger kilde]