Syr-Darja
| Syr-Darja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Usbekistan, Tadsjikistan, Kasakhstan | ||
| Lengde | 2 212 km | ||
| Nedbørfelt | 219 000 km² | ||
| Middelvannføring | 703 m³/s | ||
| Start | Samløp Naryn og Kara-Darja | ||
| Munning | Aralsjøen | ||
| Sideelver | Naryn, Kara-Darja, Angren, Tsjirtsjik, Keles, Arys | ||
 Aralsjøen med Amu-Darja og Syr-Darja | |||
 Syr-Darja 40°54′00″N 71°45′27″Ø | |||
Syr-Darja (usbekisk: Sirdaryo, kasakhisk: Сырдария – Syrdarija, tadsjikisk: Сирдарё – Sirdarjo, russisk: Сырдарья – Syrdarja, persisk: سيردريا – sīrdaryā, arabisk:سيحون – sīḥūn, tyrkisk: Seyhun, i antikken kalt Jaxartes) er ei elv i Sentral-Asia. Den er 2 212 km lang (3 019 km medregnet tilløpselva Naryn), og munner ut i Aralsjøen. Syr-Darjas nedbørfelt er på 219 000 km², mens den har et teoretisk nedbørfelt på rundt 782 669 km², som ville ha drenert til elva uten det tørre klimaet i regionen. Nær munningen har den en middelvannføring på 703 m³/s.
Navn
[rediger | rediger kilde]I antikken het elva Jaxartes, fra det greske ordet ὁ Ιαξάρτης. Dette var igjen en avledning av det gammelpersiske navnet Yakhsha Arta, som omtrentlig kan oversettes med Den store perlemorfargede elva. I arabiske skrifter fra middelalderen ble elva kalt Sayhoun (سيحون), som er navnet til en av de fire elvene i Paradiset. Syr-Darjas tvillingelv, Amu-Darja ble likeledes kalt Jayhoun. Fra disse arabiske navnene kommer de tyrkiske navnene Seyhun og Ceyhun.
Det nåtidige navnet på elva kommer fra persisk og har lenge vært i bruk i Østen, selv om det er relativt nytt i vestlige skrifter.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Elva Syr-Darja dannes ved samløpet av elvene Naryn og Kara-Darja, som begge kommer fra Kirgisistan. Den renner først mot sørvest gjennom Ferganadalen i Usbekistan, mellom fjellmassivene i Tien Shan og Alaj. I Ferganadalen brukes vannet fra elva i stor utstrekning til irrigasjon, blant annet gjennom den 270 km lange Store Ferganakanal, som ble bygget i 1939. Lengst vest i dalen passerer elva grensa til Tadsjikistan og renner inn i Kajrakkum-reservoaret, som har et areal på 520 km² og et volum på 4,16 milliarder m³. Ved Bekabad, rundt 50 km nedenfor reservoaret, ligger starten på Juzjno-Golodnosteppekanalen, en annen av de store irrigasjonskanalene langs Syr-Darja. Her renner elva igjen inn i Usbekistan, hvor den snur mot nord og renner ut på slettelandet i Turanbekkenet.
Ved Tsjinaz, 100 km nedenfor Bekabad, når elva grensa til Kasakhstan. Her ligger Sjardara-reservoaret, som ble bygget på 1960-tallet for irrigasjon og elektrisitetsproduksjon. Reservoaret har et areal på 900 km² og et volum på 5,7 milliarder m³. Som en utilsiktet bivirkning av Sjardara-demningen oppsto den 3 000 km² store innsjøen Ajdar Kul i ørkenen vest for Syr-Darja, og i høyvannsperioder om vinteren renner en betydelig del av vannføringen i Syr-Darja over til Ajdar Kul.
I Kasakhstan markerer Syr-Darja nordgrensen til ørkenen Kysylkum. Elveløpet er her sterkt meanderende og ustabilt. Elva munner til slutt ut i den avløpsløse Aralsjøen. Elva er nå sterkt redusert på grunn av vann som via demninger og kanaler er ledet bort fra elva til irrigasjonsformål, noe som blant annet har medført at Aralsjøen er kraftig skrumpet inn. Tidligere dannet Syr-Darja et elvedelta ved munningen.
Miljøkatastrofe
[rediger | rediger kilde]Et utstrakt system av vanningskanaler, som allerede på 1700-tallet ble bygget av khanen av Kokand, hentet vann fra Syr-Darja. I sovjettiden ble det foretatt enorme utvidelser av dette systemet, for å utvide produksjonen av bomull i Sentral-Asia. Dette medførte bygging av flere store demninger og reservoarer for irrigasjonanlegg og også til energiproduksjon, noe som har ført til en miljømessig katastrofe for regionen. Med unntak av i nedbørrike år tørker Syr-Darja nå ofte helt ut lenge før den når fram til Aralsjøen. Sjøen selv er nå bare en liten rest av sin tidligere størrelse. Fra og med 1980 kom det intet vann overhodet fra Syr-Darja til Aral, og først i 1988 rant elva igjen helt ned til sjøen. Det bor i dag flere millioner mennesker i disse bomullsområdene, som nå er underlagt de repressive regjeringene i Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det er dermed høyst uklart om og hvordan disse problemene skal kunne løses.
I sovjettiden ble det igangsatt et system for deling av ressurser hvor Kirgisistan og Tadsjikistan delt vann med Kasakhstan, Turkmenistan, og Usbekistan om sommeren. Til gjengjeld mottok Kirgisistan og Tadsjikistan kull, gass og elektrisitet om vinteren. Etter at Sovjetunionen falt sammen har dette systemet forvitret, og statene i Sentral-Asia har ikke greid å gjenopprette det. Mangelfull infrastruktur, dårlig vannhusholdning, og udatert irrigasjonsmetoder har forverret denne saken.[1]
Sideelver
[rediger | rediger kilde]Byer langs elva
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ International Crisis Group: «Water Pressures in Central Asia» Arkivert 20. mai 2016 hos Wayback Machine. (PDF), CrisisGroup.org. 11. september 2014
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Syr Darya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jaxartes, Syr-Darja i oldtiden, Livius.org
- Syn Darya in pictures, BBC News
