Thorvald Boeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thorvald Boeck. Fotograf ukjent.[1]

Thorvald Olaf Boeck (født 15. august 1835 i Kristiania, død 21. april 1901 samme sted) var en norsk jurist, embedsmann og boksamler, kjent for å ha sin tids største private bibliotek i Norge.[2]

Sin første bok samlet han som 9-åring. Boeck tok examen artium 1854 fra Heltbergs studentfabrikk og cand.jur. 1860 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han hadde da samlet 2000 bøker og jobbet et par år som konstituert sorenskriver i Namdal, før han i 1863 flyttet tilbake til fødebyen Christiania og ny jobb som kopist (en underordnet sekretær) i Kirkedepartementet. Han vant i 1864 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling om priser på trelast og fisk. Boeck ble i 1874 forfremmet til kongelig fullmektig. Han var formann i Kristiania Arbeidersamfund 1877–79 og møteleder i «Flaggmøtet» den 13. mars 1879, der man vurderte et nytt trefarget flagg som Hagbart Berner hadde foreslått.[3]

Etter å ha giftet seg i 1866 flyttet han inn i en større enebolig i Professor Dahls gate 29,[4] og fikk plass til sin store boksamling.[1] Men, det var lite plass, og ved et tilfelle solgte han 754 bind til nasjonalbiblioteket på Island.

I 1899 solgte han 31 467 bøker for kroner 25 000 til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, sammen med en stor mengde kart, brev og 610 manuskript. Salgskontrakten fastslo at samlingen ikke skulle kunne splittes. Det meste ble innlemmet i Gunnerusbiblioteket og ble blant annet et vesentlig bidrag til dets samling av autografer.[5] I dag er samlingen stort sett intakt og går under navnet Thorvald Boecks boksamling med egen håndskriftsamling. Den inneholder blant annet

Boeck var sønn av naturviter og zoolog Christian Boeck (1798–1877), født på Calmeyerløkken og oppvokst i Kristiania i likhet med sine brødre, herunder fiskeforsker Jonas Axel Boeck (1833–1873). Boeck giftet seg i 1866 med Julie Pauline Louise Maschmann (1841–1923), datter av presten Bernt Sverdrup Maschmann. Deres datter Elisabeth (1868–1958) giftet seg i 1889 med arkitekt Herman Backer. Datteren Antoinette Augusta (1871–1939) giftet seg med grosserer Jacob Schram.

I Nasjonalgalleriet henger et maleri av Harriet Backer som viser Boecks privatbibliotek fra 1902.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ellen Alm (2012). «1899: Thorvald Boecks bok- og manuskriptsamling». Universitetsbiblioteket i Trondheim. Arkivert fra originalen 2016-03-04. 
  2. ^ «Thorvald Olaf Boeck». Store norske leksikon. 
  3. ^ «Thorvald Boeck». Salomonsens konversationsleksikon (Runeberg.org). 
  4. ^ Geir T. Steigan. «Fridheim, Professor Dahls gate 29». Artemisia.  Bilder og historikk om Boecks bolig, bibliotek og kjente leietakere som Lars Backer og Ingvald Undset.
  5. ^ «Thorvald Boeck». Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, 2010-årsjubileum. Arkivert fra originalen 2016-03-06.