Aagaat Daae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aagaat Daae
Aagaat Daae.png
Født3. september 1864[1][2]
Skodje[1][2]
Død7. september 1946[1] (82 år)
Far Ludvig Daae
Utdannet ved Hartvig Nissens skole (–1886)[1][2]
Beskjeftigelse Bibliotekar[1][2], genealog[1][2], forfatter
Nasjonalitet Norge

Aagaat Gerhardine Skavlan Daae var en norsk bibliotekar og slektsforsker. Hun var bibliotekar ved Deichmanske bibliotek i Oslo fra 1898 til 1905, og ved Bergens museum fra 1906 til 1913. Hun utgav også bøker om flere norske slekter.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Aagaat Gerhardine Skavlan Daae ble født 3. september 1864 i SkodjeSunnmøre. Hun ble oppkalt etter sin mors foreldre Aage og Gerhardine, og sine to avdøde søstre.[3] Hun var datter av Ludvig Daae (1829–1893) og Anne Christine Schavland (1836-1904). Moren var datter av presten Aage Schavland og søster av litteraturhistoriker Olaf Skavlan og presten Sigvald Skavlan. Faren var sønn av kaptein Ludvig Daae (1792–1879) og var jurist og politiker. Foreldrene eide gården Solnør.[4] Daae var nummer fire av i alt syv barn. Fem vokste opp.[5] Gjennom farens søster var hun kusine av forfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Faren Ludvig Daae var svært interessert i litteratur og historie, og gården hadde et omfattende bibliotek som ved hans død omfattet 10 000 bind. Bøkene befinner seg fortsatt på gården og utgjør en av Norges største privateide boksamlinger.[4]

Som barn ble Daae undervist hjemme av huslærere.[6] Senere var hun elev ved Hartvig Nissens guvernanteskole i Oslo, hvor hun ble uteksaminert som 22-åring i 1886.[7]

Bibliotekar[rediger | rediger kilde]

Oppveksten på Solnør med det store biblioteket påvirket ganske sikkert Daaes valg om selv å arbeide i bibliotek. I Illustrert biografiske leksikon (1916) forteller hun: «Opvokset paa Solnor var jeg meget henvist til mig selv og mit hjem, og min fars bibliotek, der tæller ca. 15000 bind var min stadige tilflugt likesom jeg hadde en god veiledning hos min far, der har hat den største indflydelse paa mig. Jeg lærte at sætte mere pris paa bøker end paa mennesker, og dette gjør jeg fremdeles.»[8]

Daae begynte å arbeide ved Deichmanske bibliotek i Kristiania (Oslo) i 1898, da dette biblioteket skulle rekonstrueres. Hun ble rekruttert til stillingen av sjeftbibliotekar Haakon Nyhuus. Daae var første biblioteksassistent og sjef for katalogiseringskontoret frem til hun forlot stillingen i 1905.[8]

1. juli 1906 tiltrådte Daae stillingen som bibliotekar i biblioteket til Bergens museum. Arbeidstiden var fra klokken 10 til 14 og fra klokken 17 til 20, hver dag, og lønnen var bare 1 200 kroner i året. Den første større oppgaven hennes i stillingen var ordningen og katalogiseringen av biblioteket til Jens Braage Halvorsen, som omfattet over 9 000 bind og hadde stått uordnet i magasinet siden 1902 på grunn av mangel på ansatte. Daae tok fatt på oppgaven etter at hun hadde sørget for å opprette en stilling som biblioteksassistent og ansatt en assistent i halv stilling. Flere frivillige kvinner hjalp til med katalogiseringen, og i 1907 var den store boksamlingen ferdig organisert.[9]

Daae var en kunnskapsrik bibliotekar som hjalp mange besøkende med å finne litteratur og kilder. Hun sa opp stillingen høsten 1913, og fratrådte 1. desember samme år.[10]

Fra 1914 var hun bosatt i Trondheim.[11]

Slektsforskning[rediger | rediger kilde]

Etter at hun sluttet å arbeide som bibliotekar, drev Daae med arkivundersøkelser og utarbeidet slektshistoriske bøker.[12] Hun skrev bøker om slekten Daae, som hun selv tilhørte på farssiden, og om slektene Wensel, Brandal og Lund fra Stod.[13]

Boken om slekten Daae, Stamtavle over familien Daae i Norge (1917), skrev hun på grunnlag av etterlatt materiale etter arkivar Anders Daae (1871-1915), sønn av Anders Daae (1838–1910), som hadde arbeidet med en bok om slekten før han døde.[14] Slektshistorien er også kilde til historien om Ivar Aasen som var huslærer på Solnør for Aagaat Daaes far og farens søsken.[15]

Aagaat Daae blir av museumsdirektør og genealog Stian Herlofsen Finne-Grønn, i hans festskrift Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie (1944), omtalt som en god slekstforsker med arbeid preget av nøyaktighet og godt kjennskap til kildematerialet.[16]

Daaes privatarkiv som inneholder arbeider med slekten Daae er arkivert i Gunnerusbiblioteket.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Aagaat_Daae
  2. ^ a b c d e http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0090.html
  3. ^ Daae, Aagaat (1864-1946) (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. 86. 
  4. ^ a b Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Ludvig Daae. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. oktober 2018.
  5. ^ Daae, Aagaat (1864-1946) (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. 240. 
  6. ^ Daae, Aagaat (1864-1946) (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. 86. 
  7. ^ Brinchmann, Chr. (1912). Hvem er hvem?. Aschehoug. s. 51. 
  8. ^ a b Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder. Kristiania: Withs forl. 1920. s. 181. 
  9. ^ Bergens museum 1925. Bergen: Museet. 1925. s. 160-161. 
  10. ^ Bergens museum 1925. Bergen: Museet. 1925. s. 164. 
  11. ^ Bergens museum 1925. Bergen: Museet. 1925. s. 513. 
  12. ^ Daae, Aagaat (1864-1946) (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. 86. 
  13. ^ Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforl. 1934. s. 106. 
  14. ^ Daae, Aagaat (1864-1946) (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. VI-X. 
  15. ^ Venås, Kjell (1996). Då tida var fullkomen: Ivar Aasen. Oslo: Novus. ISBN 8270992518. 
  16. ^ Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie. [Oslo]: Cammermeyers boghandel. 1944. s. 59. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]