Erik S. Reinert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik S. Reinert
Erik Reinert.JPG
Født15. februar 1949 (70 år)
Oslo
Utdannet ved Harvard Business School, Harvard University, Cornell University
Beskjeftigelse samfunnsøkonom, professor
Nasjonalitet Norge
InstitusjonerTallinns tekniske universitet

Erik Steenfeldt Reinert (født 1949) er en norsk økonom med doktorgrad. Hans spesialfelter er utviklingsøkonomi og økonomisk historie.

Reinert har utdannelse fra Universität St. Gallen i Sveits, Harvard Business School (MBA) og Cornell University (Ph.D.), og er tidligere bedriftsleder. Siden 2005 er han professor ved Universitetet i Tallinn i Estland. Reinert er også seniorrådgiver i tankesmien Res Publica.[1] Han har tidligere vært tilknyttet Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo og Norsk Investorforum. Reinert grunnla i 2000 The Other Canon, et nettverk som definerer seg selv som et alternativ til det tradisjonelle økonomimiljøet. Han er fagrådsmedlem i Rethinking Economics Norge.

Reinert er kjent for kritikk av enkelte samfunnøkonomiske teorier, blant annet i bøkene Global økonomi (2004) og How Rich Countries Got Rich ... and Why Poor Countries Stay Poor (2007). Reinert hevder blant annet at tradisjonell økonomisk teori legger for stor vekt på handel, og for liten vekt på industriell innovasjon og produksjon. Reinert er den eneste nordmann nevnt i avslutningskapittelet "A Guide to Further Reading" i siste utgave av Robert Heilbroners bok The Worldly Philosophers.[2] Reinerts bok How Rich Countries Got Rich ... and Why Poor Countries Stay Poor (Constable 2007) har solgt godt internasjonalt,[3] og har fått oppmerksomhet både fra ledende økonomer som Dani Rodrik[4] og Jeffrey Sachs.[5] Reinert mener at organisering av verdenshandelen basert på ideen om komparative fortrinn fører til at de fattige spesialiserer seg i fattigdom. I stedet anbefaler han at landene beskytter sine markeder med toll i det minst i en oppbyggingsfase til de er jevnbyrdige med handelspartnerne.[6]

Reinert har stort sett beskjeftiget seg med vekst- og utviklingsemner innen økonomien, men har de siste årene også blitt synlig i den norske politiske debatten. I 2008 mottok han Myrdal-prisen i «evolusjonær økonomi», og Selvaag-prisen «for sin ustoppelige innsats for ny økonomisk tenkning i samfunnet». Han ble i 2009 utnevnt som medlem av Regjeringens finanskriseutvalg, men valgte senere å trekke seg fra utvalget.

Reinert har medvirket til å formidle Thorstein Veblens arbeider i Norge.[7]

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid, Forlaget Res Publica 2009, Oslo. Serbisk oversettelse: Cigoja 2010.
  • How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor. 2007. London: Constable & Robinson. New York: Public Affairs. Dehli: Anthem Press (2009). Spansk oversettelse, Barcelona (2007): Critica. Kinesisk oversettelse: Renmin University Press 2010. Russisk oversettelse, Moskva 2011: Moscow Higher School of Economics.
  • The Origins of Economic Development. How Schools of Economic Thought have Addressed Development. 2005, co-edited with KS Jomo. London: Zed / New Delhi: Tulika.
  • Global Økonomi, hvordan de rike ble rike og hvorfor fattige blir fattigere. Oslo: Spartacus, 2004
    • Serbisk utgave (2006): Cigoja forlag
  • Globalization, Economic Development and Inequality: An Alternative Perspective. 2004.
  • Reinert, E. S. (1995). Competitiveness and its predecessors—a 500-year cross-national perspective. Structural change and economic dynamics, 6(1), 23-42. doi: 10.1016/0954-349X(94)00002-Q
  • Reinert, E. S. (1999). The role of the state in economic growth. Journal of Economic Studies, 26(4/5), 268-326. 26, doi: 10.1108/01443589910284903

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rister på hodet av Norge Arkivert 16. januar 2011 hos Wayback Machine. . ABC Nyheter 13. januar 2011.
  2. ^ Heilbronner, Robert (1999), The Worldy Philosophers: The Lives, Times and Ideas of Great Economic Thinkers (7. utgave), Touchstone, s. 330, ISBN 978-0684862149 
  3. ^ Aabø, Stein (26. juli 2007). «Profet i andre land». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2019. 
  4. ^ Dani Rodriks blog 21/9/07 http://rodrik.typepad.com/dani_rodriks_weblog/2007/09/librarians-foll.html
  5. ^ Jeffrey Sachs inviterte Erik Reinert som foredragsholder til sin internasjonale konferanse State of the Planet i mars 2008, jf. www.stateoftheplanet.org
  6. ^ Wolf, Martin (21. juli 2007). «The growth of nations». Financial Times (engelsk). Besøkt 3. mars 2019. «In place of a priori reasoning, this emphasises practical experience; instead of the theory of comparative advantage in trade invented by the 19th-century theorist David Ricardo, it points to the success of protection against imports since the Renaissance. Reinert argues that, for poor countries, specialisation in line with comparative advantage means specialising in poverty. .. Protection is the solution; free trade is suitable only for countries at the same level of development.» 
  7. ^ «Den uproduktive klassen». morgenbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. mars 2019. «Økonomen Erik Reinert har leidd arbeidet med å bringe ideane til Veblen til eit norsk publikum. Han har skrive føreordet til den norske utgåva av Den uproduktive klasse frå 2014, og tekstane hans er hovudkjelda til denne artikkelen. Ifølgje Reinert var Veblens viktige bidrag til den økonomiske debatten på 1900-talet at han viste behovet for å skilje mellom produktive og uproduktive kapitalistar.»