Thor Solberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thor Solberg
Født28. mars 1893[1][1][2]Rediger på Wikidata
FloraRediger på Wikidata
Død27. feb. 1967[1][1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Beskjeftigelse FlygerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Aviation Hall of Fame and Museum of New JerseyRediger på Wikidata

Thor Solberg (født 28. mars 1893, død 27. februar 1967) var en norsk flypioner.

Thor Simonsen Solberg var fra gården Solberg på Årebrot i Flora kommune. Han tok flysertifikat i 1919 og ble en av landets store flypionerer. Etter råd fra sin venn Roald Amundsen, reiste han til Amerika, og i 1935 gjennomførte han den første atlanterhavsflygingen USANorge med amfibieflyet «Leiv Eiriksson». Thor Solberg startet flyskole i USA og bygde egen flyplass i ved New York. Flyplassen Solberg–Hunterdon Airport drives fortsatt av familien.

Under den andre verdenskrig utdannet han over 2000 amerikanske krigsflygere, og som instruktør i Little Norway.

Floyd Bennet Field[rediger | rediger kilde]

Da han kom til Amerika bosatte han seg i den norske kolonien i Bey Ridge, Brooklyn der han drev en rammeforretning på 5th avenue. Fordi han hadde lært å fly i Tyskland før han emigrerte til New York i 1925, ble han raskt en del av miljøet på Floyd Bennet Field. Der møtte han storheter som Charles Lindbergh, Amelia Earhart og Jimmie Mattern.[3] Solberg forteller om denne tiden i et radiointervju med Jakob Skarstein som han gjorde i NRKs lokaler i Bergen på 1960-tallet. Solberg sier i intervjuet at det var risikabelt å fly over skyskraperne på Manhatan på 1920-tallet fordi flymotorene var så ustabile at man aldri visste når man måtte se etter et sted å nødlande.

Atlanterhavsflyvningen[rediger | rediger kilde]

Solbergs Loening Air Yacht.

Det var satt opp en pris på 10 000 dollar til den første som kunne fly USA – Norge og Solberg tok utfordringen. Etter et mislykket forsøk i 1932 med Carl O. Petersen som telegrafist i et Bellancafly kom de ikke lenger enn til Harbour GraceLabrador. Planen ble oppgitt, men et nytt forsøk ble snart planlagt med et annet fly, et Loening amfibiefly.Han skulle egentlig ha byttet motoren, og hadde blitt lovet økonomisk støtte fra Gustav Henriksen, Amerikalinjens representant, men på grunn av at Wright Ikke kunne levere før senere på året måtte dette oppgis. Han startet fra Floyd Bennet-flyplassen utenfor New York den 18. juli 1935. Solberg fulgte det man kalte «Grønlandsruten» som ble gjennomført i ni etapper via Montréal. Han mellomlandet på St. Lawreceelven og den 21. juli nådde han Cartwright, hvor han måtte vente på klart vær til den 28. Neste stopp ble JulianehåbGrønland. Den 30. juli fortsatte ferden til Ammassalik. Nå var Reykjavík neste mål. Men en mellomlanding på nordkysten av Island førte til at han nådde Reykjavík den 2. august. I Reykjavík ble han liggende til 14. august før han kunne sette kursen for Bergen. Tåken tvang han nok en gang ned, i Hornafjord på Islands sydkyst. Etter to dagers venting kunne han endelig sette kurs for Bergen med en mellomlanding i ThorshavnFærøyene, Det var en tur som tok ti timer. Fra Bergen til Oslo neste dag gikk det uten problemer av noen art.

Etter denne bedrift fikk han i 1935 Norsk Aero Klubbs hederstegn. og Solbergs amfibiefly er i dag permanent plassert i Norsk Teknisk Museums flysamling.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

I 1942 ga Solberg og en norsk-amerikansk fabrikkeier, Sivertsen, to Interstate Cadet-fly til bruk ved Little Norway i Canada. Ett er bevart, og står utstilt ved Flysamlingen på Gardermoen

I Norge startet Solberg på 1930-tallet eget flyselskap, «Solbergfly», som importerte Seabee amfibiefly[4] satt sammen på Flatøy, og deretter drev rutetrafikk på Vestlandet. I 1957 startet han flyskole på Jarlsberg flyplass i Vestfold.

I 1939 gav Solberg ut boken «Med Norge som mål», hvor han forteller om pionerturen over Atlanterhavet. I Florø er gata mot flyplassen oppkalt etter ham, og i 1986 ble det avduket et minnesmerke over ham ved Florø lufthamn.

Han er gravlagt sammen med sine tredje kone på kirkegården i Florø. De fikk tre barn sammen. De to første ekteskapene var barnløse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thor_Solberg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thor Simonsen Solberg, Norsk biografisk leksikon ID Thor_Solberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Jimmie Mattern». Wikipedia (engelsk). 24. januar 2022. Besøkt 24. november 2022. 
  4. ^ «Republic Seabees in Norway». 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]