Jude
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Jude | |||
---|---|---|---|
orig. The Simpletons | |||
Forfatter(e) | Thomas Hardy | ||
Språk | Engelsk | ||
Utgitt | 1895 | ||
Illustratør(er) | Henry Macbeth-Raeburn | ||
Jude (engelsk: Jude the Obscure) er en roman fra 1895 av den britiske forfatteren Thomas Hardy (1840–1928). Dette er den siste romanen Hardy gav ut. Hovedfiguren i romanen er Jude Fawley, en ung gutt fra arbeiderklassen, som drømmer om å få universitetsutdanning og bli en lærd mann. Den andre hovedpersonen i boken er hans kusine, Sue Bridehead, som Jude blir kjæreste med. Klasseforskjeller og problemer med religion, utdanning, moral, og ekteskap er sentrale emner i romanen.
Handling
[rediger | rediger kilde]Jude Fawley vokser opp som en foreldreløs gutt i Marygreen, Wessex, et fiktivt område hvor mange av Hardys romaner finner sted. Hans lærer, Phillotson, flyttet til nærliggende Christminster - en universitetsby, som er basert på byen Oxford. Jude planlegger å flytte til Christminster selv, som for ham vil bli et sted han lengter etter, et himmelsk Jerusalem som legemliggjør utdanning og høyere verdier. Tidlig i livet lærer han seg latin og gresk på egenhånd og leser mange lærebøker.
Som ung mann gifter han seg med Arabella Donn, en gemen kvinne som lurer ham inn i ekteskap. Ekteskapet mislykkes raskt. Arabella emigrerer til Australia og Jude flytter til Christminster, i håp om å oppfylle drømmen om utdanning. Han blir dog ikke akseptert ved universitetet, og han begynner å jobbe som stenhugger. Hans kusine, Sue Bridehead, bor også i Christminster. Han kjenner henne ikke og har aldri truffet henne, men hun synes ham umiddelbart meget iøynefallende, og han iagttar henne ofte. Når de endelig møtes, utvikles et intenst forhold mellom de to, som forblir platonisk.
Sammen med Sue besøker han sin tidligere lærer Phillotson, som han har idealisert siden barndommen. Phillotson bor ikke lenger i Christminster, men jobber som lærer i den nærliggende byen Melchester. Han husker ikke Jude.
Rykter om Sues forhold til Jude begynder å sirkulere, og hun mister jobben sin på grunn av dem. Hun kutter kontakten med Jude og gifter seg med Phillotson, som har fridd til henne, men hun angrer fort på ekteskapet. Både fordi hun er forelsket i Jude, men også fordi hun er forferdet av tanken om å ha samleie med sin nye ektemann. Hun ber Phillotson om tillatelse til å forlate ham for å vende tilbake til Jude, hvilket han gir henne. Dette skaper en skandale som ødelegger all fremtid som lærer for Phillotson.
Til tross for sin kjærlighet til Jude, er Sue fortsatt veldig ubekvem med idéen om samleie med ham. Kort etter kommer Arabella tilbake fra Australia. Arabella og Jude skiller seg, og likeledes får Sue en skilsmisse fra Phillotson. Derpå forteller Arabella at hun fødte Jude sin sønn åtte måneder etter deres adskillelse, og hun sender gutten til Jude. Gutten preges av seriøsitet og mangel på humor. Jude overtaler til slutt Sue om å gå inn i et seksuelt forhold med ham, noe Sue går med på, men hun er fortsatt uvillig til å inngå i et ekteskap med ham. De får to barn sammen. Jude og Sue og de tre barna lever sammen i armod. Både Jude og Sue er stadig ute av stand til å finne arbeid grunnet deres levemåte.
Judes eldste sønn kommer etter hvert til å tro at det er han og hans halvsøsken som er grunnen til familiens sorger. Han ender opp med å myrde sine halvsøsken og derpå henge seg selv. Han etterlater et brev, hvor han skriver Done because we are too many. Kort etter har Sue en spontanabort.
I sin sorg klandrer Sue seg selv for hendelsen. Til tross for at hun hele livet sitt har vært motstander av kirken, vender hun seg til slutt til kristendommen. Hun konkluderer med at hendelsen var en straff fra Gud for hennes forhold med Jude. Sue forlater Jude for å vende tilbake til Phillotson. Som følge av dette vender Jude seg til alkohol og han blir igjen lurt av Arabella til å gifte seg med henne. Kort tid etter faller Jude syk om, og dør i fattigdom i Christminster.[1]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Jude the Obscure ble en skandale i samtiden, og skapte voldsom debatt. Ifølge Thomas Hardy hadde Walsham How, biskop av Wakefield, brent en kopi av boken.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.nb.no/items/6d52c10cfd5ab400c15df9f1c4744af4?page=0&searchText=thomas%20hardy%20jude
- ^ Slack, Robert C. Nineteenth-Century Fiction 11(4) (March 1957) s. 261–275.