Thomas Goffe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Goffe
Født1591
Essex
Død27. juli 1629
Utdannet ved Christ Church (16091623), Westminster School
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Kongeriket England
Språk Engelsk, latin
Periode1600-tallet, jakobinsk teater
SjangerTragedier

Thomas Goffe (15911629) var en mindre jakobinsk dramatiker i England. Goffe var en student ved Christ Church ved University of Oxford hvor han tok sin embetseksamen. I løpet av sine tid som student skrev han tre tragedier: Orestes (1617; utgitt 1633), The Courageous Turk (Den modige tyrker, 1618; 1632), og The Raging Turk (Den rasende tyrker, 1618; 1631). Alle hans skuespill ble utgitt anonymt.

Liv[rediger | rediger kilde]

Thomas Goffe ble født i Essex n 1591. Han studerte først ved Westminster School hvor han ble betraktet som en dronningstipendiat. Han mottok et stipendiat den 3. november 1609 for å gå på Christ Church ved Universitet i Oxford. Han mottok han sin universitetsgrad (BA) den 17. juni 1613 og fortsatte til sin master (MA) den 20. juni 1616. Mens han var involvert med skuespill og skrive skuespill ved Christ Church, fortsatt han å studere. Den 3. juli 1623 skaffet han sin cand. theol. (BD) og hadde således lisens til preke kort tid etter 11. juli 1623.[1] Goffe ble spurt om å være sogneprest ved kirken i East Clandon, Surrey etter å ha mottatt sin BD, et tilbud som var verd åtte pund i året.[1] Imidlertid begynte Goffe å skrive latinske taler og skrive dikt i hyllest av Thomas Bodley og dronning Anna av Danmark foruten også domprost av Christ Church, William Godwin.[1]

Han levde alene det meste av sin liv grunnet sin avsmak for kvinner. Han ble betraktet som en kvinnehater og levde som ungkar inntil ga etter for en kvinne og giftet seg med henne i East Clandon. Denne kvinnen var enken til Goffes forgjenger og hadde latt som om hun var blitt forelsket i hans prekener. Han ble advart av sin gode venn fra Oxford, Thomas Thimble, at hun til sist vil komme til å knuse hans hjerte og at han var bedre stilt uten henne.[2] Goffe lot seg uansett overtale og ble torturert av ekteskapet. Hun var sta, vanskelig og hadde ingen respekt for Goffe eller hans venner. Når noen få av hans venner fra Oxford stoppet ved Goffes hus, skottet hans hustru på dem med "onde øyne" og serverte dem egg og melk for middag.[2] Pinlig berørt av sin hustru, beordret Goffe bedre mat for sine venner den påfølgende kvelden og ga dem vin. Hans hustru og hennes barn fra tidligere ekteskap fortsatt å vise ham manglende respekt, og hans venner klandret dem for hans død som skjedde den 27. juli 1629, ikke lenge etter at han ble gift.[1]

Hans verker[rediger | rediger kilde]

Thomas Goffe var en aktiv dramatiker i løpet av sin tid ved Christ Church. Ettersom det er uklart i hvilken rekkefølge hans skuespill ble skrevet, antar forskerne at hans første skuespill sannsynligvis var The Raging Turk (Den rasende tyrker), også kalt Bajazet II. Dramaet er en tragedie og ble satt opp ved Christ Church i tiden rundt 1613-1618. Imidlertid ble stykket publisert etter hans død i 1631. Goffes andre drama er antatt å ha vært The Tragedy of Orestes som ble satt opp ca 1613-1618 og publisert i 1633. Hans siste skuespill produsert ved Christ Church var The Courageous Turk (Den djerve tyrker") eller Amurath the First. Det ble produsert den 21. september 1618 og ble utgitt i 1632. Alle hans skuespill ble publisert i et bind som Three Excellent Tragedies i 1656.[2]

Det er ingen bevis tilgjengelig for å verifisere datoene til disse tre stykkene. Imidlertid er strukturen, den rå dialogen, og bruken av Richard Knolles' The General Historie of the Turkes som kilde for inspirasjon, antyder at The Raging Turk er Goffes første drama. I tillegg inneholder Goffes The Courageous Turk noen få linjer i prologen som antyder at dette var det tredje stykket som ble framført ved Christ Church.[2] Disse linjene er som følgende:

«Our hope which intends,
The sacred Muses Progeny to greet,
Which under roofe, now the third time meet...» [3]

The Raging Turk er en tragedie om keiser Bajazet II som desperat forsøker å holde på sin makt, men konspirerende sønner og en usurperende bror forhindre ham. Mens han forsøker å forhindre sin etterfølger, blir folk oppslukt av forvirring og fører til mist 16 døde. Slutten på stykket løses med at Bajazet blir forgiftet og hans sønnesønn Solyman er kronet til keiser.[2] Mange forskere har antatt at i dette stykket, «Goffe synes å være fascinert med den antatte ondskapen til tyrkerne og deres umettelige grådighet.»[3]

The Tragedy of Orestes er en variant av en antikk fortelling om Aegisthus’ (Aigisthos) mord på Agamemnon (Agamemnon) med hjelp fra Clytemnestra (Klytaimnestra). Orestes, usikker på hvem som drepte hans far, ber sin gode venn Plyades om hjelp. Sammen forkler de seg og la det gå rykter om de har drept seg selv ved å hoppe utenfor et stup. Orestes er fortalt at om han frakter sin fars bein til en magikvinne ved navn Canidia, vil hun avsløre farens morder. Da sannheten blir avslørt dreper Orestes spedbarnet til Aegisthus og tvinger foreldrene til å drikke barnets blod. Etter at Aegisthus og Clytemnestra er drept på scenen, blir Orestes nektet tronen og forvist. Til sist dør Orestes og Pylades ved å løpe på hverandres sverd.[4]

The Courageous Turk er inndelt i to deler. Den første er handler om Amuraths lidenskap for sin konkubine Eumorphe, hans offiserers misnøye med hans affære, og Eumorphes død. Den andre delen forteller om en rekke hendelser som består av Amuraths ulike kriger i Servia, de kristnes militære forvirring, ekteskapet til Amuraths sønn Bajazet med Hatam, Amuraths konflikt med sin svigersønn Aladin, det fellesdrapet av Amurath og den kristne kapteinen Cobelitz, og Bajazets opphøyelse til keiser med det påfølgende drapet på hans bror Jacup.[2]

Kritikk og kontroverser[rediger | rediger kilde]

GoffesThe Courageous Turk har blitt kritisert og karakterisert som «alt annet enn utholdelig» grunnet stykkets «voldsomme leven og svulstighet» av Felix Shelling i Elizabethan Drama (1908). Adolphus Ward i A History of English Dramatic Literature to the Death of Queen Anne (1875) kalte det for et «frastøtende ordbram». Imidlertid likte samtidens publikum stykket grunnet figuren Amurath, dets detaljerte scener, emnet tyrkisk historie, og Goffes visjon om kongenes skrøpelighet og den endelige belønning som kristne får som kjemper mot hedningene.[2]

Det er særskilte bevis som antyder at Goffe kjente til og svarte på Seneca den yngres tragedie Phoenissæ (Fønikiske kvinner). To av hans tragedier, Tragedy of Orestes og The Courageous Turk, inneholder taler som er oversatt fra Senecas stykker. I The Courageous Turk er talene til en tyrkisk prinsesse som blander seg inn i en krangel mellom hennes far og ektemann ord for ord tatt fra en scene i Phoenissæ hvor Jocasta, hustru av Oedipus, som går mellom sine stridende sønner. Ben Jonson sa i en samtale som ble nedtegnet av biskop Plume at «Så, Tom Goff fører inn i Eteokles og Polyneikes.» Jonson var høyt beundret på Christ Church, og kan ha blitt invitert til å lese et manuskript av Goffes stykker over temaet Phoenissæ.[5] I tillegg, i motsetningen til mange forfattere og produsenter av akademisk drama i den jakobinske tiden, var Goffe ikke nedlatende eller avvisende til populært teater, og inkluderte mange scener og tekstlinjer som var påvirket av Shakespeares Hamlet og fra John Marstons Antonio's Revenge i sin tragedie Orestes.[6] Et stykke kalt Phoenissae har også blitt tilskrevet Goffe. Det ble antagelig framført ved Christ Church i 1619, men har siden gått tapt.[2]

Goffe skrev også ikkedramatisk poesi. Han har stundom blitt tilskrevet forfatterskapet av The Careless Shepherdess (Den skjødesløse hyrdinnen, 1619) av tidligere litterater, men dette er langt fra sikkert. Det var et hyrdedikt som antagelig ble framført ved Christ Church mellom 1618 og 1629. Motargumentet for at det er skrevet av Goffe er et utsagn på tittelsiden av det ble framført ved Salisbury Court, et teater som ikke ble åpnet før etter at Goffe var død.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Raging Turk or Bajazet II, Christ Church, Oxford, ca 1613-1618.
  • The Tragedy of Orestes,Christ Church, Oxford, ca 1613-1618.
  • The Courageous Turk, or Amurath the First, Christ Church, Oxford, 21. september 1618.
  • The Careless Shepherdess, tilskrevet med reservasjoner til Goffe, Christ Church, Oxford, ca 1618-1629.
  • Phoenissae, Christ Church, Oxford, 1619. Tapt stykke.
  • Deliverance from the Grave. En preken holdt ved Saint Maries Spittle i London onsdag 28. mars 1627.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d "Goffe or Gough,Thomas" i: Oxford Dictionary of National Biography 8 (1917), s. 70-71.
  2. ^ a b c d e f g h i j «Thomas Goffe» i: Dictionary of Literary Biography, bind 58: Jacobean and Caroline Dramatists. Red. Fredson Bowers. U of Virginia. Gale, 1987, s. 115-122
  3. ^ a b «Thomas Goffe» i: Dictionary of Literary Biography, bind 58: Jacobean and Caroline Dramatists. Red. Fredson Bowers. U of Virginia. Gale, 1987, s. 157.
  4. ^ O'Donnell, Norbert F. (1953): Shakespeare, Marston and the University: the Sources of Thomas Goffe's Orestes i: Studies in Philology 50, s. 476-483.
  5. ^ O'Donnell, Norbert F. (1954): «A Lost Jacobean Phoenissae?» i: Modern Language Notes 69, s. 163-164.
  6. ^ Logan, Terence, & Denzell Smith, red. (1978): The Later Jacobean and Caroline Dramatists, A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. U of Nebraska, s. 243-244.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goffe, Thomas (2010): The tragedy of Orestes, written by Thomas Goffe Master of Arts, and student of Christs Church in Oxford: and acted by the students of the same House (1633), BiblioBazaar, ISBN 1171318049; ISBN 9781171318040

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]