Theodor Kohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Kohn
Født22. mars 1845[1][2]Rediger på Wikidata
Březnice[1][2]
Død3. des. 1915[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Ehrenhausen
BeskjeftigelsePedagog, katolsk prest (1871–), lærer, jurist, historiker, politiker, katolsk biskop (1893–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Archbishop of Olomouc (1893–1904)
  • titulær erkebiskop (1904–1915)
  • medlem i riksrådets overhus (1893–1904)
  • Member of the Moravian Diet (1892–1904) Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
GravlagtBřeznice kirkegård[3]
Våpenskjold
Theodor Kohns våpenskjold
Theodor Kohn på Commons
Blomsterhagen ved erkebiskopens palass i Kroměříž.
Notis i L'Abeille de la Nouvelle-Orléans 31. oktober 1910
Bispevåpenet på hans gravsted, Mausoleum Ehrenhausen.

Theodor Kohn (født 22. mars 1845 i Březnice i Mähren i Det østerrikske keiserrike, død 3. desember 1915 i Ehrenhausen i Steiermark i Østerrike-Ungarn) var katolsk erkebiskop av Olomouc (Olmüyz) og professor i kanonisk rett. Hamn var den første ikke-aristokratiske på erkebispestolen, og hadde jødisk bakgrunn. Han ble bedt av paven om å trekke seg i 1904, av noe uklare årsaker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodor Kohn kom fra en jødisk familie. Hans bestefar hadde konvertert til katolisismen. Etter å ha fullført gymnasium i Strážnice studerte Kohn teologi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest 5. juli 1871. I 1875 tok han doktorgraden i teologi. Fra 1874 jobbet han som sekretær og andreseremoniar for Olomoucs erkebiskop Friedrich Egon von Fürstenberg. I løpet av de neste årene betrodde Fürstenberg, som ble stadig mer syk, ham ytterligere oppgaver. I tillegg hadde Theodor Kohn stillingen som außerordentlicher Professor (førsteamanuensis) ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Olomouc.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Etter erkebiskop Fürstenbergs død valgte Olomouc katedralkapittel Theodor Kohn som hans etterfølger den 7. desember 1892. Pave Leo XIII bekreftet valget 10. januar 1893. Kohn var den første ikke-adelige i dette embetet og ble ønsket hjertelig velkommen av folket på grunn av hans bakgrunn fra «små forhold».

Som erkebiskop av Olmütz hadde han en virilstemme i Den mähriske landdagen fra 1892 til 1904.

I løpet av sin embedstid bestrebet Kohn seg ved siden av de sjelesørgeriske - i 1901 organiserte han en tyskspråklig katolikkerdag i Olmütz (Olomouc) og en tsjekkisktspråklig tilsvarende i Kroměříž - også for å få et bedre økonomisk grunnlag for sitt bispedømme. Han fornyet fattigstiftelsene i menighetene og støttet andre sosiale prosjekter. Han fremmet kunsten og arrangerte blant annet restaureringen av erkebiskopens palass i Kroměříž og Kroměříž' blomsterhage og bidro økonomisk til etableringen av Jan Amos Komenský-museet i Uherský Brod.

Dette førte også til juridiske tvister og eiendomstvister, noe som brakte Kohn kritikk ved hans ofte rigide tilnærming. Den sekulære presse protesterte mot geistlig maktmisbruk, og deler av den katolske pressen ga uttrykk for antisemittiske toner (Judenabkömmling, «jødeavkom») - dette til tross for antijudaistiske uttalelser fra Kohn. Tysktalende bispedømmer anklaget ham for «tsjekkifisering», tsjekkiskpråklige for «germanisering». Olomouc katedralkapittel og bispedømmets presteskap motsatte seg ham også offentlig.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

I desember 1903 anbefalte kardinalkollegiet ham at han skulle si opp embedet og forlate bispedømmet. På anmodning fra pave Pius X frasa Theodor Kohn seg sitt embede den 10. juni 1904. Han anskaffet seg Ehrenhausen slott i Steiermark, hvor han tilbrakte resten av livet.

Om omstendighetene rundt hans avgang ble det skrevet i den amerikanske avisen L'Abeille de la Nouvelle-Orléans i New Orleans i Louisiana (en engelskspråklig avis, skjønt det gamle franske navn var beholdt) den 31. mars 1910:

«En høytstående jøde i den katolske kirke.
Kardinal Kohn... det høres rart ut. Faktisk ser det ut til at det er forbeholdt det tjuende århundre for å bringe oss slike nyheter, sier de amerikanske jøder. «I 1893 var Dr. Theodore Kohn, sønn av en renraset jøde, blitt valgt til erkebiskop av det østerrikske bispedømmet Olmütz, et av de mest prestisjefylte bispeseter i kristenheten, som noen ganger hadde vært fylt av medlemmer av den keiserlige familie og som i tre hundre år hadde vært forbeholdt medlemmer av det høyeste aristokrati. I 1904 ble det reist anklager mot ham i Roma, og selv om anklagene var utilstrekkelige til å dømme ham for noen overtredelser, oppfordret Pius X ham til å trekke seg. Vilkårene for dette kompromisset ble aldri offentliggjort, men det ble forstått at han ville få et kardinalat. Det ser imidlertid ut til at det har oppstått et problem et sted, men erkebiskopen krever overholdelse av løftene som er gitt ham.»[4]

Saken virker derfor uklar og Catholic Encyclopedia, som ble utgitt omtrent på samme tid, viser sin forlegenhet ved å skrive i artikkelen Olmütz: «Erkebiskop Theodor Kohn sa opp sitt embede i Roma på grunn av sin høye alder».[5] Men erkebiskop Kohn var bare 59 år gammel da han fratrådte.

Død[rediger | rediger kilde]

Etter sin død i 1915 ble han gravlagt i Ehrenhausen-mausoleet. Han donerte sin formue til universitetet i Brno..[6]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61622, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01061108, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 28092268[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ PDF -L'Abeille de la Nouvelle-Orléans, notis i første spalte.
  5. ^ Catholic Encyclopedia: Olmütz
  6. ^ John F. Oppenheimer (Red.) o. a.: Lexikon des Judentums. 2. Auflage. Bertelsmann Lexikon Verlag, Gütersloh o. a. 1971, ISBN 3-570-05964-2, Sp. 387.
  7. ^ catholic-hierarchy.org kohn, lest 18. februar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theodor_Kohn&oldid=23387569»