Tanja Orning
| Tanja Orning | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. apr. 1967 (57 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Cellist, komponist, musikkforsker | ||
| Utdannet ved | Norges musikkhøgskole Indiana University | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tanja Orning (født 22. april 1967 i Oslo) er en norsk cellist, komponist og musikkforsker.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Utdanning som cellist er fra Norges musikkhøgskole og med studier hos William Pleeth i London og med János Starker ved Indiana University i USA hvor hun tok en master i musikkutøving i 1994 under Fulbrightstipend. Doktoravhandlingen i oppføringspraksis gjorde hun ved Norges musikkhøgskole i 2014. Avhandlingen har tittelen The polyphonic performer - A study in performance practice in music for solo cello by Morton Feldman, Helmut Lachenmann, Klaus K. Hübler and Simon Steen-Andersen, og er en analyse av hvordan samtidsmusikerrollen uttrykkes og forstås innenfor ulike kontekster.
Tanja Orning har bred bakgrunn som musiker, først som alternerende solocellist i Stavanger symfoniorkester (1994–2000), senere som freelance solist, kammermusiker og komponist med samtidsmusikk og eksperimentell musikk som spesialfelt. Orning har jobbet med gruppene asimisimasa[1], BOA, Christian Wallumrød ensemble, Kyberia, Ametri strykekvartett, Mobile Homes, Wunderkammer, Ensemble Ernst[2], Oslo sinfonietta og Dr.Ox. Hun har gitt ut solo-CD-en «Cellotronics».
Orning er en svært profilert solist både i Norge og internasjonalt, og hun har samarbeidet med en rekke komponister om bestillinger og urframføringer av nærmere 100 nye verk.
Tanja Orning er postdoktor ved Norges musikkhøgskole hvor hun også underviser i samtidsmusikk. Hun jobbet som førsteamanuensis og forsker innenfor moderne musikkhistorie, framføringspraksis, verkfortolkning og estetikk på Universitetet i Oslo, institutt for musikkvitenskap (2014–2015). Hun underviser i tillegg ved Barratt-Due musikkinstitutt.
Sammen med ensemblet asamisimasa fikk hun Spellemannprisen for 2012 for albumet Pretty Sound – Solo and Chamber Works by Simon Steen-Andersen, og for 2015 for platen Neon Forest Space – asamisimasa plays the music of Øyvind Torvund, begge i klassen samtid.[3][4] Hun fikk selv Gammleng-prisen i utøverklassen i 2024.[5]
Orning har publisert flere forskningsartikler og populærvitenskapelige artikler med spesielt fokus på framføringspraksis, etikk og estetikk i samtidsmusikk etter 2. verdenskrig.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Orning, Tanja (2015). Modernist performance practice and Werktreue – practice and ethics in performance of postwar complex music. I: Johnsen, Julian & Guldbrandsen, Erling (red.) Transformations of Musical Modernism. Cambridge: Cambridge University Press.
- Orning, Tanja (2014). The polyphonic performer. Avhandling for graden Ph.D.. NMH-publikasjoner 2014.
- Orning, Tanja (2013). Pression revised – Anatomy of sound, notated energy and performance practice. I: Sound and Score, an Orpheus Institute Publication.
- Orning, Tanja (2012). Pression – A Performance study. Music Performance Research Vol. 5 (pp. 12–31). Arkivert 22. desember 2018 hos Wayback Machine.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Album
- Cellotronics[6] (Albedo, 2005)
- Dr. Ox (Cycling'74, 2008), med Natasha Barrett
- Singler/EP-er
- Hommage à Anna-Eva Bergman (Prisma Records, 2010)
- Album
- Wunderkammer (Skarv, 1999)
- Today I Cannot Hear Music (Honeymilk, 2002)
- B-Sides (2003)
- Singler
- Tres Cojones/Kippers' Black Strap/The Sun Was Setting... (1996)
- A Hue/Eldorado (1998)
- The Overall Shadow (2002)
- Ametri (Aurora, 2001)
- The Zoo Is Far (ECM, 2007)
- Fabula Suite Lugano (ECM, 2009)
- mOOn Over tOwns (Grappa, 2013)
- Pretty Sound – Solo and Chamber Music[7] (Dacapo, 2011), med Simon Steen-Andersen
- Neon Forest Space[8] (Aurora, 2015), med Øyvind Torvund
- Sound of Horse (2016), med Laurence Crane
- Avant Muzak (2018), med Matthew Shlomowitz & Håkon Stene
- Deltar på
- Garden of Delight: 22 Faces/Lilies on a G-String' (1984)
- Garden of Delight: Big Wheels in Emotion (1987)
- SKRUK: En for alle (1995)
- Gisle Kverndokk & Øystein Wiik: Songs from Sophie's World the Musical (1998)
- NRK P2/Columbia: Broom-Broom – Lørdagsbarnetimen 75 år (1999)
- Kyberia: Navigations (2000)
- Ragnhild Berstad: Respiro (2003)
- Per Vollestad: Stygge piker (2004)
- Sarah Nebel: Time to Fly (2004)
- Maria Orieta: Buenos Aires (2004)
- Focolift: Who Do You Think I Am? (2005)
- Vintermåne: Søde julenat (2005)
- Maria Mena: Apparently Unaffected (2005)
- Adrien: The Superwish Album (2006)
- Eivind Buene: Asymmetrical Music (2007)
- Maria Mena: Cause and Effect (2008)
- Elin Furubotn: Det som e nå (2008)
- Jarle Bernhoft: Ceramik City Chronicles (2008)
- Touch: Touch 25 (2008)
- SKRUK: Til alle tider (2010)
- Ricardo Villalobos & Max Loderbauer: Re: ECM (2011)
- Twitter Machine: Crossing Patterns (2011)
- Ellen Sofie Hovland: Vær her for meg (2012)
- Rolf Borch, Bergen filharmoniske orkester & Juanjo Mena: Ørjan Matre: Inside Out (2012)
- ECM: Selected Signs III–VIII (2013)
- Håkon Stene: Lush Laments for Lazy Mammal (Hubro, 2014)
- Natasha Barrett: Peat + Polymer (2014)
- deLillos: Rett og slett livet (2014)
- Lene Grenager: Smilodon (Aurora, 2015)
- Maria Mena: Growing Pains (2015)
I tillegg kommer en rekke innspillinger med blant andre Stavanger Symfoniorkester (komponistseriene H. Sævereud og G. Tveitt for BIS) og Oslo filharmoniske orkester.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Asamisimasa».
- ^ «Ensemble Ernst».
- ^ «Årets Spellemann til Kaizers Orchestra». vg.no. 23. mars 2013. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Årets Spellemann - nok en gang en mannepris». aftenposten.no. 30. januar 2016. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Cellotronics - CD». Arkivert fra originalen 5. februar 2017.
- ^ «Pretty Sound - CD».
- ^ «Neon Forest Space - CD».