Tøyengata (Oslo)
| Tøyengata | |||
|---|---|---|---|
 Tøyengata sett fra Grønlandsleiret. Foto: Helge Høifødt | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Tøyengata (1–53) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Grønland, Tøyen | ||
| Bydel | Bydel Gamle Oslo | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | Fra før byutvidelsen i 1857 | ||
| Navnebakgrunn | Tøyen gård | ||
| Tilstøtende | Grønlandsleiret, Urtegata, Norbygata, Heimdalsgata, Sørligata, Herslebs gate, Jens Bjelkes gate, Monrads gate, Ringgata, Finnmarkgata | ||
|
| |||
 Tøyengata 59°54′48″N 10°45′57″Ø | |||
Tøyengata er en gate i Oslo mellom Grønlandsleiret og Finnmarkgata. Her lå i en årrekke Munchmuseet.
Kiellands dropsfabrikk hadde lokaler i Tøyengata nr 31-33 fra 1911 til 1975, da den ble kjøpt opp av Nidar og nedlagt. Fasaden står imidlertid igjen,[1] og Nidar produserer fremdeles seigmennene som ble oppfunnet på Kiellands dropsfabrikk.[2]
Tøyengata og nabolaget ble vedtatt fornyet i 1982. I de uisolerte boligene frøs vannet ofte i rørene i vinterkulden. Noen steder måtte man skru av varmen for å ha nok strøm til å lage mat. Rotter var ofte å se på gaten.[3]
Tøyengata nr 10 lå i landlige omgivelser da Anders Håvind (eller Haavie eller Hovind), klokker ved tukthuset, fikk huset bygd omkring 1827. I 1857 overtok klokkerens enke. I 1865 var arbeidsmann Johan Jensen huseier. Det bodde da 27 personer i huset: Jensen og hans kone med fire barn, en skipstøymann, en ølhandlende enke, en skomaker og en matros. En stund drev Jensen en småhandel i første etasje, der det siden har vært skiftende butikkdrift.[4]
Størst og staseligst var nr 14, oppført i én etasje i 1825 av svogrene sjømann Rasmus Hansen og skipstømmermann Ole Abrahamsen. I 1857 ble det bygd på en andreetasje av Wilhelm Bentzen, den første eneeieren av gården. I 1865 bodde det 37 personer i huset: Eieren brennevinshandler Ulrik Walle med sin kone, deres fire barn, en tjenestepike og fem leieboere med hver sin familie. I 1879 var det kommet et lysthus i hagen med fem små vinduer. På 1890-tallet overtok Karl Evangs farfar, murmester Carl J. Evang, huset frem til rundt 1920.[5]
-
Tøyengata sett fra Grønlandsleiret i 1896. Ikke mye forandret på 100 år. -
Tøyengata med trikkeskinner, hest og kjerre
Bygninger[rediger | rediger kilde]
- Fortuna mekaniske verksted lå i nr 26
- Arbeiderboliger i nr 47, bygget i 1913
- Munchmuseet i nr. 53
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://journalen.oslomet.no/2016/10/visuelle-godbiter
- ^ https://journalen.oslomet.no/2016/09/seigmannens-fodested
- ^ https://journalen.oslomet.no/magasin/2016/10/lek-arbeid-og-en-fornyet-bydel
- ^ Alf Næsheim: Kristiania i Oslo (s. 74), Schibsteds forlag 1994, ISBN 82-516-1535-6
- ^ Alf Næsheim: Kristiania i Oslo (s. 76)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Tøyengata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 453. ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.