Sypike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sypike
Nomenklatur
Trisopterus minutus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
sypike[1]
(kolje, kolge)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Nordøst i Atlanteren, Middelhavet
Utbredelse

Sypike (Trisopterus minutus) er en fiskeart i torskefamilien som ligner svært mye på skjeggtorsk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sypike blir inntil 40 cm lang, men vanligvis ikke mer enn 25 cm. Den har tre ryggfinner, den første har 13 bløtstråler, den andre har 23 -26 og den tredje 22 – 24. Den først gattfinnen har 29 – 29 bløtstråler og den andre 23 – 25. Ryggen er lysebrun og buken hvit. Sypiken har store øyne, er overbitt og har tydelig skjeggtråd. Sidelinjen er tydelig og går i en liten bue over brystfinnene.
For å skille sypike og skjeggtorsk kan man trekker en linje fra gattåpningen til ryggsiden og den vil treffe bakkant av første ryggfinne hos sypike. Hos skjeggtorsk vil den treffe midt på første ryggfinne.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Sypike finnes i den østlige delen av Atlanterhavet, fra Marokko og nordover til Færøyene og midt-Norge. I Middelhavet finnes en underart, Trisopterus minutus capelanus. I Norge finnes sypike fra svenskegrensen til Nordland.[1]

Sypike opptrer fra 10 m og ned til over 400 m dyp, gjerne på sand- eller mudderbunn. Den er mest vanlig et stykke fra kysten, men unge individer er vanlig helt inne ved land. De finnes da gjerne på steder med steinurer.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Sypike er en bunnfisk som kan leve bentopelagisk i perioder. Den kan også opptre i stimer. Hovedføden er krepsdyr og småfisk.
Gytingen foregår på 50 – 100 m dyp i perioden mars – juni. Yngelen lever pelagisk i starten til de bli omtrent 10 mm lange og søker mot bunnen.

Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Bifangster blir brukt som industrifisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]