Symmachus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Symmachus. Mosaikk fra Sant’Agnese fuori le mura, midten av 600-tallet.

Sankt Symmachus (død 19. juli 514 i Roma) var pave fra 498 til 514. Han ble født i Sardinia, men ble døpt i Roma.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Øya Sardinia, som han kom fra, var da han ble født under vandalenes styre. Symmachus var sønn av Fortunatus; han var ikke av aristokrtatisk slektsbakgrunn, i motsetning til de aller fleste av pavene i østkoternes tid.[trenger referanse]

Geistlig karriere, pave[rediger | rediger kilde]

Han var først erkediakon under pave Anastasius II. Den 22. november 498 ble Symmachus med støtte fra østgoternes kone Teoderik den store valgt til biskop av Roma,[trenger referanse] og dermed til pave. Den som kom til kort under valget, Laurentius, som hadde Bysants' støtte, amterte som motpave til 505.

I 501 ble Symmachus anklaget for forskjellige forbrytelser. Den første anklagen kom fra senatoren Rufius Postumius Festus, som støttet Laurentius. Han hevdet at Symmachus feiret påske på feil dato.[trenger referanse]

Kong Teoderik kalte Symmachus til Ariminum for å svare på anklagen. Da paven ankom oppdaget ham at hans motstandere imens hadde presentert en rekke andre beskyldninger, som ukyskhet og misbruk av kirkelig eiendom. Symmachus ble grepet av panikk, og flyktet fra Ariminum midt på natten med bare en ledsager.[trenger referanse] Flukten ble utlagt som innrømmelse av skyld.[trenger referanse]

Han kom tilbake til Roma og erklærte at han ikke var understilt noen verdslig strammedomsmyndighet.[trenger referanse] Som grunnlag for denne holdning lå de symmachianske forfalskninger, forfattet av hans tilhengere for å støtte hans stilling.[trenger referanse] Andre tok avstand fra ham og brøt den kirkelige kommunion med ham.[trenger referanse]

Året etter kom det på grunn av beskyldningene mot Symmachus til gatekamper i Roma, mellom Symmachus' og den avsatte motpave Laurentius' tilhengere. Etter at østgoterkongen Teoderik den store i 505 på nytt grep inn til fordel for pave Symmachus, trakk rivalen Laurentius seg tilbake til sit landgods utenfor Roma.

Symmachus lot bygge en brønn på Petersplassen. Han styrket omsorgen for de fattige, og i hans tid ble keiseren i Konstantinopel, Anastasios I, ekskommunisert fordi man mente at han støttet heresien monoteletismen.[trenger referanse]

Senere ble Symmachus helgenkåret.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Anastasius II
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Hormisdas