Hopp til innhold

Symfoni nr. 4 (Bruckner)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Symfoni nr. 4»
WAB 104
Symfoni av Anton Bruckner
Symfoni nr. 4 i Ess-dur
Bruckner-Denkmal i Wiener Stadtpark
PeriodeRomantikken
Komponert1873–1874
1878–1880
1887-1888
Premieredato20. februar 1881, Wien
Publisert1889-1890
Typisk lengdeca. 60-70 minutter (avhengig av versjon)
Satser/akter4

Anton Bruckners Symfoni nr. 4 i Ess-dur, WAB 104, er et av komponistens mest populære verk. Den ble skrevet i 1874 og revidert flere ganger gjennom 1888. Den ble dedikert til prins Konstantin av Hohenlohe-Schillingsfürst. Den ble urfremført i 1881 av dirigenten Hans Richter i Wien til stor anerkjennelse.

Symfoniens kallenavn Den romantiske ble brukt av komponisten selv. Dette var høydepunktet til den romantiske bevegelsen i kunsten, som blant annet speiles i operaene Lohengrin og Siegfried av Richard Wagner.

Ifølge Albert Speer ble symfonien fremført før Berlins fall, under en konsert den 12. april 1945. Speer valgte symfonien som et signal om at nazistene var i ferd med å tape krigen.

Format

[rediger | rediger kilde]

Symfonien har fire satser. Bruckner reviderte symfonien flere ganger, og den finnes i tre hovedversjoner. Den første versjonen av 1874 skiller seg på flere måter fra de to andre, viktigst av alt den helt separate scherzo-satsen:

I. Allegro (Ess-dur)

II. Andante quasi allegretto (c-moll)

III. Scherzo: Sehr schnell (Veldig rask) (Ess-dur)

IV. Finale: (Allegro moderato) (Ess-dur)

Program

[rediger | rediger kilde]

Det finnes bevis på at Bruckner hadde et program i tankene for den fjerde symfonien. I et brev til dirigent Hermann Levi av 8. desember 1884 skrev Bruckner: «I første sats etter en full natts søvn kunngjøres dagen av hornet, 2. sats sang, 3. sats jakttrio, musikalsk underholdning av jegerne i skogen.»[1] Det er en lignende passasje i et brev fra komponisten til Paul Heyse av 22. desember 1890: «I første sats av den «romantiske» fjerde symfonien er hensikten å skildre hornet som forkynner dagen fra byens rådhus! Så går livet videre; i Gesangsperioden [det andre temaet] er temaet sangen til kjøttmeisen Zizipe. 2. sats: sang, bønn, serenade. 3.: jakt og i trioen hvordan et tønne-orgel spiller under middagsmåltid i skogen.[1]

I tillegg til disse ledetrådene som kommer direkte fra Bruckner, kommuniserte musikkforskeren Theodor Helm en mer detaljert beretning, rapportert via komponistens medarbeider Bernhard Deubler: «Middelalderby — Daggry — Morgenkall fra bytårnene — portene åpnes — På stolte hester bryter ridderne ut i det fri, naturens magi omslutter dem – skogens sus – fuglesang – og slik utvikler det romantiske bildet seg videre...»[1]

Versjoner

[rediger | rediger kilde]

Bruckner-forskere anerkjenner for tiden tre versjoner av den fjerde symfonien:

Versjon I: 1874

Versjon II: 1878-1881

Versjon III: 1888

Minst syv autentiske versjoner og revisjoner av den fjerde symfonien er identifisert.[2]

Instrumentering

[rediger | rediger kilde]

Symfonien er orkestrert for ett par hver av tverrfløyter, oboer, klarinetter, fagott, med fire horn, tre trompeter, tre tromboner, pauker og strykere. Fra 1878-revisjonen og utover er en enkelt basstuba også innlemmet i instrumenteringen. Det publiserte partituret fra 1889 introduserer en del for tredjefløyte (som dobler for pikkoloen) og et par cymbaler.

Innspillinger

[rediger | rediger kilde]

Den første kommersielle innspillingen av en del av symfonien var av scherzoen fra 1888-versjonen under Clemens Krauss med Wiener Philharmoniker i 1929. Den første kommersielle innspillingen av hele symfonien ble gjort av Karl Böhm med Staatskapelle Dresden i 1936, i Haas/1881-versjonen.

Versjonene som oftest er spilt inn er Haas- og Nowak-utgavene av partituret fra 1880. Enhver moderne innspilling som ikke spesifiserer dette kan trygt antas å være en av disse versjonene, mens tidlige LP-er og CD-versjoner av gamle innspillinger vanligvis er av Ferdinand Löwes 1888-utgave (for eksempel de av Wilhelm Furtwängler og Hans Knappertsbusch).

Den første innspillingen av den originale 1874-versjonen var av Kurt Wöss med Münchner Philharmoniker – live fra 1975. Den første studioinnspillingen av 1874-versjonen var av Eliahu Inbal med Frankfurt Radio Symphony (hr-Sinfonieorchester).

1878-versjonen har aldri blitt spilt inn i sin helhet, selv om Volksfest-finalen er spilt inn individuelt, for eksempel av Georg Tintner.

Under en sending av «BBC Radio 3: CD Review» i februar 2014, del av «Building a Library»-serien, valgte musikkritiker Stephen Johnson Günter Wands innspilling fra 1998 med Berlinfilharmonien, utgitt av RCA, som det beste tilgjengelige valget.[3]

Utvalgt diskografi

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hinrichsen, Hans-Joachim (2016). Bruckners Sinfonien. Ein musikalischer Werkführer: C.H. Beck, München. ISBN 978-3-406-68809-6.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Williamson, John (2004). The Cambridge companion to Bruckner. Cambridge: Cambridge University Press. s. 110. ISBN 0-521-80404-3. OCLC 50960622. 
  2. ^ Korstvedt, Benjamin. «Korstvedt TBJ FINAL What is a Version -ed». Besøkt 13. juni 2022. 
  3. ^ «BBC Radio 3 - CD Review, Building a Library: Bruckner: Symphony No 4, Bruckner: Symphony No. 4». BBC (på engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Symfoni_nr._4_(Bruckner)&oldid=22684498»