Günter Wand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Günter Wand
Født7. jan. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Elberfeld[5]
Død14. feb. 2002[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Fribourg
BeskjeftigelseDirigent, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Tanz Köln
Hochschule für Musik und Theater München
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser
7 oppføringer
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (1987)
Den tyske kritikerprisen
Wuppertals æresring (1997)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Hans von Bülow-medaljen
Echo Klassik for årets dirigent (2001)
Medaille für Kunst und Wissenschaft (Hamburg) (1991)
Günter Wand på Commons

Günter Wand (7. januar 1912, i Elberfeld, Tyskland - 14. februar 2002, i Ulmiz nær Bern, Sveits) var en tysk dirigent og komponist.[6][7] I løpet av sin 65 år lange karriere ble han spesielt æret for sine tolkninger av Schubert og Bruckner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Wand startet sin karriere i Köln, hvor han skulle bli i flere tiår, som dirigent for Kölneroperaen i 1939. Etter andre verdenskrig ble hans posisjon i Köln konsolidert da han ble musikkdirektor med ansvar for både operaen og Gürzenich-orkesteret, som han dirigerte frem til 1974.[8]

I 1948 begynte han også å undervise i orkesterledelse ved en musikkskole i Köln. Fra begynnelsen av 1950-årene gjestet han en rekke orkestre, og debuterte i London i 1951 med London Symphony Orchestra. Andre orkestre som inviterte ham inkluderte WDR symfoniorkester i Köln og München filharmoniske orkester.

Etter flere innspillinger av Mozart, Haydn og Beethoven med Gürzenich på midten av 1950-tallet, gjorde han ingen studioinnspillinger på nesten to tiår, med unntak av en opptreden med Wienerfilharmonien for Decca Records, som akkompagnerte Wilhelm Backhaus i Robert Schumanns pianokonsert (hans eneste innspilling med dette orkesteret). På 1970- og begynnelsen av 1980-tallet spilte han inn de komplette symfoniene til Franz Schubert og Anton Bruckner med WDR symfoniorkester i Köln.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

I 1982 ble Wand sjefsdirigent for NDR symfoniorkester. Med sistnevnte ensemble kunne han spille inn de komplette symfoniene til Beethoven og Brahms samt verk av Mozart, Tsjajkovskij, Debussy, Schubert og Schumann. Han spilte også inn Bruckners symfonier 3 til 9. på nytt

I januar 1982 dirigerte Wand BBC Symphony Orchestra for første gang,[9] og ble utnevnt til hovedgjestdirigent for orkesteret samme år. Wand ble kjent for å kreve betydelig repetisjonstid, minimum 5 til 8 prøver, for sine konserter i London.[7][9] I september 1990 ble hans UK Promenade Concert av Bruckners 5. symfoni med BBC Symphony spilt inn og deretter gitt ut i 2011 på DVD av BBC/ICA (ICAD 5049). For sin første opptreden med et amerikansk orkester, Chicago Symphony Orchestra i 1989, ba han om og mottok 11 timer øvingstid.[6] Wand spilte deretter inn Brahms' Symfoni nr. 1, en del av det første amerikanske programmet, med Chicago Symphony Orchestra.

Høydepunktene i Wands sene karriere var hans årlige gjesteopptredener med Berlinfilharmonien, som han dirigerte i Schuberts "Uferdige" og "Store" symfonier (1995) og Bruckners femte (1996), fjerde (1998), niende (1998), syvende (1999) og åttende (2001) symfonier.

Kunstnerisk stil[rediger | rediger kilde]

Som dirigent hadde Wand en dyp tro på musikkens originalitet, med sikte på å fremføre verk akkurat som de var skrevet. Hans kunst var preget av en rettfrem overholdelse av partituret.[6]

Som fremdeles ung dirigent spurte en journalist ham hvordan han kunne tenke seg å tolke Beethovens niende symfoni, mer som Arturo Toscanini eller snarere som Wilhelm Furtwängler. Wand svarte lakonisk: "Som Beethoven".[10]

Repertoar[rediger | rediger kilde]

I de siste årene begrenset Wand sitt repertoar nesten utelukkende til Anton Bruckners symfonier (som han aldri hadde dirigert før han var fylt 60), Schubert, Brahms, Beethoven og Mozart. Tidligere i karrieren var han imidlertid en hengiven fortolker av samtidsmusikken til slike komponister som Frank Martin, György Ligeti, Edgard Varèse, Olivier Messiaen og opprinnelig Bernd Alois Zimmermann også.[8]

Wand betraktet Bruckner som den "viktigste symfonisten etter Beethoven". Wands biograf Wolfgang Seifert mener at "det er ingen overdrivelse å si at Günter Wand har gitt et uunnværlig bidrag til forståelsen av Bruckner i vår tid."[8]

Priser[rediger | rediger kilde]

I løpet av sin over 65 år lange karriere som dirigent mottok Günter Wand flere viktige priser, inkludert Deutscher Schallplattenpreis, den tyske kritikerprisen, Echo-prisen og to ganger den internasjonalt anerkjente Diapason d'Or, som han mottok for Schubert og Bruckner-innspillinger med Berlinfilharmonien. I 1996 mottok Wand den sjelden tildelte Hans von Bülow-medaljen.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Seifert: Günter Wand: so und nicht anders. Gedanken und Erinnerungen. Hoffmann und Campe, Hamburg 1998, ISBN 3-455-11154-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wand-gunter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Kozinn, Allan (21. februar 2002). «Günter Wand, 90, Conductor Of the Romantic Repertory». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. oktober 2021. 
  7. ^ a b Drummond, John (16. februar 2002). «Obituary: Günter Wand». the Guardian (engelsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  8. ^ a b c d Seifert, Wolfgang (1998). Günter Wand : so und nicht anders : Gedanken und Erinnerungen. Hamburg: Hoffmann und Campe. ISBN 3-455-11154-8. OCLC 41035240. 
  9. ^ a b «Günter Wand - Obituaries, News - The Independent». web.archive.org. 30. juli 2009. Archived from the original on 30. juli 2009. Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ Prüssen, Eduard (2010). Kölner Köpfe : fünfzig Linolschnitte. Köln: Univ.- und Stadtbibliothek. s. 86. ISBN 978-3-931596-53-8. OCLC 711805984. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Günter_Wand&oldid=23317181»