Svartstikkelsbær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svartstikkelsbær
Nomenklatur
Ribes divaricatum
Douglas
Populærnavn
svartstikkelsbær[1]
(piggrips)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenSildreordenen
Familieripsfamilien
Slektripsslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: Nord-Amerika

Svartstikkelsbær (Ribes divaricatum) er en løvfellende busk i ripsslekta. Den vokser vilt langs den nordamerikanske stillehavskysten.

Den blir 1–3 m høy og har 5–20 mm lange torner i bladhjørnene. Bladene er tre- eller femflikede, og innskjæringene går omtrent halvveis inn til midten. Blomstene sitter 2–4 sammen i klaser. Blomsterbunnen er grønn eller purpur, 1,5–3,5 mm lang og kan være glatt eller hårete. Begerbladene overlapper ikke og er tilbakebøyde, røde eller purpurgrønne og 3,4–6 mm lange. Kronbladene er hvite, rosa eller røde, 1,2–3 mm lange og sitter kant i kant eller overlappende. Pollenbærerne er 2,5–3,5 ganger så lange som kronbladene. Modne bær er purpursvarte, 6–12 mm i diameter og velsmakende.

Det er tre varieteter av arten:

  • var. divaricatum. Glatt eller sparsomt håret blomsterbunn og hvite kronblad. Vokser i åpen skog, åkerkanter og elvebredder. Utbredt i Britisk Columbia, Washington og Oregon, 0–600 moh.
  • var. parishii. Håret blomsterbunn og rosa eller røde kronblad. Vokste i pilekratt ved elver. Kun kjent fra Los Angeles County i California, 0–300 moh., men er antagelig utryddet.
  • var. pubiflorum. Håret blomsterbunn og hvite kronblad. Vokser på klipper ved havet og i skogkanter. Utbredt i Oregon og California, 0–1500 moh.

Svartstikkelsbær plantes i hager og brukes spesielt til klipte hekker. Den tåler kjølig kystklima med mye vind og regn og vokser for eksempel fint i Tromsø, som ligger i herdighetssone 7. Fugler eter bærene og sprer frøene ut i naturen, og den har forvillet seg noen steder i Norge. En antar likevel at arten ikke vil gjøre skade i norsk natur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (5. juni 2018). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for svartstikkelsbær Ribes divaricatum som LO for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 14. april 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Umodne bær