Svartaks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svartaks
Svartaks i Montana
Nomenklatur
Trisetum spicatum
Trin.
Populærnavn
svartaks
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordengrasordenen
Familiegrasfamilien
UnderfamiliePooideae
TribusAveneae
Slektgullhavreslekta
Økologi
Habitat: tundra, høyfjell
Utbredelse: nesten kosmopolitisk i kjølige strøk

Svartaks (Trisetum spicatum) er en flerårig art i grasfamilien.

Den blir 10–30 cm høy og vokser i tuer. Stråene, bladene og bladslirene er dekket av hår. Arten blomster i juli–august. Blomstene sitter i en topp som er 2–4 cm lang, 1 cm bred, sylindrisk og vanligvis brunfiolett. Småaksene sitter tett, så toppen minner om et stort aks. Arten vokser på fuktig, ofte kalkholdig grus i fjellet og nordlige strøk. Den finnes i snøleier, rasmark, bekkekanter og reinrosehei.[1][2]

Svartaks er sirkumpolart utbredt i arktiske strøk. Den finnes også i mange fjellkjeder lenger sør, blant annet Pyreneene, Alpene, Appenninene, Kaukasus, De pontiske fjell, Pamir, Tian Shan, Altaj, Himalaya, de vestlige fjellene i Nord-Amerika og Appalachene. Arten finnes også i noen fjell i tropene og på den sørlige halvkule, som Borneo, Australia, New Zealand, De subantarktiske øyene, Hispaniola og Sør-Amerika.[2][3]

Trisetum spicatum i vid betydning varierer mye morfologisk, og det finnes former med både tetraploid og heksaploid kromosomtall. Botanikerne har så langt ikke blitt enige om hvordan artskomplekset bør splittes i eventuelle underarter og arter.[3]

I Norge er svartaks vanlig i hele fjellkjeden fra Haukelifjell til Nordkapp. I Jotunheimen vokser den opptil 2220 moh. i Nord-Norge går den opptil 700 moh. og i Nord-Sverige er den funnet opp til 1550 moh. Arten er også vanlig på Svalbard og Jan Mayen.[2][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 861. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b c «Fjällhavre». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 1. desember 2019. 
  3. ^ a b R. Elven m.fl. (red.) The Trisetum spicatum aggregate T. molle, T. spicatum i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 1. desember 2019.
  4. ^ «Svartaks Trisetum spicatum». Artskart. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 1. desember 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Topp hos svartaks