Svømmekløe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svømmekløe på ankler og legger, fire dager etter å ha vasset i en innsjø.
Cercarie (ca. 1 mm lang), larvestadiet til ikter, en parasittype.
Schistosomiasis itch.jpeg
CercariaDermatitis.JPG

Svømmekløe eller cercariedermatitt er et kløende utslett som kan oppstå etter bading i ferskvann. Det er en kortvarig immunreaksjon som forårsakes av parasittiske ikter. Det er når vannet får temperatur opp mot 20 grader at man er mest utsatt[1], og spesielt i ferskvann men det kan også forekomme i hav[2]. Barn er mer utsatt enn voksne[3]. Nye studier viser at man kan forebygge svømmekløe med en solkrem som har brennmanetbeskyttende egenskaper[4][5] Svømmekløe er ikke farlig[6] og trenger normalt ikke å behandles, men hvis man plages veldig, kan antihistaminer og andre kløedempende midler hjelpe[7].

Parasittene fins særlig langs breddene på innsjøene. Snegler trives i vegetasjon, noe som gjør at tettheten av parasitter gjerne også er større der det vokser vannplanter.

Forebyggeing[rediger | rediger kilde]

  • Smør solkrem med brennmanetbeskyttelse før man bader.
  • Ta raske bad
  • Tørk huden godt med et håndkle med en gang man har kommer opp av vannet.
  • Ta en dusj raskest mulig etter badet
Unngå steder hvor iktene kan konsentreres
  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi cercariene kan konsentreres i slike områder.
  • Unngå grunne områder der cercariene kan samles, og bad heller på dypere vann.

Livssyklus[rediger | rediger kilde]

Informasjonsplansje; klikk på bildet for å se en større versjon.

Parasittenes hovedvert er fugler, hvor de lever i tarm og slimhinner. De legger egg som havner i ferskvann, hvor de klekkes til miracidier. Disse infiserer snegler, hvor de formerer seg ukjønnet. Når de kommer ut av sneglene kalles de for haleikter (cercarier), og er da på leting etter nye fugler å infisere. Det er på dette stadiet de ved en feiltakelse kan bore seg inn i huden på mennesker. De klarer ikke å komme seg fram til tarm eller neseslimhinne, men dør i stedet rett under huden.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Svømmekløe er rapportert i mer enn 90 vann i Norge. De nordligste tilfellene har vært på Andøya og i Finnfjordvatnet. Mange av disse rapportene er engangstilfeller, men fra vann som for eksempel Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo rapporteres det om svømmekløe hvert år.[8].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ sommerplager - Sommerplager.no
  2. ^ Svømmekløe - hudlegekontoret.no
  3. ^ Svømmekløe (cecarie - ikter) - Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune
  4. ^ Wulff C, Haeberlein S & Haas W (2007). Cream formulations protecting against cercarial dermatitis by Trichobilharzia. Parasitol Res 101: 91-97.
  5. ^ - Andersen TS, Tønseth KA, Karlsen HE. SunCare solkrem beskytter mot parasitter som gir svømmekløe. Rapport. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Drøbak, 2010 - sommerplager.no
  6. ^ Svømmekløe - Trondheim kommune
  7. ^ Svømmekløe – ikter (cercarie) - Friluftsetaten, Oslo kommune
  8. ^ Svømmekløe - Folkehelseinstituttet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]