Sukarno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sukarno

Sukarno (født 6. juni 1901 i Surabaya, død 21. juni 1970 i Jakarta) var Indonesias første president. I flere kilder står han oppført som Ahmed (eller Achmed) Sukarno, men på Java er det ikke uvanlig å bare ha ett navn. Sukarno er far til den senere presidenten Megawati Sukarnoputri.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sukarno, opprinnelig Kusno var sønn av en aristokratisk javanesisk skolelærer, Raden Soekemi Sosrodihardjo, og hans balinesiske hustru av brahmanerkaste, Ida Ayu Nyoman Rai, fra riket Buleleng. Han fikk etter å ha overlevd alvorlig sykdom sitt nue navn Sukarno - navneskifter i slike er i pakt med indonesisk skikk. Han var siden sin ungdom opptatt av politikk.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

I 1927 grunnla Sukarno partiet Perserikatan Nasional Indonesia (PNI), som i 1929 endret navnet til Partai Nasional Indonesia. Som leder for PNI var Sukarno ved siden av Mohammad Hatta den ledende skikkelsen i Indonesias nasjonalistiske bevegelse. PNI motsatte seg samarbeid med den nederlandske koloniregjeringen, og ville opprette en enhet innenfor grensene til den nederlandske kolonien Ost-Indien.

President[rediger | rediger kilde]

Sukarno og Hatta erklærte den nye republikken etter Japans kapitulasjon etter 2. verdenskrig (17. august 1945). Sukarno ble valgt til president og beholdt denne tittelen fra 1949 til 1967. Nederland anerkjente ikke Indonesias uavhengighet før i 1949.

Sukarnos herredømme støttet seg ideologisk på de tre søyler nasjonalisme (indonesisk nasionalisme), religion (agama) og kommunisme (komunisme), forkortet Nasakom. Sukarnos regjeringstid var imidlertid kjennetegnet av spenninger mellom kommunister og islamistiske krefter. På grunn av de økende spenningen støttet Sukarno seg i økende grad på militæret som stabiliserende faktor. Fra 1959 hersket Sukarno over Indonesia som diktator, og lot seg i 1963 velge til president på livstid.

Hans politikk bst sterkt nasjonalistisk orientert, og på det økonomidke område var den delvis inspirert av kommunismen.

Det kom til borgerkrig og til massakre, idet Suharto og antikommunistiske generaler beskyldte Indonesias kommunistiske parti for å stå bak et kuppforsøk i 1965. Hæren og muslimske kampfeller tok i løpet av få måneder livet av mange hundretusener kommunister og deres formente samarbeidspartnere og av politiske motstander i i det store og hele. Samtidig kom århundrelange antipatier mor øyenes kinesiske mindretall til uttrykk med massemyrderier av kinesere.

Sukarno ble skrittvis svekket, og ble helt fratatt makten i 1967 av general Suharto ved et blodig kupp, støttet av både USA og Storbritannia.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sukarno ble i 2005 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
  
Indonesias president
(1945–1967)
Etterfølger:
 Suharto