Stubbebryter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Stubbe- eller steinbryter er en heisanordning for å fjerne trestubber og steiner ved nybrott og anleggsarbeid. Bildet viser en gammel svensk stubbebryter med dobbeltbein og sveiv.
Gammel stubbebryter fra Torpa i Oppland.

En stubbebryter er en løfteinnretning som brukes til å bryte opp trestubber, røtter og steiner fra jorda med manuell kraft. I fjellbygdene ble den ofte kalt steinbryter, på Jæren kalles den steinbukk.

Stubbebrytere var i bruk på 1900-tallet til gravemaskiner og eventuelt stubbefresere tok over annleggsarbeid og nydyrking.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Stein som heises ved hjelp av blant annet tau og trinser. Foto fra South Dakota på 1930-tallet.

Stubbebryteren består av tre eller fire solide bein som møtes øverst, slik at stubbebryteren får en pyramidefasong når den plasseres over trerota. Øverst i spissen er det festet en talje eller løfteanordning med utveksling og kjetting eller reip ned til rota, slik at man kan trekke den rett opp med stor kraft.

Stubbebrytere finnes i ulike størrelser og med ulike løftekonstruksjoner. Mange har en sveiv plassert mellom to av beina, slik at kjettingen eller reipet først går fra trerota opp over taljen i toppen og så ned til sveiveinnretningen.

Vanlig løftehøyde for en stubbebryter kan være 2 – 3 meter. Mindre stubbebrytere kan løfte 5 – 10 tonn, de større modellene 15 – 20 tonn. Ulempen med de største modellene er at de er tyngre og vanskeligere å frakte og sette opp.

Stubbebrytere i jordbruket[rediger | rediger kilde]

Landskap på Jæren 1953

Stubbebryteren kom i bruk i Norge rundt 1910, og ble stående som et symbolredskap for bureising i tida etterpå. Den var en stor teknisk nyvinning for dem som skulle dyrke opp ny jord. Den var effektiv, enkel, rimelig, nesten vedlikeholdsfri og nesten uslitelig.

De største stubbebryterne krevde hest og kjerre til transport, og et helt arbeidslag til flytting. Men de mindre modellene kunne fraktes og betjenes av et par mann – eller av mann og småbrukerkone. Om ikke økonomien holdt til egen stubbebryter, kunne de robuste redskapene lånes av en nabo – eller eies i fellesskap blant nydyrkerne. «Rimelig» er nemlig et relativt begrep – for en kar i gårdsarbeid kunne en stubbebryter fort koste en drøy månedslønn i mellomkrigstida.

For nydyrkerne bød stubbebryter-teknikken dessuten på en viktig fordel: Den trakk ikke bare opp opp selve stubben. Den fikk også opp de mange og lange røttene. Det rensa jorda, og sparte mye slit med hakke og spade.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]