Stephen Yang Xiangtai
| Stephen Yang Xiangtai | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. jan. 1923 Hebei | ||
| Død | 14. okt. 2021 (98 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1949–) | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Stephen Yang Xiangtai (杨祥太 / 楊祥太; pinyin: Yáng Xiángtài; født 3. januar 1923 i landsbyen Gaocun i Wu'an innen Henan - senere i Hebei - i Kina, død 13. oktober 2021 i Weixian) var katolsk hjelpebiskop i Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Handan er det operative de facto-bispedømmet, og tilsvarer i stor det i det vatikanopprettede bispedømmet ved navn Taming.
Biskop Yang hadde ofte sammenstøt med myndighetene. Ved hans død hadde hans svært aktive bispedømme 180.000 katolikker, og en del katolikker i undergrunnen.[1]
Hvilket bispedømme?[rediger | rediger kilde]
Det bispesete som biskop Stephen Yang Xiangtai styrte fra, ble opprettet under navnet Yongnian (opprettet i 1946, etter å ha vært kirkedistrikter av laverer rang siden 1929).. Yongnian er det navn som benyttes av Vatikanet. Yongnian var et fylke som er blitt et bydistrikt av storbyen Handan, og kinesiske myndigheter omtaler det katolske bispedømmet som Handan. Kinesiske myndigheter (men ikke Vatikanet) har dessuten endret de politiske grenser mellom provinsene Hebei og Handan, og bestemt at de katolske bispedømmegrense skulle endres for å bli konforme med de sivile. Bispedømmet Taming (Daming), opprettet i 1947 etter først å ha vært apostolisk prefektur siden 1935, eksisterer fortsatt i Vatikanets fortegnelser, med grenser som det hadde ved opprettelsen. De kinesiske myndigheter ser imidlertid helt bort fra dette bispedømmet, og dermed er menighetene der tillagt de «offisielle» katolske bispedømmer på de respektive sider av provinsgrensene. Selve den nå de facto forlatte bispebyen Daming er således i den sørøstligste krok av bispedømmet Handan.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Stephen Yang Xiangtai kom fra en katolsk familie som bodde i en landsby som den gang hørte inn under bispedømmet Weihui som ble pastorert av italienske PIME-misjonærer.[1] Han gikk fra 1933 på den katolske grunnskolen i Wu'an. I 1935 begynte han på bispedømmets gutteseminar, og forsatte etterpå studiene i filosofi og teologi på presteseminaret i Kaifeng i Henan i 1940.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i katedralen i Kaifeng den 27. august 1949 av erkebiskop Gaetano Pollio (陽霖), PIME. Han tjenestegjorde som sjelesorger i menigheten Nanguan i Kaifeng i ett år. Mot slutten av 1950 ble han av biskop Mario Civelli, PIME, forflyttet til sitt hjemdistrikt, Wu'an. Våren 1954 ble han arrestert, men etter en rettssak kunne han fortsette sitt virke.[1] Han virket så frem til 1966; da utløste Mao Zedong kulturrevolusjonen, og da, i juli 1966, ble atter arrestert, og kastet i fengsel i Wu'an. I oktober 1950 ble han dømt til 15 års frihetsberøvelse som «kontrarevolusjonær». Først ble han sendt til omskolering til en arbeidsleir i Quzhou, så til en teglsteinsfabrikk i Handan, og til slutt til en saltfabrikk i Tangshan.[1]
Han slapp ikke fri før 15. mars 1980, og da som fullstendig rehabilitert.[1] Etter løslatelsen dro han tilbake til Guancun der han sammen med ti nonner og en yngre prest virket blant ca. 300 sognebarn. Han arbeidet i et større område som helt eller delvis omfattet fylkene Wu'an, Cixian, Shexian og Handan. Dette området tilhørte nå etter provinsgrensereguleringer helt og holdent provinsen Hebei og det offisielle bispedømme Handan.
I 1988 ble han spiritual ved Handans gutteseminar og for søsterkongregasjonen av Den Hellige Ånd, Trøsteren.[1]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 30. november 1996 ble han bispeviet til hjelpebiskop i Handan (Daming) av den ordinarie biskop der, msgr. Peter Chen Bolu, som snart etter måtte inn på sykehus for hjerteproblemer. Bispevielsen fant sted i kirken i Caozhuang i fylket Yongnian ettersom katedralen i Handan ikke kunne romme de 5000 besøkende – prester, søstre og lekfolk. Bispemottoet Yang valgte var «我来不是为受人服侍而是服侍人», «Likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange.»
Den 17. desember 1999 rukket Yang inn som ordinarie biskop av bispedømmet Handan. Den 21. juni 2011 ordinerte han i kirken i Feixiang presten Joseph Sun Jigen til sin koadjutor-biskop, etter at både de kinesiske myndigheter og Vatikanet hadde godkjent fader Sun til embedet. Bispevielsen skjedde i det hemmelige, noen dager forut for den offisielt kunngjorte termin: Ved dette ville han forhindre at seremonien ville bli foretatt ev en illegitim biskop - en biskop som ikke hadde Pavestolens approbasjon.[1] Til gjengjeldelse arresterte myndighetene to prester og den nye biskop Sun, men sløslot dem etter tre dager. Biskop Yang fikk i disse dagene hjerteinfarkt og måtte på sykehus.[1]
Området har vært preget av sterke spenninger mellom «den åpne kirke» og undergrunnskatolikkene. Biskop Yang var ingen «undergrunns»biskop, men han passet heller ikke inn som «patriotisk» i den forstand det kinesiske kommunistiske partis religionsmyndigheter ønsket. For eksempel støttet han i 2015 de modige prester i Wenzhou som protesterte mot ødeleggelsen av kors i provinsen Zhejiang.[1]
Ved begravelsen den 19. oktober 2021 var øverste grense for antall deltakere satt til 800; en større mengde samlet seg, og ble spredt av politiet.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
- Biskop Francis Han Tingbi (1908-1991) *1950
- Biskop Peter Chen Bolu (1913-2009) *1986
- Biskop Stephen Yang Xiangtai (1923-2021) *1996 [3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Katharina Feith: «Bishof Yang Xiangtai (11923-2021)», i China Heute, Jg XL, 2021, 3 (211), s 142-144