Hopp til innhold

Spinnmygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spinnmygg
Platyura marginata
Nomenklatur
Keroplatidae
Populærnavn
spinnmygg[1]
(flathornsmygg)
Hører til
Mygg,
Tovinger,
Insekter
Økologi
Antall arter: ca. 1000[2], 38 arter funnet i Norge
Habitat: særlig i skog, noen arter i huler
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Spinnmygg (Keroplatidae) er en liten familie av mygg beslektet med soppmygg.[3] De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.

Spinnmygg er små til nokså store (kroppslengde 3 - 15 millimeter), ganske slanke mygg som ligner soppmygg. De er oftest mørke på farge, men der også en del ganske fargerike arter med tegninger i gult eller rødt og svart. Mange av artene kan kjennes på at de har antenner som er flattrykte fra sidene. Slekta langhornsoppmygg Macrocera kan kjennes på at de har antenner som er lengre enn kroppen. Hodet er lite, vanligvis med tre punktøyne, munndelene små og ikke påfallende forlengede. Antennene er svært variable i lengden, men består nesten alltid av 16 ledd. Thorax er moderat hvelvet med lange, slanke hofter (coxae). Beina er lange og tynne, leggene med to sporer som gjerne er ganske ulike lange. Vingene er nokså store og brede, ofte med mørke tverrbånd, kan ha et påfallende, perlemorsaktig skimmer. Vingeårene er kraftige, årenettet varierer en god del innen familien, men den første, lange åren (R4+5) er nesten alltid forgrenet.

Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.

Fangstnett

[rediger | rediger kilde]

De voksne myggene blir ofte funnet på blomster, men det er særlig larvene i denne familien som har en interessant biologi. De er rovdyr som fanger byttet ved hjelp av klebrige fangstnett, som hos edderkopper.

Noen arter har larver som lever under tømmerstokker, i meitemarkganger og på undersiden av kjukesopp.

Lysproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Noen av artene tiltrekker seg byttet ved hjelp av lys, såkalt bioluminescens. Særlig kjent er «New Zealand Glowworm», Arachnocampa luminosa, som lever i huler på New Zealand. Larvene sitter i taket på hulen og sender ut lys, slik at det ser ut som om det indre av hulen har en «stjernehimmel». Dette har blitt en populær turistattraksjon. Larvene er kannibalske så de holder en viss avstand til hverandre, slik at lyspunktene blir regelmessig fordelt over huletaket.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]

Det er funnet 38 arter av spinnmygg i Norge hittil (Rindal, Gammelmo og Søli 2008).

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021. 
  2. ^ Blagoderov, Vladimir og Ševčik, Jan. (2017) Keroplatidae (Predaceous Fungus Gnats). Side 505-525 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
  3. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021. 
  • Hutson, A.M., Ackland, D.M. og Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae (Bolitophilinae, Ditomyiinae, Didaocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae and Manotinae). Handbooks for the Identification of British Insects IX, 3.
  • Rindal, E., Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2008. On the family Keroplatidae in Norway (Diptera, Mycetophiliformia). Norwegian Journal of Entomology 55: 81-85.
  • Søli, G.E.E., Vockeroth, J.R. og Matile, L. 2000. Families of Sciaroidea. Side 49-92 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.
  • Økland, B. og Søli, G.E.E. 1992. The genus Keroplatus Bosc, 1792 – an interesting addition to the Norwegian fauna (Diptera: Keroplatidae). Fauna norvegica Serie B 39: 85-88.
  • Nettressursen Fauna Europaea. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata