Sophus Clausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sophus Clausen
Født3. mai 1911Rediger på Wikidata
Død29. mars 1999Rediger på Wikidata (87 år)
NasjonalitetNorge

Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. mars 1999Lillehammer) var direktør i kontormaskinfirmaet Sophus Clausen AS. Han var også antroposof og viet det meste av livet til å styrke bevegelsen både gjennom rause pengegaver, forlags- og tidsskriftsvirksomhet, generalsekretær og som fødselshjelper til flere initiativ, blant annet Cultura Sparebank.

Møtte Rudolf Steiner[rediger | rediger kilde]

Sophus tilbrakte sine første barneår i Bergen. Faren Sophus Garman Clausen hadde agentur på kontormaskiner, og da virksomheten grep om seg, flyttet familien til Oslo. Allerede i barndommen fikk Sophus Clausen møte Rudolf Steiner på et av hans mange besøk i Norge. Faren ønsket at sønnen skulle gå på skole for å kunne overta familiefirmaet, men antroposofen Christian Smit fikk overtalt faren til å sende gutten til Friedwartschule ved Goetheanum i Sveits da Sophus var 16 år. Dette skulle få varig betydning for ham, og Sophus Clausen sa senere; Hver biografi er synliggjort karma i sin individuelle utforming. Det er karmalære i praksis.

Samarbeidet med Max Manus[rediger | rediger kilde]

Da Sophus kom tilbake til Oslo arbeidet han i farens firma. Men under krigen tilhørte han motstandsbevegelsen og kom i tett kontakt med Oslogjengen. I lengre perioder fungerte leiligheten som dekkleilighet for sentrale skikkelser, blant annet Gregers Gram. Etter frigjøringen på høsten i 1945 dro Sophus Clausen og Max Manus til USA for å skaffe agentur på kontormaskiner, og de etablerte firmaet Clausen og Manus sammen. Dette var i konkurranse med farens firma, men han hadde under krigen valgt tyskernes side. I 1952 ble firmaet splittet opp i Sophus Clausen AS og Max Manus AS. I 2011 ble Sophus Clausen AS kjøpt opp av svenske Scan Coin AS.[1]

Mysteriedramaene[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble sveitseren Curt Englert generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge, og det ble dannet en Oslogruppe hvor Sophus Clausen var en sentral person. I femitårene startet arbeidet med å sette opp mysteriedramaene av Rudolf Steiner. Også her var Sophus var en viktig pådriver, og da det nordiske antroposofiske sommerstevnet ble holdt på Lillehammer i 1960 og i Oslo 1976, ble dette oppført.

Forlag og tidsskrift[rediger | rediger kilde]

Sophus Clausen var også blant initiativtakerne for å skaffe lokaler til Oslogruppen, og i 1955 ble Josefines gate 12 i Homansbyen ervervet for 165 000 kr. Huset ble bygget om i ”antroposofisk” stil og rommer blant annet Antropos forlag og bokhandel, som Clausen grunnla i 1960. Forlaget skulle arbeide med oversettelse og utgi Rudolf Steiners verk. Allerede etter krigen hadde Clausen vært en ivrig bidragsyter til tidsskriftene Spektrum (1946–54) og Horisont (1955–67). I samarbeid med Leif Wærenskjold startet han i 1972 tidsskriftet Libra. Dette skulle ha et antroposofisk innhold, og dets mange årganger representerer i dag et slags ”leksikon” over sentrale antroposofiske temaer, biografiske artikler og debatter.

Fond og bankvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Sophus Clausen var generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge fra 1975 til 1981. Han og kona Betty Clausen etablerte Rudolf Steinerstiftelsen i 1978 for å støtte opp om antroposofisk orienterte initiativer i Norge og gi støtte til studier innenfor dette.

I 1982 var Sophus Clausen med i en gruppe som ønsket å etablere en ny type bankvirksomhet i Norge etter mønster av Gemeinschaftsbank i Tyskland. Et hovedspørsmål var hvordan få dette til når egenkapitalen var for liten i forhold til Finansloven. Økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen, som også var med i gruppen, tok initiativ til Fondet for frie initiativ. Dette skulle senere bli startskuddet til at Cultura lånesamvirke i 1986 og Cultura Sparebank som startet opp 1. januar 1997.

Sophus Clausen døde 1999 på Lillehammer som hadde vært hans bosted den siste delen av livet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SCAN COIN ACQUIRES NORWEGIAN COMPETITOR, Pressemelding, 15. april 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]