Solheim Cup 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Solheim Cup 2011 ble arrangert 23.-25. september ved Killeen Castle i Irland. Dette var tolvte gang Solheim Cup ble arrangert, og det var første gang turneringen ble arrangert i Irland.

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Europas lagkaptein var Alison Nicholas. Hun var også lagkaptein i 2009, og deltok som spiller seks ganger mellom 1990 og 2000. På 18 matcher hadde hun 7 seire, 3 delte matcher og 8 tap, totalt 8½ poeng. Hennes siste match, mot Sherri Steinhauer i 2000, endte med poengdeling.

Som visekapteiner hadde Nicholas tatt med seg Annika Sörenstam og Joanne Morley. Sörenstam var med som spiller åtte ganger, Morley én gang.

USA[rediger | rediger kilde]

Kaptein for USAs lag var Rosie Jones. Hun deltok sju ganger i Solheim Cup mellom 1990 og 2005. På 22 matcher hadde hun 11 seire, 2 delte matcher og 9 tap, i alt 13 poeng. Hennes siste match som spiller i Solheim Cup var mot Suzann Pettersen i 2005. Matchen endte med poengdeling.

Jones hadde tatt ut Juli Inkster og Sherri Steinhauer som visekapteiner. Dermed hadde Inkster en dobbeltrolle, ettersom hun også var kvalifisert som spiller. Steinhauer var med som spiller fire ganger.

Lagene[rediger | rediger kilde]

Med alder og posisjon på verdensrankingen ved turneringsstart:

Europas flaggEuropa USAs flaggUSA
Spiller Alder Verdens-
ranking
Tidligere Solheim Cup Tidl. matcher; seire-delt-tap Spiller Alder** Verdens-
ranking
Tidligere Solheim Cup Tidl. matcher; seire-delt-tap
Englands flagg Melissa Reid 24 33 Debutant Cristie Kerr 33 3 2002, 2003, 2005, 2007, 2009. 21 matcher; 9-2-10
Englands flagg Laura Davies 47 88 Deltatt i alle Solheim Cup. 43 matcher; 21-5-17 Stacy Lewis 26 10 Debutant
Norges flagg Suzann Pettersen 30 2 2002, 2003, 2005, 2007, 2009. 21 matcher; 9-5-7 Morgan Pressel 23 14 2007, 2009. 7 matcher; 3-2-2
Nederlands flagg Christel Boeljon 24 58 Debutant Angela Stanford 33 16 2003, 2007, 2009. 10 matcher; 3-3-4
Sveriges flagg Maria Hjorth 35 21 2002, 2005, 2007, 2009. 17 matcher; 5-5-7 Paula Creamer 25 8 2005, 2007, 2009. 14 matcher; 8-4-2
Sveriges flagg Anna Nordqvist 28 31 2009. 4 matcher; 2-0-2 Michelle Wie 21 12 2009. 4 matcher; 3-1-0
Skottlands flagg Catriona Matthew 42 32 1998, 2003, 2005, 2007, 2009. 21 matcher; 10-4-7 Brittany Lincicome 26 9 2007, 2009. 7 matcher; 2-1-4
Sveriges flagg Sophie Gustafson 37 39 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2007, 2009. 27 matcher; 9-5-13 Brittany Lang 26 29 2009. 3 matcher; 1-2-0
Tysklands flagg (*) Sandra Gal 26 42 Debutant Juli Inkster 51 50 1992, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2007, 2009. 31 matcher; 15-6-10
Sveriges flagg (*) Caroline Hedwall 22 41 Debutant Christina Kim 27 93 2005, 2009. 8 matcher; 5-1-2
Spanias flagg (*) Azahara Muñoz 23 46 Debutant (*) Vicky Hurst 21 75 Debutant
Englands flagg (*) Karen Stupples 38 51 2005. 2 matcher; 0-0-2 (*) Ryann O'Toole 24 102 Debutant
  • (*) Kapteinsvalg

Matchene[rediger | rediger kilde]

Fredag[rediger | rediger kilde]

Foursome

Europa Resultat USA
Maria Hjorth / Anna Nordqvist 2 & 1 USAs flagg Michelle Wie / Cristie Kerr
Karen Stupples / Melissa Reid 1 opp USAs flagg Paula Creamer / Brittany Lincicome
Catriona Matthew / Azahara Muñoz Europas flagg 3 & 2 Stacy Lewis / Angela Stanford
Suzann Pettersen / Sophie Gustafson Europas flagg 1 opp Brittany Lang / Juli Inkster
2 Foursome 2
2 Totalt 2

Den siste matchen hadde vært jevn, ingen av lagene hadde vært mer enn ett hull opp, og Pettersen/Gustafson var likt med Inkster/Lang da de spilte ut på det siste hullet. På greenen hadde Inkster en lang putt for å vinne matchen, men misset. Pettersen hadde en nesten like lang putt, som gikk i hullet, og Europa kunne utligne USAs 2-1-ledelse.

Fourball

Europa Resultat USA
Laura Davies / Melissa Reid 1 opp USAs flagg Morgan Pressel / Paula Creamer
Catriona Matthew / Sandra Gal     Delt Christina Kim / Ryann O'Toole
Sophie Gustafson / Caroline Hedwall Europas flagg 5 & 4 Vicky Hurst / Brittany Lincicome
Suzann Pettersen / Anna Nordqvist Europas flagg 2 opp Cristie Kerr / Michelle Wie
Fourball
Totalt

Lørdag[rediger | rediger kilde]

Foursome

Europa Resultat USA
Caroline Hedwall / Sophie Gustafson Europas flagg 6 & 5 Angela Stansford / Stacy Lewis
Karen Stupples / Christel Boeljon 3 & 2 USAs flagg Morgan Pressel / Ryann O'Toole
Maria Hjorth / Anna Nordqvist Europas flagg 3 & 2 Brittany Lang / Juli Inkster
Catriona Matthew / Azahar Muñoz     Delt Cristie Kerr / Paula Creamer
Foursome
7 Totalt 5

Fourball

Europa Resultat USA
Laura Davies / Melissa Reid Europas flagg 4 & 3 Brittany Lang / Michelle Wie
Suzann Pettersen / Caroline Hedwall 1 opp USAs flagg Morgan Pressel / Cristie Kerr
Sandra Gal / Christel Boeljon 2 & 1 USAs flagg Stacy Lewis / Ryann O'Toole
Maria Hjorth / Azahara Muñoz 3 & 1 USAs flagg Paula Creamer / Brittany Lincicome
1 Fourball 3
8 Totalt 8

Søndag[rediger | rediger kilde]

Single-matcher

Europa Resultat USA
Catriona Matthew Europas flagg 6 & 5 Paula Creamer
Sophie Gustafson Europas flagg 2 opp Stacy Lewis
Anna Nordqvist 2 & 1 USAs flagg Morgan Pressel
Laura Davies     Delt Juli Inkster
Melissa Reid 2 opp USAs flagg Vicky Hurst
Christel Boeljon Europas flagg 2 opp Brittany Lincicome
Sandra Gal 6 & 5 USAs flagg Brittany Lang
Maria Hjorth 4 & 2 USAs flagg Christina Kim
Suzann Pettersen Europas flagg 1 opp Michelle Wie
Caroline Hedwall     Delt Ryann O'Toole
Azahara Muñoz Europas flagg 1 opp Angela Stanford
Karen Stupples Europas flagg 10 & 8 Cristie Kerr
7 Singler 5
15 Totalt 13

Cristie Kerr var ikke i stand til å starte sin match på grunn av en skade i armen.

USA hadde 12½ poeng da det var igjen tre matcher ute på banen. Som regjerende mestere ville de beholdt pokalen med 14 poeng, mens Europa trengte 14½ poeng for å vinne. Av de tre matchene ledet USAs Ryann O'Toole med to opp og to hull igjen mot Caroline Hedwall. Suzann Pettersen lå likt med Michelle Wie i en jevn match der begge hadde byttet om på å ha ledelsen. I den siste matchen lå Azahara Muñoz likt med Angela Stanford. USA lå med andre ord godt an til å få sine 14 poeng.

Men så begynte Hedwall opphentingen på O'Toole. Samtidig vant Pettersen sin match på det siste hullet, og Muñoz tok ledelsen mot Stanford med en opp og ett hull igjen, og var garantert minst et delt poeng. Og da Hedwall vant også det siste hullet, og klarte uavgjort mot O'Toole, var turneringen avgjort. Europa endte med 15 poeng mot USAs 13, og vant for første gang siden 2003.

Laguttak[rediger | rediger kilde]

USAs og Europas lag tas ut etter forskjellige kriterier.

USAs damer kvalifiserte seg gjennom å samle poeng for seire og topp-20-plasseringer på LPGA-touren over en toårsperiode. Kvalifiseringen startet rett etter Solheim Cup i 2009, og varte frem til og med Aberdeen Ladies Scottish Open i slutten av august 2011. De ti spillerne med flest poeng etter kvalifiseringsperioden var direktekvalifiserte. I tillegg hadde lagkapteinen to wild cards, spillere som ikke var direktekvalifisert, men som hun ønsket å ha med på grunn av erfaring eller god form, som hun annonserte 21. august.

Det europeiske laget består av de fire øverste på poenglisten til LET, fulgt av de fire øverste på damenes verdensranking. Den europeiske lagkapteinen hadde i tillegg fire wild cards. Det endelige europeiske laget ble annonsert 29. august.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]