Skinnarbøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skinnarbøls hovedbygning (Grenseslottet) fotografert i 1885
Svenskedronninga Sofie av Norge og Sverige (1836–1913) tilbrakte somrene 1892–1904 på Grenseslottet, ofte sammen med kong Oscar II (1829–1907). Med foten på stigtrinnet står Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) som representerte eieren og var kongens kabinettkammerherre.
Jernovn fra Skinnarbøl med bilde av kong Christian VI. Ovnen er fra tidlig 1700-tall. Foto: Norsk Folkemuseum.

Skinnarbøl er en fredet storgård rett øst for Kongsvinger. Navnet betyr «skinnberederens (garverens) bolig» og bestod opprinnelig av to gårder: Ausbøl (Østbøl) og Skinnarbøl.

Hovedbygningen i empirestil kalles Grenseslottet og har utsikt over Vingersjøen. Det er på cirka 1000 kvadratmeter og har 20–30 rom. Festsalen er på 110 kvadratmeter og har et tak i samme stil som den store festsalen på Slottet i Oslo. Foran huset er det en park på 10 mål. Gården har 2010 følgende areal: 643 daa fulldyrket areal, 20658 daa produktiv skog, 1714 daa annet markslag og 590 daa ikke klassifisert areal. Totalt 23606 daa.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Skinnerbøl er en av de gamle storgårdene i Vinger, og nevnt alt i det 14. århundre med de svenske Natt og Dag og Oxenstierna som eiere. I skrifter fra 1750 var den benevnt Schinderbøl. Den ble kjøpt i 1802 av gårdbruker og krigskommissær Christian Ludvig Scheidt Rynning (1770-1845), som var sønn av presten Mentz Rynning og i 1798 hadde ervervet seg nabogården Østbøl. Krigskommisæren rev de fleste av småhusene og startet i 1809 byggingen av hovedbygningen med en tidskrevende teknikk basert på senttørkende leire og tørket rughalm (stampet jord). Skinnarbøl er Norges største stampejordsbygning. Stampejordsteknikken har røtter i Tyskland, Danmark og Sverige. Når leiren har størknet, rives forskalingsveggen, og tilbake står en godt isolerende, 60–70 cm tykk vegg. I dag oppvarmes Skinnarbøl med jordvarme. Bygningen har én etasje og doble dører overalt, noe som kom godt med for dronning Sofie, som satt i rullestol.[1] Skinnarbøl stod ikke ferdig før i 1849, fire år efter Rynnings død. Sønnen Mentz Ludvig Rynning (1807–1882) hadde da overtatt og fikk ført opp fire møller, gassverk for oppvarming, meieri, sagbruk og teglverk.

Blant Mentz Rynning sine gjester nevnes Bjørnstjerne Bjørnson og kona. Fra Kongsvinger kom gjerne Jonas Lie som var sakfører der før han surret det til med investeringer i trelast. I 1860 kom til og med Ole Bull og spilte litt. Mentz sin sønn Fredrik Lorents (Lorentzo) Rynning (1839–1910) overtok etter farens død i 1882, men gikk fallitt i 1889, og det hele ble via Realkreditbanken solgt for 120 000 kroner til Anders Olai Haneborg (1836–1920) fra Aurskog. Han bodde jo ikke her, men leide det ut inntil han i 1899 solgte hele greia for 300 000 kroner til det steinrike trelastfirmaet Westye Egeberg & Co ved Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), som var kabinettskammerherre, en av de nærmeste til kong Oscar II (1829–1907).

Dronningens sommerslott[rediger | rediger kilde]

Fra 1892 frem til unionsoppløsningen 1905 tilbrakte dronning Sofie (1836–1913) somrene på Grenseslottet, ofte sammen med kongen. Hun disponerte forresten lystyachten M/B Stjernen, en senere pramdrager på Vorma. På Skinnarbøl er eksteriøret som på dronning Sofies tid, men ikke møblene. Hun foretrakk å omgi seg med sine egne ting og leide umøblert. Hoffet ankom fra Sverige noen dager før henne, søkklastet med digre møbler, gardiner, tepper, skulpturer, malerier og takhøye speil. Selv kom hun etter i privat togvogn. På grensen hadde det svenske hoffet steget av, og det norske hoffet på. Også språket i hoffdagboken skiftet fra svensk til norsk idet toget passerte grensen. På Kongsvinger møtte høy og lav frem for å ta imot dronningen. Byens ølkraner var stengt, og stasjonen pyntet med æresportal. Hver sommer ble husmennene på Skinnarbøl invitert på mat hos dronningen: Tre kopper kaffe, en halv rugkake med pålegg, kringler, julekake, hvetebrød og wienerbrød. Sofie håndhilste på alle og gikk rundt ved bordene og snakket. Etter maten delte hun ut gaver: Gifte kvinner fikk varmt undertøy, mens mennene fikk en sigar hver. Fra «Dronningværelset» hadde hun utsikt til Vingersjøen og festningen. To huller i dørkarmen viser hvor husken hennes ble hengt opp.[1]

Skinnarbøl ble i 1922 solgt til kong Oscar II's gudsønn Oscar Frederik Egeberg (1888–1964), han også av Egeberg (slekt). Hans nevø, arkitekt Hans-Gabriel Finne, var ansvarlig for restaureringen av Skinnarbøl for en del år tilbake. I 2004 var det drevet av Westye Ferdinand Egeberg (født 1948) og varaordfører Pernille With Egeberg (født 1948), og sønnen Ferdinand Westye Egeberg (født 1973) var like ved å overta.[2] Da hovedbygningene er fredet av Riksantikvaren, ba de i 2007 om å slippe eiendomsskatt.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nina Rambøl: «Dronning Sofies rosa sommerslott», ukebladet Hjemmet, nr 11, 2005
  2. ^ Om dagens eiere i Bergens Tidende
  3. ^ Om eiendomsskatten i Glåmdalen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]