Société pour l’aviation et ses dérivés

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
SPAD S. VII

SPAD (Société pour l'aviation et ses dérivés) var en fransk flyprodusent, aktiv mellom 1911 og 1921. Dens SPAD S. XIII dobbeltdekker var det mest populære franske kampfly i første verdenskrig.

Deperdussin[rediger | rediger kilde]

En tidlig versjon av Deperdussin Monocoque.

Selskapet ble stiftet i 1911 som Aéroplanes Deperdussin. Dets grunnlegger, Armand Deperdussin (født 1867) hadde vært omreisende selger og kabaretsanger i Liège og Brussel før han gjorde formue i salg av silkeprodukter. Deperdussin ble fascinert av flyvning i 1908, og i 1909 etablerte han en flyfabrikk i Laon. Deperdussin var selv ikke konstruktør, men han ansatte den talentfulle ingeniør Louis Béchereau (1880-1970) som teknisk direktør. Béchereau ble deretter ansvarlig for konstruksjon av Deperdussin og SPAD fly.

Storbritannias nest eldste flygende fly, en original 1911 Deperdussin endekker i Shuttleworth-muséet

Det første Deperdussin-flyet var et mislykket canard-vinget, men det neste fly, Type A, ble en umiddelbar suksess, og førte til en rekke nært beslektede endekkere som Louis Blériots Blériot XI, og Nieuport IV. Dette var en layout som ble populær, både blant militære og sivile før første verdenskrig. Deperdussin TT ble en betydelig eksportsuksess, og 63 ble bygget på lisens av Lebedev selskapet i Russland og andre i Highgate i London av det Britiske Deperdussin Company.[1] Fra 1911 og fremover bygde Deperdussin en ny fabrikk i Grenelle i hjertet av Paris.

En Deperdussin Monocoque bevart på Musée de l 'Air et de l' Espace.

Han etablerte også fabrikker i Le Havre og Juvisy som bygde motorbåter og sjøfly, i tillegg til tre skolefly.

Selskapet har også produsert en rekke bemerkelsesverdige racerfly, inkludert det banebrytende Deperdussin Monocoque, som vant 1912 og 1913 Gordon Bennett-troféet, satte flere verdesrekorder, og var det første flyet til å overskride 200 Km/t

Den første konkurranse om Schneider-troféet ble arrangert 16. april 1913 i Monaco. Den ble vunnet av et Deperdussin sjøfly som oppnådde en gjennomsnittlig hastighet på om lag 73 Km/t. I 1913 ble Armand Deperdussin arrestert for svindel. Han hadde utviklet en dyr smak, og i tillegg til fiksing av konkurranser som for eksempel Gordon Bennett Cup, holdt han et overdådig hus. Hans bank hevdet at han finansierte dette ved svivaktig å låne fra banken ved hjelp av falske kvitteringer fra hans silkevirksomhet som sikkerhet. Han ble fengslet inntil rettssaken i 1917. Selv om det ble hevdet at han har brukt mye av pengene til å utvikle Frankrikes luftfartskompetanse ble han kjent skyldig og dømt til fem års fengsel, men som en innrømmelse for førstegangs lovovertredere ble han benådet ("sursis") og løslatt umiddelbart.[2] Deperdussin kom seg aldri fra hendelsen og begikk selvmord i 1924.

SPAD[rediger | rediger kilde]

Etter Armand Deperdussins konkurs i 1913 ble selskapet satt under administrasjon og navnet ble endret til Société Provisoire des Aéroplanes Deperdussin, det første som brukte SPAD akronym. Med Deperdussins svindel ble kontantstrøm stoppet og fremtiden for SPAD-selskapet var truet. Et konsortium ledet av Louis Blériot kjøpte selskapets eiendeler i 1913. Det nye selskapet ble omdøpt til Société Pour L ' aviation et ses Dérivés som fikk benytte SPAD akronymet.

Et SPAD flyet tar av

Béchereaus første virkelige suksess var SPAD S. VII, som lignet A. 2. Det var utviklet fra SPAD V, hvorav 268 ble bestilt, men ingen ble bygget. VII var en en-seters traktor dobbeltdekker av enkel og robust konstruksjon, drevet av den nye Hispano-Suiza vannkjølte V 8-motor. I forhold til tidligere jagerfly da SPAD VII dukket opp i 1916, virket det som et tungt fly, vanskelig å manøvrere, men piloter lærte snart å dra nytte av dets hurtighet og styrke. Om lag 3500 SPAD VII ble bygget i Frankrike, 120 i Storbritannia, og 100 i Russland under første verdenskrig, selv om mange flere var blitt bestilt fra en ny fabrikk i Jaroslavl. Disse ble bygget først etter den russiske borgerkrigen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Davilla, James M. & Arthur M. Soltan, French Aircraf of the First World War. Flying Machines Utgiver: Stratfort, Connecticut, 1997. ISBN 0-9637110-4-0

[