Slaget ved Junín

Batalla de Junín
Konflikt: Sørfelttoget, den peruanske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
Slaget ved Junín av Martín Tovar y Tovar. Kartet under viser Junín-regionens beliggenhet i Perú.
Dato 6. august 1824 Sted Pampa de Junín, Junín-regionen, Peru Resultat Seier til patriotene
Stridende parter
Partioter: Peru Gran Colombia	Rojalister: Spania Perú
Kommandanter og ledere
Simón Bolívar	José de Canterac
Styrker
1000 kavalerister og 7900 infanterister (deltok ikke i slaget)	1300 kavalerister og 2700 infanterister (deltok ikke i slaget)
Tap
148 døde og sårede	248 døde og sårede og 80 fanger

Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene 1811-1824
Bolivia Guaqui Chile Chacabuco Maipú Agüi Colombia Boyacá Venezuela Carabobo Ecuador Pichincha Perú Junín Ayacucho

Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var en mindre militær trefning under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Trefningen sto mellom rojalistene som kjempet for Spania, og patriotene som kjempet for frigjøring fra Spania. Slaget ble utkjempet 6. august 1824 på 4 100 meters høyde på høysletten Altiplano i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima. Etter at patriotene hadde omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene mot spanjolenes og rojalistenes hær som var ledet av den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, sørøst for Juninsjøen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte.

Slaget

Canterac sendte troppene sine langs østsiden av Juninsjøen for å møte patriotenes hær, bare for å oppdage at Bolivars soldater var på marsj sørover på andre siden av innsjøen. Rojalistene snudde og skyndte seg tilbake for ikke å bli avskåret fra infanteriet sitt. Bolívar så dette, og med sine 13 000 soldater iverksatte han en rask forlytning for å avskjære rojalistene. Han sendte en argentinsk kavaleriavdeling, som forsinket de Spania-tro troppene inntil resten av Bolivars styrker ankom. Den britiske generalen William Miller kjempet på patriotenes side, og han ledet kavaleriet sitt på en tilsynelatende retrett. Det spanske kavaleriet lot seg lure, og tok opp forfølgelsen. Millers ryttere snudde og gikk til motangrep og jagde forfølgerne på flukt.

Slaget ved Junín varte i omtrent én time, og det involverte nærkamp mellom kavalerister med lanser og sabler. Det var et rent kavalerislag, og ifølge øyenvitner ble ingen skytevåpen brukt. Omtrent 250 rojalister og 150 uavhengighetskjempere ble drept.

Etter seieren utstedte Simon Bolivar en proklamasjon datert Huancayo 13. august 1824:

Peruanere!..... Canteracs hær har lidd et sviende nederlag ved Junin, og har mistet en tredjedel av sine styrker og all kampmoral....

Peruanere!..... Snart vil vi besøke det Peruanske imperiets vugge og Soltempelet. På sin første dag som frigjort by vil Cusco oppleve mer glede og ære enn i inkarikets gullalder!

Betydning

Selv om dette slaget ikke kan regnes for noe særlig mer enn en mindre trefning, så hadde seieren en enorm psykologisk virkning på patriotene. Dette var deres første seier i Peru, og moralen blant soldatene ble styrket betydelig. Rojalistene måtte gjennomgå et langt og strabasiøst tilbaketog til Cusco, og mange av de trette og desillusjonerte soldatene deserterte eller byttet side og gikk over til patriotene.

Til slutt måtte den spanske visekongen i Perú, José de la Serna e Hinojosa, personlige ta kommandoen over rojalistenes hær for å prøve å gjenopprette moralen. La Serna og Canteracs rojalist-hær ble endelig beseiret i desember samme år av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho - en seier som sikret Perús selvstendighet og gjorde slutt på Spanias herredømme i Sør-Amerika.

Slagstedet i dag

I forbindelse med markeringen av 150-årsjubileet for slaget ved Junin ble minneparken Santuario histórico de Chacamarca innviet 7. august 1974. Det fredede området dekker 2 500 hektar. Et minnesmerke reist i 1996 heter «Vencedores de Junín» (norsk: «Junins seierherrer»). Stedet ble erklært for nasjonalt minnesmerke i 2000.

Bildegalleri

• 
  Minnesmerket «Vencedores de Junín» ved slagstedet Chacamarca
• 
  Uniformsmerke tildelt frigjøringssoldater som deltok i felttoget i Peru i 1823-1824
• 
  Patriotenes kommandant, Simón Antonio Bolívar, til hest, malt av Arturo Michelena
• 
  Øverstkommanderende for rojalistene (de spanske styrkene) general José de Canterac

Kilder

• About.com: The Battle of Junin (skrevet av professor Christopher W. Minster) Arkivert 23. april 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 21. april 2014